Skip to main content

Kommuniser bedre med ditt barn

  • Geir Michelsen

Jeg har i likhet med de fleste andre foreldre, opplevd å møte et barns svar med påfølgende utfordringer.

Utfordrende fordi det ikke alltid er så enkelt å svare på fornuftig vis, når barnets tiltale lyder;


• Hvorfor må jeg….

• Hvorfor er det…

• Jo, fordi…

• Derfor…

• Jeg vil ikke… skal ikke… kan ikke… liker ikke… klarer ikke…

 

Selv begynte jeg å tenke kommunikasjon på en ny måte under mitt eget NLP studie, hvor kommunikasjon er noe av det viktigste. På et slikt kurs deltar voksne mennesker som av ulike grunner har tatt et ansvar for hva de ønsker og vil, og som meg selv ønsker du også på et slikt kurs å tenke i nye retninger. Det er veldig naturlig at den kommunikasjonen som oppfattes, læres og benyttes under studiet, er mellom voksne mennesker. Det som slo meg umiddelbart etter studiet var; Hva med kanskje den viktigste kommunikasjonen – den vi har med barna?

Ganske kort tid etter studiet startet jeg en ”kommunikasjonslek” med min egen lille datter. Hun ble 6 år i februar, og går i barnehage på det siste året. Jeg byttet bevisst ut mitt eget kroppsspråk i gitte situasjoner, mens jeg snakket med henne. Det kunne være ved f.eks. å bøye meg ned mye mer på hennes nivå, under en samtale. Med det kunne jeg se rett på henne, og hun på meg, mens vi snakket, noe som førte til at hun ble mye mer interessert i hva pappa ville. Jeg forsøker å bevege meg minst mulig når jeg snakker med henne, fordi det er ikke noen forskjell på å skape god rapport (kjemi) med et barn i forhold til med en voksen. Disse små, enkle grepene førte raskt til at vi fikk et mye bedre utgangspunkt for vår kommunikasjon.

Det stoppet ikke med det, for dette fører deg bare halvveis til suksess. Hva skjer hvis du starter et spørsmål til ditt barn med ”Hvorfor…”? Kan du huske å ofte ha fått tilbake; ”Jo, fordi!”? Det blir som oftest slik, kort og egentlig ganske intetsigende og også ofte på trass, bevisst eller ubevisst. Egentlig rimelig unyttig og svært resultatløs kommunikasjon, for begge parter. Jeg begynte å bruke ord på en helt annen måte. La meg gi deg et eksempel fra i vinter. Min datter er vel som mange andre barn, det er aldri spesielt kaldt ute, og aldri før barnet har gått ut. Hun glemte ofte skjerf eller en ekstra hals, og dette ville jeg at hun selv skulle ta ansvaret for å huske. En morgen startet jeg en lengre øvelse med henne, og den startet slik;


”Det er ganske kaldt ute, og da kan vi bli forkjølet. HVA …bør vi gjøre da?


”Da må vi kle på oss ordentlig pappa!”


”Se i speilet, og fortell pappa HVA DU ser som mangler!”

 

Hun gjorde dette, og så på seg selv, og ramset opp støvletter, bukse, jakke, votter og lue! På spørsmål igjen; ” HVA mangler du da, for ikke å fryse?” Da kom svaret kjapt; ”Å ja, jeg har glemt hals!” Vi hadde mer eller mindre en slik positiv kommunikasjon hver morgen i en uke, kanskje det var to, og tro meg; Nå går hun aldri ut, uten å tatt på seg hals. Ordet HVA , startet en prosess.

Det er ingen tvil om at bare måten å bevege seg på, og samtidig bytte ut enkelte ord i måten å spørre et barn på, vil gi langt mer effektive samtaler med barna. Selvfølgelig kan min kommunikasjon med min datter, i likhet med din kommunikasjon med ditt eller dine barn, fortsatt by på store utfordringer. Allikevel opplever jeg noe veldig langt oftere nå enn tidligere. Jeg sier veldig ofte ”….., HVA er grunnen til at……” til henne, og hun svarer med vel begrunnede svar tilbake. Her er noen flere eksempler;


”Om du tenker etter, HVA…”

”Hvis du gjør…, HVA vil det bety/resultere i/føre til, tror du?”

”Når jeg sier…, HVA mener pappa da?”


Jeg kan gi en kort konklusjon basert på erfaring, og det er at effektiv kommunikasjon med barna handler om å holde fokus på barnet, og vise ekte interesse. Dette gjør du enkelt ved å bevege deg minst mulig, mens dere fører en samtale, eller i bevegelse i takt med barnet selv. Forsøk å følge barnets måte å snakke på, helst så rolig som det er mulig, og skap selv interesse for det du gjerne vil si. Er du interessert i hva barnet mener og/eller vil, så må du interessere deg for nettopp det. Endre ”negative” ord i språket, som f.eks. hvorfor og men , og snakk direkte til barnet på en varm måte.

Vis nysgjerrighet med et kroppsspråk som utviser nysgjerrighet, og bruk for all del tilbakemeldinger ofte på ALLE svarene du får, med ord som ”det er så bra”, ”det er kjempefint” og ”du er så flink” osv.

Dette er noen erfaringer som har ført til tanker om å avholde mini seminar for foreldre og andre voksen grupper tilknyttet barnehager og barneskoler. En ting kan være det positive mønsteret jeg selv har opplevd, og jeg kan love deg at dette gir gode følelser mellom barnet og deg selv. Noe annet er at jeg vet at andre foreldre vil kjenne igjen de samme tingene som jeg har beskrevet her, og jeg vet andre vil oppleve akkurat det samme som meg ved å begynne allerede i dag.

Kommunikasjon er morsomt og nyttig, og kommunikasjon med barn er om mulig enda mer morsomt og får en langt større effekt både for deg, og ikke minst for barnet. Hva tror du barnet ditt gjør i sin kommunikasjon med andre? Nemlig…


Lykke til