Dra til Helvete...

  • Anne Lise Johannessen

Ja, det gjorde bokstavelig talt vi på denne turen.

Denne artikkelen er skrevet for Hverdagsnettmagasinet

Selv om det så smått åpnes for utenlandsreiser, er det ifølge NRK 46 prosent som fortsatt vil bruke Norge som ferieland, og det forstår jeg godt! Det er så mange fine plasser i Norge. Vi valgte derfor å dra på en ukes biltur i Norge.

Første mål på turen vår var Røros. Der har vi aldri vært før. Røros er mest kjent som en gruveby, men har mye mer å by på. Stedet har rykte på seg for å være et levende museum med fine trebygninger, og god kortreist mat. Når Røros i tillegg står på UNESCO verdensarvssted, så var det på tide å endelig dra dit.

Etter 6-7 timer var vi endelig framme. Vi tok ikke den raskeste veien, da NAF's bok om Norges beste omveier, anbefalte ruten via Trysil. Siden vi heller aldri har vært der, og Fred Are nettopp har lest boka Grenselosene av Hege Kofstad, så valgte vi å kjøre den veien. Vi gjorde et kort stopp i Trysil for å spise, og se litt på stedet. Trysil er et lite sted som er kjent for sin vinteraktvitet.

Røros er et populært feriemål. Det er mange som har hytte her, eller som overnatter i byen. Da vi kom fram, dro vi direkte til Vertshuset. hvor vi hadde bestilt rom for 3 netter. Det viste seg å være et sjarmerende sted, som dessuten er en del av De Historiske Hotel og Spisesteder. På Vertshuset var det fint å bo! Jeg er glad for at vi valgte akkurat det stedet, som jeg mener at var det beste overnattingsstedet i den lille byen. Vertshuset ligger sentralt midt i handlegata. Rommet var stort og fint, og de hadde en stor parkeringsplass. En god frokost var inkludert i romprisen. Middagen var også helt nydelig. I følge de ansatte var det mindre folk enn vanlig på Røros nå pga Covid. De har vanligvis mange utenlandske turister som ikke kan komme nå. Normalt sett har Vertshuset hundre disponible rom, nå har de kun lov til å leie ut halvparten av rommene.

Det er mye fint å se i Røros. Det føltes faktisk som å gå rundt på Maihaugen eller noe. Mange fine trebygninger. Vi var innom Sleggeveien, slagghaugene, Smelthytta og Olavsgruva - og selvfølgelig flere av de hyggelige butikkene. Middag spiste vi på Amore Ristorante, Vertshuset og Kaffestuggu. Vi var også innom Amneus Boghandel. Intervju med denne bokhandelen kommer i en senere utgave.


I Kompani Lauritzens fotspor

Men alt tar slutt. Fra Røros dro vi videre til Åndalsnes for å gå i Kompani Lauritzens fotspor. Kjøreturen fra Røros tok 4-5 timer.

Åndalsnes er en liten by med rundt 3000 innbyggere. Hovedattraksjonene er fjellene, Tinde-museet, Gondolen, Trollstigen og Trollveggen.

Vel framme i Åndalsnes, sjekket vi inn på Grand Hotell. Dette hotellet ligger ved foten av Romsdals-eggen. Rommet vi fikk lå i tredje etasje, og hadde utsikt mot Romsdalsgondolen.

På forhånd hadde vi blitt advart mot at det nå om dagen var veldig mange turister i Åndalsnes, som ville medføre lange køer og at hotellene var fulle, både pga Covid, men enda mer sannsynlig fordi Tv2-programmet Kompani Lauritzen ble spilt inn her. Vi hadde imidlertid ingen problemer med å få hotellrom, og ikke var det spesielt lange køer heller. Kanskje vi hadde flaks?

I Åndalsnes kan man gå opp til utsiktspunktet Rampestreken (537 m.o.h.), slik deltakerne i Kompani Lauritzen gjorde. Denne turen opp Romdalstrappa har blitt veldig populær, og estimert tidsbruk er ca 2 timer. Veien er godt tilrettelagt – men man kan også «jukse litt» og ta Gondolbanen helt opp (708 moh) enten begge veier, eller kun den ene. Vi tok gondolen begge veier, og ruslet litt videre oppover derfra. Stedet byr på fantastisk utsikt, og er å anbefale. Et alternativ er Litlefjellet (790 m.o.h.). Dette er en lettere tur som er mer familievennlig enn Romdalstrappa. Vi sjekket ikke ut det.

I Åndalsnes var vi uheldige og kom til en bil med helt flatt batteri. Heldigvis for oss, så hadde NH Bilveksted et splitter nytt batteri på lager, og skiftet det for oss på et blunk.

Etter to netter og mange opplevelser rikere gikk turen videre til Lom. Vi kjørte fylkesvei 63. Dette er en del av den Nasjonale turistveg som fører til Geiranger. Langs veien ligger Trollstigen. Det er en meget godt besøkt turistvei som går langs bratte fjellsider. Underveis er det flere anbefalte stoppesteder med  storslagen utsikt.

Geirangerfjorden er flott, men siden vi har vært der før - var ikke det prioritert nå. På vei opp fra Geiranger kommer vi til Ørnesvingen, hvor det igjen er en flott utsikt, denne gangen utover Geirangerfjorden med stupbratte fjellsider og fosser.

Vi tok en liten avstikker opp til Dalsnibba. Dette er et fjell som ligger 1 476 meter over havet. Fantastisk utsikt også her. På vei ned var det noen ungdommer som skatet. Absolutt ikke noe for nybegynnere, veien er bratt og svingete, og kan være farlig.

Vårt neste stopp var Lom, hvor vi bodde en natt på Nordal Turistsenter. Lom er en fjelllandsby som ligger i Gudbrandsdalen. Her finner du syv av de ti høyeste fjellene i Norge, blant dem Galdhøpiggen som er Norges høyeste fjell. Her er også stedet Flåklypa som ga Aukrust inspirasjon til den kjente filmen med samme navn. I Lom ligger dessuten Lom stavkirke som er fra 1100-tallet.

Det er flere forfattere som kommer fra Lom. Den mest kjente er nok Knut Hamsun. Også krimforfatter Vigdis Kroken er fra Lom. Det kommer et intervju med henne i et senere nummer.

Før vi fortsatte videre på turen vår, var vi innom og handlet de mye omtalte kanelsnurrene, bollene samt et brød fra bakeriet i Lom. Til tross for 30 min kø for å komme inn på bakeriet var det vel verdt ventetiden og en deilig lunsj å ha på bilturen videre til Lillehammer.


Dra til Helvete...

Ja, det gjorde bokstavelig talt vi på denne turen. Helvete er navnet på noen store jettegryter som ligger i Helvete naturpark i Gausdal kommune.

Neste stopp på turen vår var nemlig Lillehammer. Vi valgte å ta raskeste vei via E6, noe som var i underkant av 3 timer. Langs veien stoppet vi i Valldal, som er kjent for sine gode jordbær. Da vi kom fram til Lille hammer, sjekket vi inn på Scandic Hotell Victoria. Det lå midt i handlegata. Lillehammer var oversvømt av turister, og vi måtte sitte over en time i resepsjonen og vente på rommet vårt som ikke var klart.

Lillehammer er en sjarmerende by med en hyggelig gågate. For de shoppingglade er det mye å velge mellom.

Vi har vært i Lillehammer mange ganger før, så denne gangen ble hverken Hunderfossen, Lilleputthammer, OL-anlegget eller Mai-haugen prioritert.

Isteden kjørte vi nordover FV255, langs Bjørnsonsvegen. Vi gjorde et stopp på Aulestad hvor man finner hjemmet til Bjørnstjerne Bjørnson. Bygningene var godt tatt vare på, og man kunne se inn i mange av rommene. Dessuten var det en interessant utstilling på låven. På nabogården bor fortsatt tipp-oldebarnet til Bjørnstjerne og Karoline.

Etter en stund kom vi fram til Helvete. Her ligger nord-Europas største jettegryter. De er opptil 50 meter dype og 20–30 meter brede. Det går vei helt ned, og dit måtte selvfølgelig vi! Jeg skjønte fort at formen ikke var som da jeg var her som 10-åring, og jeg var nok ikke helt forberedt på hva vi gikk til.. Turen var bare en drøy kilometer, men den var bratt! Stien varierte mellom skogssti, trapper og fjell.

Da vi endelig kom opp igjen fra Helvete, fortsatte vi inn på Peer Gynt setervei. Veien går inn i skogen og over fjellet med flere fine naturopplevelser. Vi ble overrasket av et voldsomt regn- og tordnevær. Det kom til og med advarsler på
radioen hvor man ba folk komme ned fra fjellet. Siden vi var i bil, følte vi oss veldig trygge. Veien endte til slutt ut ved Skeikampen hotell - og da måtte bilen rett i vaskehallen.

I Lillehammer spiste vi begge dagene middag på Egons. Også her var det kø. Vi sto nok 30 min i kø begge kveldene for å komme inn, men så var også maten veldig god.

Søndag var det på tide å vende snuten hjemover igjen - etter 8 dager på Norgesferie. Norge er et flott land å feriere i. Det føles dyrt med hotell, men man kan velge andre boformer som f.eks. campinghytter som er en del rimeligere.

 

Tilfeldig artikkel:

De syv søstre
: BOKOMTALE: De syv søstre av Lucinda Riley. Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Maia D'Apliése og hennes fem søstre er samlet i barndomshjemmet Atlantis, et vakkert og tilbaketrukket slott ved Genèvesjøen. De har akkurat fått vite at deres elskede far, den sky mangemillionæren som de bare kaller Pa Salt, er død.

Maia og søstrene hennes ble alle adoptert av Pa Salt som spedbarn, og nå har han etterlatt et spor til hver av dem som skal lede dem tilbake til deres opprinnelige opphav. Maias ledetråd fører henne til den andre siden av kloden, til et forfallent herskapshus i Rio de Janeiro i Brasil.

Les mer …

Kopirett © 2020. Hverdagsnett. Alle rettigheter reservert.