Vi lever i en fedme-epidemi – med alvorlige konsekvenser for folkehelsa. Til tross for kunnskap om kosthold, aktivitet og livsstil øker problemet. Kanskje løsningen ikke er å telle kalorier og karbohydrater, men heller se på hvordan vi tilbereder maten? Dette er nye tanker, som Susann Stave formidler på en enkel og engasjerende måte i boken «Hva skjedde med maten?», nylig utgitt på Frisk forlag.
Matvareindustrien tenker neppe på helsa vår
Behandling og tilbereding av råvarer (prosessering) i kostholdet vårt har alltid vært viktig. Prosessering er nødvendig fordi det gjør maten spiselig og det sørger for økt holdbarhet og mattrygghet. Ultraprosessert mat derimot er industriprodukter som ofte er laget av ekstrakter (vegetabilsk olje, stivelse, proteinisolater, sukker og sukkerarter), som også gjerne er tilsatt kosmetiske ingredienser (aromastoffer, emulgatorer, konsistensmidler, smaksforsterkere, farge og søtstoffer) og kanskje gjennomgått prosesseringsmetoder for å gi produktene egenskaper som appellerer ekstra til oss forbrukere. Mye av det vi spiser har gått fra å være prosessert til ultraprosessert.
Susann Stave, med Master i samfunnsernæring, arbeider til daglig i «Barnematbyen.no» gir mange eksempler. Frokostblandinger, posesupper, industribrød, ferdigpizza, smaksatt yoghurt, brus, energidrikk, og det meste av godteri og snacks, for å nevne noen produktgrupper.
Hensikten er å lage maten klar for å spises, gjøre den hypervelsmakende og lønnsom for industrien. Vi blir forført av reklame og tilgjengelighet. Vi fristes av smak, lukt og konsistens. Vi oppfordres til raske og billige måltider og mellommåltider i en travel hverdag. Det fortrenger andre matvaregrupper. Vi ledes til å tro at industrien gjør alt dette til vårt beste, men de gode råvarene er det lite igjen av i mange av produktene.
Forfatteren gir gode eksempler; fiskepinne med bare 50% fisk, soppsuppe med 4% tørket sopp eller leverpostei med svært lite lever. Ved sammenligning av frokostblanding og havregryn viser forfatteren at du kjøper du mindre mat til en høyere pris.
Nye tanker møter selvfølgelig motstand
Stave påpeker usikkerhet og uavklarte spørsmål i fagfeltet. Det er ikke enighet i fagmiljøene om de langsiktige medisinske konsekvensene av stadig mer ultraprosessert mat og drikke. Likevel får boken meg til å stille spørsmålet «kan omfanget av ultraprosessering være årsaken til alvorlige helseplage?». I så fall er dette et varsko til oss alle.
I følge forskning.no kommer det stadig flere studier som knytter ultraprosessert mat til en rekke alvorlige helseproblemer. Likevel tas det ikke inn i de nye kostholdsrådene, fordi Helsedirektoratet mener at «ultraprosessert mat» er et for upresist begrep. Grovbrød og seigmenn kommer i samme kategori. I den forbindelsen kunne jeg også ønsket at boken utdypet myndighetene og politikerne sin håndtering av dette voksende samfunnsproblemet. Hvilken type direkte reguleringer av produkter og reklame kan brukes? Begrensninger i industriens frie tilpasninger? Mer målrettet bruk av avgifter?
Hvem tjener egentlig på at vi spiser dårlig mat?
I dag selges det mer brus enn melk i butikkene. Hyllene som bugner av ultraprosesserte produkter, får stadig større plass. Hva dette betyr for folkehelsen på lang sikt, vet vi for lite om. Forfatteren viser til forskning som bekrefter at denne maten bidrar til vektøkning og helseplager. Eksemplet om de to gruppene som fikk hhv råvarebasert og ultraprosessert mat i to uker er forbløffende. Den gruppen som spiste ultraprosessert, økte i snitt med to kilo i vekt i løpet av to uker. Da gruppene byttet kosthold, viste vekta tilsvarende økning på den nye gruppen som spiste industriens produkter. Gruppen som spiste hjemmelaget mat, ble slankere.
Hvis dette virkelig kan bekreftes gjennom flere studier, er kunnskapen som boken formidler, folkeopplysning vi alle trenger, og jeg undrer meg over hvorfor ikke helsemyndighetene er mer på banen. Samtidig er godt informerte og mer bevisste forbrukere viktig. Her har forlaget og forfatteren gjort et grundig og godt arbeid. Forbruker makten skal ikke undervurderes. Hvis vi som forbrukere ikke lar oss lure, men velger bort de dyre og usunne produktene må industri og leverandører følge etter.
Aktørene i industrien driver produktutvikling, ultraprosessering og markeds(for)føring med tanke på økt salg og økt fortjeneste. De får gode overskudd fra dette, mens de helsemessige skadene er spredt i små porsjoner på oss forbrukere som blir lurt. Her drar forfatteren en god parallell til «allmenningens tragedie» som er et problem hyppig drøftet innenfor forvaltning av naturressurser (fisk, beite, skog m.v). Det dreier seg om andre problemer der vi ser at det går bra under visse betingelser, men der en også trenger offentlige reguleringer av ulike slag for å begrense skadene. Denne tankegangen er overførbar til det som skjer med folkehelsa.
Fagkunnskap og forskning er grunnlaget for fortellingen. Stoffet formidles saklig og nyansert, men også på en forståelig måte for oss uten formell ernæringskompetanse – oss vanlige folk. Det er mange eksempler i boken som er gjenkjennelige og til ettertanke.
Temaet er viktig og alvorlig, men behandles med innslag av humor og med glimt fra personlige episoder. Det fanger oppmerksomheten min som leser og gjør meg interessert. Vi kan kjenne oss igjen. Boken har også mange gode illustrasjoner, tegninger og fakta bokser som understøtter teksten.
Løsningen er – ifølge forfatteren – veldig enkel
Oppfordringen til forfatteren er å bruke de gode råvarene, og være mer kritisk i møte med alle forføriske utspill, kampanjer og sunnvasking fra industrien. Det er ikke gitt i form av formaninger, men gjennom gode eksempler som vi alle kan klare å få til. Det er både sunt og billig å drikke vann i stedet for brus og energidrikk i hverdagen. Du kan handle fra produsenter som har god praksis. Det finnes mange produsenter av bra, råvarebasert mat. Du kan handle direkte fra bonde eller fiskeren. Du kan spørre butikken din om å ta inn de produktene du ønsker å kjøpe.
For meg som samfunnsøkonom er formidlingen av de økonomiske kreftene av særlig interesse. Matindustrien og distribusjonsleddene vektlegger lønnsomhet, og i den grad de tenker på vårt velvære, er det oftest for å tjene mer. Stave formidler fag på en folkeopplysende måte i denne boken. Jeg anbefaler å lese – selv lærte jeg mye. Og jeg kommer definitivt til å være mer oppmerksom neste gang jeg står i en matvarebutikk.
Harald Bergland
Professor emeritus.
UiT, Norges arktiske universitet.
