Tittelen er «Din vilje skje» og den handler om Marian som vokste opp i et hjem med karismatisk kristendom bestående av nådegaver som tungetale, profetier og helbredelse ved bønn. Boken er basert på samtaler med Marian som i ung alder ble dratt inn i et pinsekarismatisk miljø mot sin vilje. Den forteller om radikalisering og konspirasjonsteorier i enkelte lukkede menigheter, hva det som i utgangspunktet kan ha vært gode intensjoner gjorde med et barnesinn.
«Endringene kom gradvis, nesten umerkelig. Som det at ordet synd ble en del av dagligtalen hjemme. Jeg syntes det var vanskelig å vite hva som var synd, å navigere mellom riktig og galt. Det kunne endre seg fra en dag til en annen.»
Hverdagen til Marian besto etter hvert av vekkelsesmøter, dommedagsprofetier, fysiske avstraffelser, tungetale og demonutdrivelser. Hun brukte all sin energi på å overleve.
«Som barn hadde jeg drømt om å bli en stjerne. Stå på en scene og spille, synge, danse. Det året jeg fylte femten ville jeg dø. Lukke øynene og bli borte. Bli i ett med universet. Det var mitt eneste ønske.»
I boken fortelles det om hvordan det var i menighetene tilbake i tid, og hvordan det er i dag, om predikanter som innprenter i menigheten at korona-vaksinen er en giftsprøyte og sammenligner den med dyrets merke, at de som lar seg vaksinere havner i helvete.
«For mange mennesker er dette virkelighet, for dem handler det om liv og død», sier Harsem. «Pastorer og predikanter er også influensere. En ting er hva de formidler innad i menigheten, noe annet er hvordan mottakerne tar imot budskapet og formidler det videre til egne barn.»
«Jeg orket ikke å høre om at noen skulle pines. Ikke engang de onde. Det var så nådeløst. Jeg forsøkte å tenke på noe annet mens pappa leste, prøvde å stenge ute bildene jeg fikk i hodet. I stedet tenkte jeg på Donald Duck eller på mormor. Noe eller noen som ikke gjorde meg så redd.»
Familien til Marian skulle ikke tilhøre verdsligheten. Barna skulle ikke ha utdannelse, de skulle tilhøre Gud, ikke verden. For Marian resulterte oppveksten i angst og traumer og år med spiseforstyrrelser og rus.
«Jeg var for ung til å ta lappen, men kjørte likevel. Speedometeret viste hundre og førti, hundre og femti, hundre og seksti. Vi kjørte til Oslo i storefri, til Slottsparken og kjøpte hasj.»
Nestekjærlighet fant hun blant såkalt verdslige mennesker og ikke i menighetsmiljøet. Hun fikk venner for livet og til slutt et godt liv etter mange år i terapi.
Anne-Britt Harsem har tidligere skrevet blant annet Alvdal-trilogien, «Den mørke hemmeligheten i Tysfjord», om overgrepssaken i det samiske miljøet, og «Naboene. 22. juli og tiden etter». Harsem gir ut bøker på Cappelen Damm. Bøkene hennes er tilgjengelig i alle format. Hun er allerede i gang med en ny bok.
