Byhuset i Sandefjord er et gratis lavterskeltilbud som tilbyr mat, enkelte aktiviter og sosialt fellesskap for rusavhengige.

Det er onsdag formiddag, og det regner når jeg besøker Byhuset for å ta en prat med driftsleder Trine Danielsen og frivillig Mary Ann Grytten. Norge har besøk av stormen Hans som herjer rundt dørene, men inne hos Byhuset, er det varmt og tørt. Der blir jeg møtt av fem blide damer. Stemningen er hyggelig, og de småprater mens de gjør alt klart. I dag er det pølsegryte og skinkepai som står på menyen. I tillegg serveres det snitter og matpakker.

– Vi får ofte tilbakemelding om hvor takknemlige de som benytter tjenestene er, og at de setter uendelig stor pris på at noen stiller opp frivillig for å drifte tilbudet, forteller Trine.

Byhuset holder åpent hver mandag til fredag mellom klokka 11 og 13. Rett før klokka slår 11 er maten klar, og står innbydende på bordet som en buffé. Det tar ikke lang tid før brukerne, eller gjestene som de også kalles begynner å strømme inn døra.

De frivillige server varmmaten, mens de småprater med dem som vil snakke. Det er ikke alle som er like pratsomme. Denne dagen er det en som har satt seg alene. Da en annen bruker tar kontakt med vedkommende, blir det litt hissig stemning, men det roer seg veldig raskt.

– Stemningen oppleves vanligvis som rolig og harmonisk, men akkurat som i andre miljøer, hender det at det «går en kule varmt». Brukerne står opp for hverandre, og også for de frivillige, sier Trine.

Overskuddsmat og støtteordninger

Trine forteller at mat er spesielt viktig for de rusavhengige. Det er som regel ikke mat som er deres første prioritet. For at kroppen skal tåle rusen, er den avhengig av næringsrik, og mest mulig hjemmelaget mat. Det er med på å forhindre overdoser og andre helsemessige problemer.

– I ryggen har vi mange sponsorer. Kommunen stiller med gratis lokale, min stilling som driftsleder, samt en ruskonsulent som er til stede i åpningstiden, sier hun.

Driften ellers er basert på sponsormidler og støtte.

– Maten vi serverer er overskuddsmat som vi henter hos lokale matbutikker, forteller Trine. I tillegg henter vi mat hos Matsentralen i Larvik, som får overskuddsmat fra de store engrosfirmaene. Der kan foreninger/organisasjoner hente mat en gang uka, forklarer hun.

– Det hender vi får gaver, og så søker vi midler fra ulike støttesteder. Dette er med og supplerer, slik at vi kan gi brukerne fullverdige måltider, utdyper hun.

Trine forteller at den ekstra støtten gjør at de kan gjøre hyggelige ting utover det å servere mat. Omtrent en gang i måneden får brukerne tilbud om å bli med på aktiviteter som kino, bowling eller gokart. På fine vinterdager drar de kanskje til Kongsberg for å stå på ski. På sommeren arrangeres en sommerfest med konsert.

Ønsker å gjøre noe for rusmisbrukere

Mary Ann Grytten (64) jobber frivillig med å gi rusavhengige en bedre hverdag. Det har hun holdt på med siden april.

Mary Ann jobbet mange år som førskolelærer i Sandefjord. I fjor gikk hun av med AFP. Hun hadde fundert på om det ville bli kjedelig "å bare gå hjemme", og hadde derfor bestemt seg for at hun skulle melde seg som frivillig. Siden hun har hatt nær relasjon til flere rusmisbrukere i oppveksten, var det nettopp denne gruppen hun ville gjøre noe for. Da en annonse fra Byhuset dukket opp, var hun ikke sen med å ta kontakt. Det har hun ikke angret på. Hun gleder seg til hver onsdag når hun har fast vaktdag.

– Det er ikke bare det at brukerne er veldig hyggelig, men også miljøet blant de frivillige er veldig godt, forklarer hun, og sier at her kommer hun nok til å bli.

Mary Ann kjenner på en stor takknemlighet fra brukerne, og hun føler hun får masse igjen for tiden hun investerer.

– Det er så tydelig at de setter stor pris på det vi gjør, og at dem trenger oss. Det får vi høre hver dag. Kanskje vi gjør en liten forskjell for dem. Og det gjør også meg veldig godt, sier hun.

Mary Ann synes det er veldig hyggelig å slå av en prat med dem. Det føler hun at går begge veier. En annen frivillig, Rigmor Heum, skyter inn at en av de første gangene hun var der, var det en av brukerne som uttrykte stor takknemlighet, og kalte de frivillige for engler.

Er her for å se på damene

Steinar (76) er som vanlig innom. Han bruker ikke narkotika, men går ikke av veien for å ta seg en dram eller to. Steinar forteller at han begynte å møte opp her, da datteren døde for noen år siden. Han synes det er et veldig fint tilbud hvor man kan få mat, og sosialt samvær.

– Og så kan man kikke på damene, sier han og ler.

Steinar forteller at hans store lidenskap er å ta bilder, men er tydelig på at han bare er amatør. Han tar kun bilder «på den gammeldagse måten» med filmrull i kamera. I dag har han med seg fem bilder som han henger opp på veggen i lokalet. Steinar forteller at han trives best bak kameraet, og vil ikke være med på bilde til artikkel.

– Da ser jeg hvor forferdelig jeg ser ut, sier han og ler.

Det gode samholdet blant brukerne kommer nå tydelig fram. Flere av brukerne kommer straks for å beundre bildene, og hjelper han med å henge de opp.

Bli frivillig

Du trenger ingen utdanning eller spesielle egenskaper for å bli frivillig hos Byhuset, men noen forventninger kreves. Stedet skal være helt fritt for moralprekener.

– Det at du klarer å se mennesket bak rusen er viktig. Rusmisbrukerne skal bli møtt som likeverdige mennesker, sier Trine.

Blant de frivillige finner du pensjonister, folk som trenger arbeidserfaring, eller er mellom to jobber blant de frivillige. Det hender også det er langtidssykemeldte som vil prøve seg på nytt i jobb. Fellesnevneren er at alle de frivillige er omsorgspersoner, forklarer hun.

– Og så bør de nok ha litt empati, og like å prate, supplerer Mary Ann, for man må jo også være litt sosial med dem man jobber med. Man er tross alt tett på hverandre i 4-5 timer.

Målet deres er å ha 3-4 frivillige til stede hver av åpningsdagene. Totalt har de i dag 24 frivillige i stallen hos Byhuset, men det er alltid rom for flere.

– Ta kontakt med meg, om du ønsker å bidra, sier Trine.

Når du jobber som frivillig får du mange sosiale goder. Du får sosialt samvær og gode «kollegaer». De frivillige hos Byhuset får være med på julebord og andre sosiale aktiviteter. I fremtiden ligger planer om faglige temakvelder. Trines inntrykk er at de frivillige har en givende hverdag.

– Ikke minst sitter man som frivillig igjen med en følelse av å gjøre noe godt for andre, mener Trine.

Brukerne viser tydelig at de setter pris på tilbudet, og at de vet at de som jobber der gjør dette frivillig på egen fritid, og uten lønn, avslutter hun.