Din hverdag

I dag var det lansering av milkshaken til TikTokeren Triksepappa. Det skjedde på Stanghjørnet i Sandefjord. Det dannet seg kø utenfor kiosken allerede en time før åpning.

Den første helga i august var det den tradisjonelle Fjordfesten i Sandefjord. Dette er en musikkfestival som arrangeres i Badeparken.

Den første helga i juli, var det igjen livesending fra Tiktok-kontoen til Triksepappa. Undertegnede har vært med på flere av turene – med journalisthatten på, også denne gangen. Igjen gikk turen til gamle Dale mentalsykehus, hvor vi har vært tidligere (les om det i Hverdagsnettmagasinet nr 3/2022). Der var nemlig noe som var verdt å se nærmere på. Men at turen skulle bli så dramatisk, og at noen skulle løsne skudd – det var vi ikke forberedt på!

Anders (20) fra Sandefjord fikk fremskyndet andre dose med vaksine, som så mange andre. Han var usikker på om han skulle akseptere timen for tidspunktet passet litt dårlig, men like greit å få det overstått, tenkte han. Hadde han ant hvordan det skulle ende, hadde han kanskje tatt en annen vurdering.

Når du har lønn fra en arbeidsgiver, så opparbeider du deg rett til å få utbetalt feriepenger. Men er ikke feriepengene skattefrie da?

Nei, det er de ikke. Selv om du får de utbetalt skattefritt, så er de likevel med i det totale skattegrunnlaget ditt det året du får de utbetalt.

Tenk deg at du har en arbeidsplass i sentrum. Du bor i gåavstand til jobben, og flere av kollegaene dine går eller sykler til jobb. Alle har sine egne kontorer, og de fleste jobber med arbeidsoppgaver man liker i sitt eget tempo. Høres vel bra ut? Så en dag blir det endringer.

Jeg er ei 22 år gammel jente som fikk kjenne på voksenlivet litt for tidlig. Jeg ble mamma allerede som en 13-åring. Det var langt ifra planlagt, og jeg fant ut av det alt for sent, så en abort var ikke et alternativ for meg. Jeg kunne ha adoptert han bort, men jeg klarte ikke tanken på å gi han ifra meg, og det var heller ikke noe min mamma ville jeg skulle gjøre. Så hun sa at hvis jeg ikke klarte det, så skulle hun ta seg av han til jeg følte meg klar til å ha han selv.

Jeg er 34 år. Jeg er ikke mamma. Jeg er ikke kone. Jeg er ikke samboer. Jeg er ikke arbeidstaker. Jeg er uføretrygdet. Jeg er pasient. Jeg er tvangsinnlagt. Jeg er skribent. Jeg er blogger. Jeg er fotograf. Jeg er anmelder av bøker. Jeg er forfatter. Jeg er meg, fra innerst til ytterst. Jeg er som løken; lag på lag.

Jeg er kontraster, og slik er hverdagen min også - kontrastfylt. Jeg lever med Asperger syndrom, som er en tilstand på autismespekteret. Det gjør at noen ting er vanskelige for meg, mens andre ting er lettere for meg enn for andre tror jeg. For eksempel det å skrive. Jeg har noen super-powers, som evnen til å oppdage detaljer, og det beriker skrivearbeidet mitt.

Du som lo bak ryggen hennes og sa stille til kameratene dine “Hvordan ble hun så stygg?”. Kanskje kommenterte du overvekt. En jente eller gutt i korridoren på skolen blir sett på og snakket om. Hun er feit. Stygg. Tynn. Mørk i huden. Et ben er lengre enn det andre. Oransje hår. Kanskje fregner i tillegg? Ikke merkeklær fordi moren og faren ønsket å prioritere mat på bordet og speideren. Det fikk han bort fra mobberne. Der var ingen av de.

Stjeling forekommer i mange former i samfunnet. I vår nye digitale verden er det også blitt lettere å stjele via nett.

Jeg synes det er veldig hyggelig dersom folk liker artiklene jeg publiserer på Hverdagsnett, og spesielt når det er artikler jeg har skrevet selv. Det som ikke er så hyggelig var når jeg tilfeldigvis oppdaget at noen hadde stjålet en artikkel, og postet den på sin blogg som sin egen.

Noen vet hva ME er, noen tror eller mener at de vet, mens andre rett og slett ikke har peiling. Jeg håper at denne artikkelen kan være til hjelp.

Til dere som ikke har ME - enten dere kjenner eller ikke kjenner noen med ME: ME-pasientene forventer ikke at dere skal forstå sykdommen og hvordan man egentlig har det med denne usynlige og mystiske sykdommen - som svært mange velger å tro at ikke finnes. Denne artikkelen er skrevet med et håp om at dere skal få litt mer kunnskap om sykdommen.

Jeg har båret på en hemmelighet i lang tid. Jeg har nemlig gått ned ca 40 kg, og det helt på egen hånd. Jeg har aldri sagt noe og fortalte ingen om kalorier og trim. Nå som jeg har kommet så langt velger jeg endelig å dele dette. Folk rundt meg har selvsagt lagt merke til dette, og komplimentene sitter løst om dagen.

Jeg tok skikkelig tak i livet og jeg begynte å rusle små turer. Matatlysten ble egentlig bare borte etterhvert. Når en har mye å ta av renner kiloene fort av i begynnelsen og raske resultater ga meg blod på tann. En ting jeg ikke har gjort, det er å veie meg underveis. Det synes jeg at er noe tull, og en blir så lett opphengt i tall - og ikke minst deppa når vekta ikke viser det en ønsker.

Livet som overvektig kan være utfordrende. Det meste er tungt, vanskelig å finne klær man trives i, dårlig selvbilde, kommentarer fra både mennesker man kjenner og ikke kjenner og mye annet. Man prøver gjerne utallige slankekurer, hvor man går ned mange kilo, men legger på seg det dobbelte etter endt kur.

Noen sliter med sykdommer ved siden av som gjør at det å gå ned i vekt blir enda vanskeligere. Jeg var en av dem. Jeg hadde intrakraniell hypertensjon, som kort fortalt er høyt trykk på hjernen, fordi kroppen produserte for mye spinalvæske.

Klokken var litt over syv, men allerede hadde solen gått ned og mørket senket seg. Store, tunge regndråper falt fra himmelen. Splat, splat, splat, sa det da de traff den våte asfalten. Sokkene mine var gjennomvåte. Hadde jeg visst det kom til å regne, ville jeg kanskje valgt noe annet enn joggesko å gå med. Jeg burde jo egentlig ha visst det; det var tross alt regnsesong nå. Det fine, grønne gresset hadde for lengst blitt brunt. Bladene på trærne hadde for lengst blitt gule og falt ned. Nå lå de og druknet i vanndammer rundt omkring, sammen med meitemarken som var kommet opp fra jorden i et forsøk på å berge livet. 

Da jeg fikk spørsmålet om jeg kunne tenke meg å dele historien min her på Hverdagsnett var jeg veldig i tvil. Grunnen til tvilen er at jeg trolig har hatt flere reaksjoner på medisinene enn det som er normal. Min hensikt er ikke å skremme deg, men å vise deg min nakne historie - mine tanker og tårer rundt det å i 2010 være 31 år, kone og mor til to gutter på 2 år og 5 år, og få diagnosen brystkreft i begge brystene.

Jeg ser ut av vinduet og vet at jeg kan ikke delta i verden der ute nå. Hele systemet i bippehue mitt sier fra: Nå roer du ned, Helene, og så gjør du ingenting. Følelsene sier fra med tristhet, og kroppen med tyngde. Jeg som tenkte å løpe rundt i huset og gjøre husarbeid i dag, lar det ligge.

Ut fra svarene i julekalenderen har jeg satt sammen en liten statistikk, så her er den typiske brukeren av Hverdagsnett :)

Inspirert av en diskusjon på Facebook hvor det var full forvirring om hva som var hva når det gjelder navn, ville jeg lage en artikkel som gir en oversikt over dette.

Navn deles inn i fornavn, mellomnavn og etternavn. I følge loven skal alle ha fornavn og etternavn. I tillegg kan man ha mellomnavn. Navneskikkene varierer i ulike kulturer, men i Norge må vi forholde oss til lov av 7. juni 2002 nr. 19 om personnavn (navneloven).

Snart er det markering av en dag som gjelder alle.

Fordi vi alle tenker og føler, fordi vi alle møter sorger og gleder gjennom livet. Verdensdagen for psykisk helse er den 10.oktober, og årets tema er «Noe å glede seg over», et tema som de aller fleste har behov for iblant.

Den gang jeg var ung, fantes ikke ordet Sugerdaddy, men selvfølgelig fantes de den gangen også. Rike menn som "kjøpte" seg selskap, enten det var snakk for en kveld, en natt, eller et lengre forhold. Som ei ung og litt rotløs jente, så hendte det selvfølgelig at man fikk tilbud. 

Galante menn som gjerne ville spandere, og som ofte virket å bli enda mer trigget av min motvilje mot å bli spandert på, at jeg knapt lot dem gi meg et glass vin, med mindre jeg fikk betale det neste. Noen av dem hyggelige og single menn, med mer eller mindre seriøse hensikter. Mange av dem eldre og / eller gifte menn som likte utfordringer, og som var vant til at det meste lot seg kjøpe for penger.

Dette er ikke ment som en betroelse av typen, jeg har problem med dataspill, men som informasjon om at vi faktisk er en del voksne, som koser oss med ulike onlinespill på kveldstid. For orden skyld, jeg snakker ikke om FaceBook spill av typen Bejeweld.

Med meg begynte det med små barn som la seg kl 19-20 om kvelden, og en mann i utenriksfart. Muligheten for å være sosial på kveldstid var sterkt begrenset, og det å gå ut av huset bydde på så mye logistikk, at jeg ikke orket. I tillegg er jeg hønemor, og ønsket å være hjemme med barna.

Det var søndag kveld. Jeg hadde stirret på snøen som så lett falt på bakken i sikkert en time. Det så fint ut. Jeg var urolig så jeg fikk mast meg til en luftetur. En av pleierne var med meg. Vi gikk runder rundt sykehuset. Lufta var skarp og ren. Jeg pustet inn luft som om jeg ikke hadde mer oksygen i lungene mine og trengte påfyll. Selv om jeg ikke var spesielt glad i sykehusområdet måtte jeg innrømme for meg selv at det var spesielt fint denne kvelden her.

Det gikk en mann forbi. En fremmed mann. Jeg la merke til at han hadde briller. Jeg snudde meg etter han. Han snakket til meg. Jeg var helt sikker på at jeg hørte noe. Han hadde en viktig beskjed til meg. Jeg var overbevist.

20. juli var det Handelens Dag her i Sandefjord. Contrast Ink Tattoo, som er en tatoverings-/piercingbutikk her i byen, hadde i denne anledning bl.a. halv pris på piercing. Det ville husets datter benytte seg av, og det ga meg anledningen - noe motvillig - til å bli med å undersøke hvordan man egentlig utfører en bodypiercing.

I dag har jeg et sterkt gjesteinnlegg fra Stepappahjerte.

I barnehagen leker de jevnaldrende jentene med hverandre, man kan se smilene, høre latteren og føle gleden de har i seg der de hopper rundt i sølepyttene. Fire av jentene har vært bestevenner siden de startet i barnehagen, de lever et bekymringsfullt liv der det eneste de trenger å tenke på er hvilken lek de skal leke i dag. Helt til en sen novemberdag i 2015, dette er dagen da hele livet til en av disse jentene skulle forandre seg.

For et par dager siden var jeg på flyplassen i Ålesund. Jeg kjøpte en kaffe i kiosken. Jeg la merke til at kaffen var brunfarget og grumsete - en slik brunfarge som kaffe ikke skal ha. Kaffe skal være brunsort. Denne var for lys. Jeg tok den likevel med til betaling, men bemerket til dama i disken "jeg synes den ser grumsete ut". Hun svarte "neida, den skal være slik". Jeg slo meg ikke helt til ro med dette svaret. Jeg betalte likevel for kaffen og tok den med meg til venteområdet.

Fengslet i eget hjem. For mange blir ikke sommeren kos og hygge utendørs. Pollenallergi kan bli skikkelig ille for de som rammes hardest. Rask behandling er viktig. Her er ti tips for et lettere møte med pollenallergi.

Jeg våkner opp på hotellrommet, klokken er 8 om morgenen. I dag er dagen jeg skal inn i Arendal fengsel. Nervene føles som hos en skadet junkie med tanke på hvilke forventinger jeg har.

Klokken 10, to timer etter at jeg våknet står jeg ved inngangspartiet og ser en fengselvakt i øynene. Der lukker døren seg opp, og en steingang med steintrapp opp til andre etasje er mitt siste syn på frihet.

Trodde du virkelig en fraværsgrense skulle fremme oppmøte på skolen? Trodde du at den kun rammer de menneskene som skulker skolen? Du tok rett og slett feil.

Ungdommer trenger mat for å klare å konsentrere seg i timene. Når man ikke klarer å konsentrere seg i timene, fører det til dårlige karakterer. Spesielt for oss ungdommer som er i den viktigste perioden i livet. Vi går på videregående skole, skolen som åpner døra for videre utdanning.