Tildeles Ingar Johnsrud for sin “Patrioter” (Aschehoug forlag)

Pressemelding, 15.02.2024

Det er en sann glede, på vegne av juryen, sier Simen Ingemundsen,  å meddele at årets vinner av den prestisjetunge “Sølvkniven”, den syvende i rekken, er Ingar Johnsrud. Aschehoug-forfatteren får prisen for sin skremmende, politiske, realistiske og smarte terrorhistorie “Patrioter”.

Juryen begrunnelse:
"Johnsrud debuterte i 2015 med thrilleren “Wienerbrorskapet” (Aschehoug forlag), og har siden den gang utviklet seg betraktelig med sine nyskapende, kloke og mesterlige påfunn.

Juryen ser tydelig utvikling i Johnsruds forfatterskap som gjør han verdig prisen, og boken han får “Sølvkniven” for har et temposkift av de sjeldne i norsk krimlitteratur og en bankende nerve gjør det til en fryd å fordøye. Det er ubegripelig at noen kan skrive så bra. Her får han leserne til virkelig å kjenne på det, for her øker pulsen med sidene.

“Patrioter” er en underholdende og konspiratorisk spenningshistorie på internasjonalt nivå, på høyde med blant andre Lee Child og Tom Clancy. Den inneholder ikke et eneste dødpunkt. Med vinnerboken holder han et skyhøyt nivå, og leverer noe av det mest troverdigste innen norsk thrillersjanger dette tiåret.

Det har ikke vært enkelt å plukke en vinner blant årets seks nominerte, men vi føler at Johnsruds thriller skiller seg ut. Vi betrakter Johnsrud som en av Norges beste forfattere, og er meget imponert. Juryen håper prisen vil bidra til videreutvikling av hans forfatterskap. Det trengs slike forfattere som Johnsrud på den norske krim/thriller himmelen."

I år var Jørgen Jæger, Geir Tangen, Ingar Johnsrud, Ulrik Høisæther, Samuel Bjørk og Ørjan N. Karlsen nominert til prisen. Troféet skal forestille en blodpøl etter et mord, med kniv festet på åstedet. “Sølvkniven” er designet av Simen Ingemundsen og laget/utformet i år av smedfagselevene ved Odda videregående skole.

Juryen består dette året av juryleder Simen Ingemundsen, Henning Sviland, Kjell Magne Gjøsæther og Astrid T. R. Skjeggerud.

Fra tidligere av har følgende forfattere fått prisen
2018: Lars Helle for "Ingenting å skamme seg over", utgitt på Wigestrand forlag (2017)
2019: Kurt Aust og Kin Wessel for "Udyr", utgitt på Aschehoug forlag (2018)
2020: Agnes Lovise Matre for "Iskald", utgitt på Gyldendal forlag (2019)
2021: Frode Eie Larsen for "Så ble det kaldt", utgitt på Liv forlag (2020)
2022: Anne Holt for "Det ellevte manus", utgitt på Gyldendal forlag (2021)
2023: Myriam H. Bjerkli for "Grønnøyd monster", utgitt på Bonnier norske forlag (2022)

Gratulerer med “Sølvkniven 2024” til Ingar Johnsrud og Aschehoug forlag.

Foto: Agnete Brun

01. august 2023

"Kjærlighetssvindel" er den sjette boka i serien om politilederen Wilma Lind, men det er ikke det viktigste. Boka handler blant annet om innbrudd i hjertet, en forholdsvis ny og dessverre utbredt form for organisert kriminalitet som rammer i særlig grad kvinner, men også menn.

I "Kjærlighetssvindel" er det 50-åringen Lillian som opplever dette innbruddet i følelseslivet, når hun etter overtalelser går med på å legge ut en profil på dating-appen Elite-singles. En dag dukker kyprioteren Nikos opp på hennes facebookprofil, og spør om de skal være venner. Lillian forelsker seg i Nikos, som på sin side ikke sparer på komplimentene. Lillian drømmer om giftemål, hevn overfor ex-mannen Leo som forlot henne, og misunnelige blikk i den lille sørlandsperlen Risør, der hun drømmer å gå hånd i hånd med sin kjæreste.

Er Lillian en karikatur? Er hun naiv? Dum? Sånt skjer ikke?

Hanne Kristin Rohde var i seks år en av ekspertene i panelet i det populære programmet Åsted Norge på TV2. Hun forteller at etter at de presenterte en sak med kjærlighetssvindel, strømmet det på med brev fra både ofre og fortvilede pårørende. «Vi forsto at dette ikke var et enkelt-tilfelle, og at det satt profesjonelle organiserte i Afrika og forfalsket bankdokumenter og andre offentlige papirer i hensikt å påvirke forelskede kvinner (eller menn) til å utbetale penger», forteller hun til Hverdagsnettmagasinet.

«Ikke sjelden har offeret pantsatt hus og hjem, og endt opp med å måtte selge barndomshjem eller drømmehuset etter å ha utbetalt alt til sin hjertets utkårede. Dette handler ikke bare om å bli lurt, men det handler vel så mye om å bli avhengig av forelskelsen, understreker forfatteren. Det blir som dop!

Og det er nettopp det karakteren Lillian opplever. Hun forelsker seg også i selve forelskelsen, de hotte meldingene, kompliment-ene og drømmene. Og med forelskelsen forsvinner realitetsorienteringen. Heldigvis er Lillian en kløpper på å snu hindringer til muligheter, også den dagen hun blir tvunget til å innse at hun er kjærlighetssvindlet.

Boka er en lun mysterieroman uten voldsscener eller thrillersekvenser. Dog kan avsløres at det ikke bare er kjærlighetssvindelen som må oppklares, men også et drap. Her skal det selvsagt ikke avsløres hvilken forbindelse drapet har til kjærlighetssvindelen, men såpass kan røpes at i denne lille kystbyen, der kniplingsgardinene blafrer i sommervinden og rosene dufter langs hvitmalte vegger, er det flere som blir sveket.

«Livet er sjelden så rosenrødt som det vi mennesker tidvis presenterer på sosiale medier», understreker forfatteren som attpå fletter inn en episode hun selv har opplevd i sin egen tid i politiet: En Kriposrapport ble hemmeligholdt og oppbevart i en safe, og hun selv ble forledet til å feilinformere media. I boka er det Bjarne Larsen, Wilmas nestkommanderende, som er lurt i det samme uføret, med klare henvisninger til drapsforsøk-et på William Nygaard i 1993. I det hele tatt bedyrer hun at boka er godt forankret i både fiksjon og virkelighet.

Og er det egentlig slik at det er mange konflikter internt i politiet, slik Wilma og Bjarne opplever? «Ansatte i politiet er et utsnitt av befolkningen» sier Rohde og etterlater ingen tvil om at virkeligheten overgår fiksjonen også hva gjelder interne konflikter i etaten.

«Jeg håper at mange vil lese boka», avslutter hun. «Ikke bare fordi det er en forfatters drøm. Men om jeg ved min bok "Kjærlighetssvindel" kan redde eller hjelpe mennesker fra å få hjertet sitt trampet på, da har jeg ikke skrevet forgjeves.»

01. juli 2023

Tittelen er «Din vilje skje» og den handler om Marian som vokste opp i et hjem med karismatisk kristendom bestående av nådegaver som tungetale, profetier og helbredelse ved bønn. Boken er basert på samtaler med Marian som i ung alder ble dratt inn i et pinsekarismatisk miljø mot sin vilje. Den forteller om radikalisering og konspirasjonsteorier i enkelte lukkede menigheter, hva det som i utgangspunktet kan ha vært gode intensjoner gjorde med et barnesinn.

«Endringene kom gradvis, nesten umerkelig. Som det at ordet synd ble en del av dagligtalen hjemme. Jeg syntes det var vanskelig å vite hva som var synd, å navigere mellom riktig og galt. Det kunne endre seg fra en dag til en annen.»

Hverdagen til Marian besto etter hvert av vekkelsesmøter, dommedagsprofetier, fysiske avstraffelser, tungetale og demonutdrivelser. Hun brukte all sin energi på å overleve.

«Som barn hadde jeg drømt om å bli en stjerne. Stå på en scene og spille, synge, danse. Det året jeg fylte femten ville jeg dø. Lukke øynene og bli borte. Bli i ett med universet. Det var mitt eneste ønske.»

I boken fortelles det om hvordan det var i menighetene tilbake i tid, og hvordan det er i dag, om predikanter som innprenter i menigheten at korona-vaksinen er en giftsprøyte og sammenligner den med dyrets merke, at de som lar seg vaksinere havner i helvete.

«For mange mennesker er dette virkelighet, for dem handler det om liv og død», sier Harsem. «Pastorer og predikanter er også influensere. En ting er hva de formidler innad i menigheten, noe annet er hvordan mottakerne tar imot budskapet og formidler det videre til egne barn.»

«Jeg orket ikke å høre om at noen skulle pines. Ikke engang de onde. Det var så nådeløst. Jeg forsøkte å tenke på noe annet mens pappa leste, prøvde å stenge ute bildene jeg fikk i hodet. I stedet tenkte jeg på Donald Duck eller på mormor. Noe eller noen som ikke gjorde meg så redd.»

Familien til Marian skulle ikke tilhøre verdsligheten. Barna skulle ikke ha utdannelse, de skulle tilhøre Gud, ikke verden. For Marian resulterte oppveksten i angst og traumer og år med spiseforstyrrelser og rus.

«Jeg var for ung til å ta lappen, men kjørte likevel. Speedometeret viste hundre og førti, hundre og femti, hundre og seksti. Vi kjørte til Oslo i storefri, til Slottsparken og kjøpte hasj.»

Nestekjærlighet fant hun blant såkalt verdslige mennesker og ikke i menighetsmiljøet. Hun fikk venner for livet og til slutt et godt liv etter mange år i terapi.

Anne-Britt Harsem har tidligere skrevet blant annet Alvdal-trilogien, «Den mørke hemmeligheten i Tysfjord», om overgrepssaken i det samiske miljøet, og «Naboene. 22. juli og tiden etter». Harsem gir ut bøker på Cappelen Damm. Bøkene hennes er tilgjengelig i alle format. Hun er allerede i gang med en ny bok.

01. mai 2023

Ellen G. Simensen (47) er født og oppvokst på Ringerike. Hun jobber som universitetslektor på masteren i karriereveiledning ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun har holdt flere skrivekurs for ungdom og voksne og vært programleder i podkasten "Helt kriminelt".

Debutboka "Tro meg når jeg lyver" (2020) er utgitt i Sverige og Frankrike. Den ble også nominert til Maurits Hansen, Nytt blod-prisen.

"Den navnløse arven" er en psykologisk thriller og en oppfølger av debutboka "Tro meg når jeg lyver" som kom i 2020. Lars Lukassen dras denne gangen inn i en etterforskning som skal vise seg å ha dype forgreininger i Norges sæddonorsystem og menneskers liv og relasjoner – men også i Lars Lukassens egen livshistorie, og søken etter sin far.

Handlingen starter en junikveld i år 2000 hvor en ungdomsgjeng samles ved et tjern utenfor byen for å feire overgangen til videregående skole. Stemningen er høy, men neste morgen snus gleden. En jente er utsatt for en voldtekt, og hevnen hennes ender i en nådeløs tragedie for flere av ungdommene. En hendelse som skal prege dem alle inn i voksenlivet. 16 år senere, blir en lege ved en fertiltetsklinikk på Ringerike, brutalt myrdet. Etterforsker Lars Lukassen blir satt på saken, og gradvis avdekkes et sæddonorsystem fra 80-tallet der hemmelighold, anonymisering og skjulte handlinger ikke ønsker dagens lys.

Jeg ble inspirert til å skrive denne krimromanen etter at jeg i 2021 kom over en nyhetssak i mediene. Øystein Tandberg, nå leder av foreningen Donorunnfangede i Norge (DUIN), oppdaget via en DNA-test til MyHeritage at han hadde et tosifret antall halvsøsken. Han var unnfanget ved anonym sæddonor på 80- tallet.

Jeg begynte å undre meg over hvordan man kunne ha så mange halvsøsken og hvordan systemet for å få sæddonasjon hadde foregått for å få slike resultater.

Etter å ha gjort en del research forstod jeg at her hadde det vært et uregulert system, der legestanden kunne håndtere dette slik de ville uten at noen stilte spørsmål ved systemet de praktiserte. Legene holdt ikke oversikt over hvor mange barn som ble til per donor. Tvert imot ble man oppmuntret til å være sæddonor dersom legene så at man var en som fikk mange avkom. Foreldre ble sterkt oppfordret til å være tause om hvordan barna ble til, og de signerte taushetserklæringer. Med andre ord ingen skulle få vite om familiens hemmelighet. Aller minst barna.

Sæddonasjon var den gangen ferskvare, og det er donorer i dag som har stått frem og fortalt at de har gitt donasjoner to ganger i uka over en tiårsperiode. Det kan bli en god del barn av det. For det er vel slik, at jo flere ukjente søsken man har, desto større blir sjansen for at man kan møtes – uten å vite at man faktisk er søsken. Hvilke konsekvenser kan det få? Og hvordan oppleves det å få det du trodde var ditt biologiske opphav revet bort under føttene dine?

I dag er DNA alle manns eie. Det kan ikke legene ha tatt høyde for da de for over 30 år siden praktiserte det anonymiserte og taushetsbelagte systemet. Her var det duket for en krimhistorie som du kan lese om i Den navnløse arven.
En ting er sikkert: en DNA-test har potensiale til å forandre ditt liv – og andres.

Foto: Lina Hindrum