En kriminell helg

Det er Bent A. Raknes som står bak det populære arrangementet. Som vanlig var det en fin miks mellom forfattere og politietterforskere. Samtalene var veldig interessante, både de ekte politisakene og forfatternes beskrivelser av sine bøker.

På programmet sto forfatterne Espen Skjerven, Chris Tvedt, Jan-Robert Henriksen og Atle Nielsen. Hanne Kristin Rohde var dessverre syk. Politigjestene var Knut Nysæter, Carl Petter Leganger og Kåre Svang. I tillegg fikk vi høre siste nytt om tv-produksjonen som både Bent Raknes og Kåre Svang er involvert i. Det er Jarle Holmelid, produsent i tv-selskapet Mothership Entertainment som utvikler true crime-serien.

På fredagens program sto to poster. Mens på lørdag var et lenger program, kun avbrutt av lunsj, og en lenger pause før middag. Begge kveldene ble folk sittende lenge å snakke, og knytte bekjentskaper.

Publikum var engasjerte og lyttende til de spennende politisakene.

Greven og Nygaardssaken

Knut Nysæther, pensjonert avdelingssjef fra Trafikk & sjøtjenesten i Oslo politidistrikt, fikk æren av å starte programmet. Nysæter jobbet i nesten 40 år i politiet. Han fortalte om to saker han jobbet tett med, nemlig Greven- og Nygaard-saken.

«Greven», eller Kristian Vikernes som han heter, er en musiker innenfor «black metal»-sjangeren. Han ble i 1994 dømt til 21 år i fengsel for drap på en bandkollega. Han ble drept med 24 knivstikk. «Greven» ble også dømt for tre kirkebranner i Bergen. Han hevdet at det var selvforsvar, men han nektet å la seg avhøre. Bevisene mot han var likevel sterke. Til slutt ble han felt av et fingeravtrykk i blod under et gelender. I 2009 ble han løslatt, og har senere holdt en lav profil.

Nygaardssaken, er fra 1993. Forlagssjefen hos Aschehoug, William Nygaard ble ble truffet av tre skudd utenfor sin bolig. Han ble funnet av en nabo med hund, og overlevde. Han ante ikke selv at han hadde blitt skutt, det var det ambulansefolkene som oppdaget. Han hadde på seg en Svalbard-jakke av ull, som trolig hadde hatt en viss beskyttelse. Aschehougvillaen ligger like ved den iranske ambassaden, og drapsforsøket ble knyttet til utgivelsen av boka Sataniske vers av Salman Rushdie. Selv om politiet har sine teoretiske mistanker, har de enda ikke funnet gjerningspersonen. Nysæter sa han hadde liten tro på at saken noen gang vil bli oppklart.

Politiker Jan Simonsen, skrev en gang boka Døden på Stortinget, og Nysæter mener at svaret på Nygaardssaken ligger i den boka.

Hvordan unngå Justismord

Pensjonert politiførstebetjent Carl Petter Leganger har mange års erfaring fra Vold-/sedelighetsseksjonen i Bergen. Sammen med Bent Raknes snakket han om når en person dømmes for en forbrytelse vedkommende ikke har begått. De nevnte Torgersen-saken, Liland-saken, Fritz Moen-saken, Birgitte Tengs-saken og Baneheia-saken.

Justismord er et gammelt uttrykk, som stammer fra den tiden da man drev og henrettet folk, som viste seg å være uskyldige. Leganger er ikke veldig glad i ordet justismord, det er et ladet uttrykk. Han liker bedre ordet justisfeil. (Miscarriage eller justice på engelsk).

Justisfeil går begge veier. Det har også vært saker hvor noen har blitt frikjent selv om de har vært skyldige, men det har vært vanskelig å bevise det.

Man ser at media kaster seg over slike saker, men om man f.eks. "kun" har sittet inne to år, er det sjelden media fanger det opp. – Det er et stort tankekors, kommenterte tingrettsdommer og forfatter Espen Skjerven. Raknes svarte at det er fordi det er de største sakene som får mest dekning. Medias fokus er ofte på avhørene. Påtalemyndighetene må være klar over at de må ta ansvaret ved å stå i front av saken, og dermed ta smellene. Det er ikke alltid de gjør det, fortsatte han.

Forfatter Geir Tangen spurte om det var sånn at det er prestisje hos politiet når de har funnet et spor, men som viser seg å være galt, om det da er tungt for etterforskerne å la det ligge, og lete videre. Det kan det jo være, svarte Leganger, men dette er jo veldig menneskelig og individuelt. En sak ser ofte annerledes ut for publikum som ikke har det fulle bildet, enn for politiet som har alle opplysningene. Dessuten spekuleres det ofte fra media. Innad i politiet er det nyttig å ha en «djevelens advokat» som underveis i etterforskningen stiller spørsmålet "Er vi på riktig spor?" Likevel kan vi gjøre feiltolkninger, sier han.

Vold og overgrep mot barn

Etterforskningsleder Kåre Svang har jobbet i Kripos siden 1998. Før Kripos jobbet han 10 år lokalt. Nå er han en kjent ekspert på vold og overgrep mot barn.

Han fortalte om et 11 dagers gammelt barn som døde av hjerneskader, sannsynligvis grunnet vold. Faren forklarte at han snublet med barnet, og falt oppå det. Etterforskerne visste at forklaringen ikke stemte. "Kan virkelig et slikt fall medføre denne skaden", var bestillingen til Kripos. Saken ble sendt videre til statsadvokaten, og de forventet tiltale. Isteden fikk Kripos kritikk for å langvarig etterforskning og stort pengebruk. Saken ble henlagt.

Hvorfor skader noen barn? Det kan være i sinne/affekt. Det er få som bestemmer seg for det på forhånd. Når du får barn, blir hverdagen annerledes. Kanskje foreldre er gamere, som er vant til å ha mye tid til å spille på natta. Med den nye livsstilen som et barn krever, blir det kræsj. Et eksempel var en som så på en fotballkamp i 1999. Det skulle gjøres en corner, og så begynte det lille barnet å gråte…

Svang forteller at politiet kan bli berørt når de treffer foreldre som har mistet barn. Politiet kan bli litt som omsorgspersoner, men fokuset må være på barnet – ikke foreldrene.

«Christoffer-saken» banet vei for nye regler. Nå skal det startes etterforskning for alle barn mellom 0 og 18 år som dør uten en kjent medisinsk årsak. Skadene kan være usynlige, og være indre skader.

Alle saker som omhandler barn mellom 0 og 4 år, skal varsles til Kripos. Barn mellom 0 og 4 år, har ikke godt nok språk til å fortelle hva som skjer. Ofte er det kun barnet, mor og far i hjemmet. Folk som kjenner dem gir «gode referanser», da de ikke har lyst til å tro at noen utøver vold mot egne eller andres barn.

Svang sier han er veldig glad i «nabokjerringa» som sier fra. Fra 1972 har det vært forbudt å slå barn. Han mener at det er riktig at det skal være lavterskel for å melde fra når man ser at et barn har det vondt.

Han trekker fram en helsesykepleier fra Grorud som heter Solveig Ude. – Jeg spør jeg, sier hun. Slår du barnet ditt? Hun vet at folk svarer nei. Spørsmålet er ment å være forebyggende, men poenger et at de skal gå hjem og tenke, og at dette blir temaet rundt middagsbordet. Hun har lav terskel for melde fra videre når hun har en magefølelse. – Så bra, at jeg har meldt feil, sier hun om det ikke stemmer.

Forfatter som skriver om sterke temaer

Espen Skjerven er utdannet jurist med bakgrunn fra Økokrim og Kripos. Nå er han tingrettsdommer i Sør Rogaland Tingrett. Skjerven har gitt ut bøkene Slakt, Blod er tykkere enn vann og Kleptokratiet.

Skjerven gjorde kort rede for bakgrunnen og hverdagen til rollefiguren i bøkene; Tom Grayston. Grayston ville han forme som en moderne familiemann som hadde sine utfordringer. Ikke en typisk helt. Etternavnet Grayston lånte han av naboen sin.

– Grayston liker Doors, som jeg også tilfeldigvis liker, sa han, og fikk publikum til å le.

Skjerven fortalte om handlingen i alle tre bøkene. For å skrive bruker han inspirasjon fra sin dommerjobb. Temaene hans er bibelbeltet på Jæren, barnevern, fosterbarn, nettverk, flyktninger og krigsforbrytere.

I det Skjerven er i ferd med å avslutte bryter sola fram i den ellers fuktige høstdagen, og det blir mulighet til å få seg en liten luftepause fra de dystre temaene.

Mine omtaler av de to første bøkene, kan du lese her:
Slakt  |  Blod er tykkere enn vann.

Rettsalsdrama pluss blod og faenskap

Chris Tvedt skriver krim fra Bergen. Tvedt er selv tidligere forsvarsadvokat, og hovedpersonen i bøkene hans er nettopp advokat Mikael Brenne. Tvedt har bygget karakteren litt på seg selv, og har også plassert han på samme kontoradresse som han selv hadde. Samtidig, forteller Tvedt, er Brenne tøffere, og har mer drag på damene.

For sin femte bok om Brenne, fikk Tvedt Rivertonprisen.

Tvedt har også skrevet andre bøker, med krimekspert Matre i hovedrollen. Leserne fortjente en pause fra rettsalsdramaet, sa han. Disse bøkene skrev han sammen med sin kone. Forlaget var ikke overbegeistret for "sidespranget".

Tvedt fortalte at han ikke er så god på titler, eller navn – men er fantastisk god på alt det andre. Utsagnet fører til mye latter og applaus i salen. Det ble for øvrig veldig tydelig at Tvedt er utstyrt med en stor porsjon humor.

Han sa at det er kona som pusher han i gang med en ny bok. Hun tar en titt på saldoen på bankkontoen, og sier at nå må du skrive en bok til.

Men hvordan komme på noe å skrive? Tvedt sa han henter inspirasjon fra virkeligheten. Han nevnte to saker; Liv-saken fra Harstad på 80-tallet, hvor kona skjøt mannen som lå i sofaen. Han hadde da utsatt henne for vold og voldtekt i mange år. Til politiet sa hun at hun avsluttet middagshvilen hans. Juryen frikjente henne for drapet.

I Nedenes-saken var det et barn som knivstakk faren til døde mens han lå på sykehuset. Barnet var utsatt for overgrep, men ble dømt for drapet.

Hvorfor ble den ene frikjent, og den andre dømt? Det handler nok om settingen, mener Tvedt. Svaret er ikke alltid svart-hvitt. I den andre saken lå faren forsvarsløs på sykehuset.

Raknes never den siste boka til Tvedt; Djevel i detaljene. – Der ble jeg ført litt ut på viddene, og det liker jeg ikke å si, sa han. Leserne blir lurt, og litt forvirret.

Jeg har omtalt en bok av Chris Tvedt; Bevisets stilling.

True Crime innspilling

Jarle Holmelid står bak filmproduksjonen hvor arrangør Bent Raknes og etterforskningsleder fra Kripos Kåre Svang har en rolle.

Dette hørte vi mer om i fjorårets arrangement. Saken handler om en gutt fra Osterøy som hadde avtalt å møte en jevnaldrene gutt via nett. Det viste seg å være en «eldre mann på 40» som kom. Gutten ba om et stopp i en butikk for å handle. Der fikk han varslet politiet.

Mannen viste seg å være tidligere politimann og FN-soldat Johan Martin Vie. Han ble dømt for seksuelle overgrep mot 16 gutter i Norge, Brasil og Romania. Det viste seg nemlig i løpet av etterforskningen at det fantes et stort nettverk som bredte seg utover flere land. Familie, venner og kollegaer beskrev Vie som «en snill, grei og hjelpsom person», noen som var i stor kontrast til de faktiske handlingene han hadde utført.

Nå er fem episoder ferdige. Serien blir først tilgjengelig i USA, og vil vises på Discovery i uke 9 neste år, deretter kommer den til Norge og resten av Europa.

Åsanedrapet i 2000

Den pensjonerte politiførstebetjenten Carl Petter Leganger kom igjen på scenen, og fortalte om da det ble funnet et lik på en hytte i Åsane, Bergen. Dette var rett før påske i 2000. Siden det var ferie, var det vanskelig å finne vitner. Politiet mistenkte først at det var et selvmord, men røntgen viste at liket hadde et prosjektil i tunga. «Politiet famler i blinde», skrev media. Politiet kom etter hvert fram til at det var en ren henrettelse på bestilling, og tre personer ble dømt i saken.

De tre gjerningspersonene røpet nemlig seg selv, ved å fortelle det til venner. Jarle Olsen var en av dem, en tøff, høy og frykta person. Drapsmotivet var narkotika. På denne tida var det ikke alle som hadde mobiler, og dette ble den første store saken der mobildata ble et viktig spor.

Gjerningspersonene var ordknappe ovenfor politiet, men den ene, "Tossen", sa til slutt at han måtte forklare seg, siden det tross alt ikke var et overlagt drap. Siden ble han taus.

Seks år senere bekreftet Jarle Olsen ovenfor Bent Raknes at dommen  var korrekt.

I dag lever sjåføren med vitnebeskyttelse, da han har blitt stemplet som tyster.

Politiets humoravdeling

Jan-Robert Henriksen er en tidligere politimann med mange navn. JR Henrixen er forfatternavnet hans, og tidligere hadde han Facebooknavnet Konrad Anton, som er navnet til en av buktalerdukkene hans.

Da Henriksen sto der som pensjonist, lurte han på hva han skulle gjøre. Han bestemte seg for å begynne å skrive politikrim. Utenom å være forfatter er han komiker med stand up show, og buktalershow.

Han fortalte at han brukte Jo Nesbøs horeknep; bygge opp sympati for en person, og deretter ta livet av den –  i bøkene altså.

Henriksen har gitt ut fire bøker – med et stort persongalleri. Den første boka heter De udugelige, en betegnelse på etat han forlot for noen år siden, sa han og lo. Neida, hvis du ser nøyere på forsiden, så kan det hende at du ser at tittelen egentlig er noe annet.

Hans hovedfigur er politimannen Jan Petter Salte. Alle personene som medvirker i boka, er inspirert av folk han har jobbet med. Figuren Johnny er inspirert av han selv.

Henriksen avsluttet lørdagens arrangement med et forrykende stand up show. En perfekt avslutning på kvelden som medførte høylytte latterbrøl.

Ser du nøye etter her, ser du et eksemplar av Hverdagsnettmagasinet på bordet :)

Ole Bull er en kul fyr som digger Doors og Nirvana

Atle Nielsen har gitt ut to krimbøker. Han skriver om figuren Ole Bull, som er Tv2-journalist. Bull bor på Nærnes i Bergen, og har utsikt utover Askøy. Bull er kul og ubarbert fyr som har drag på damene, har en kvinnelig kilde i politiet, og er sur for navnevalget til foreldrene.

Andre sentrale personer i bøkene er Jan Henrik Kaldvik og Ingemund Fenne. I første bok, Ett blod, er mye av handlingen lagt til London, hvor det oppstår søt musikk med fotografen Emma.

Bok nummer to heter Mord og kjærlighet. Det er de eneste temaene som er verdt å skrive om, sa Nielsen med et smil. Her er foregår handlingen lagt både i London, og på Osterøy. Da en eldre mann blir funnet død i Bergen, har han en beskjed i hånda. Ole Bull graver i saken, jornalist som han er, men blir selv beskyldt for å stå bak drapet.

Begge bøkene kan leses frittstående.