Skip to main content

Hvordan barn forstår tiden

  • Christin Grilstad Prøis

Hvis dere sier dere skal på hytta om tre uker, kan en fireåring spørre hvor mange år det er til. Da skal dere helst ikke le, selv om det kan være fristende, ikke minst for å slippe unna det vanskelige svaret.

Når begynner egentlig barn å forstå tidsbegreper, og hvordan kan foreldre best bistå denne utviklingen?

Skal små barn få forståelse av tid, må den voksne være tydelig. Snakk med barnet om tid i et perspektiv der tiden relateres til kjente situasjoner eller rutiner. Man kan forklare begrepet i går ved å henvise til en konkret hendelse, gjerne noe sånt som: Husker du i går da du møtte den og den/gjorde det og det? Begrepet i morgen får mening for barnet hvis du for eksempel forteller: Pappa kommer hjem når du har sovet en natt.

- Barn har dårlig forståelse av tid selv i fireårsalderen, mens en femåring forstår tidsbegrep han eller hun har gjort seg erfaringer med, sier barnevernpedagog Siv Kari Hanssen.

 

Knytt tid til opplevelse
Voksne må være konkrete, snakke med barnet og henge tidsbegrepet på opplevelser. En toåring kan kanskje huske tilbake til julaften i fjor. Ikke fordi det akkurat var julaften, men fordi det skjedde en spesiell hendelse da som har festet seg i minnet, sier barnevernpedagogen.

Begreper og språk læres først og fremst ved at barnet har en lærer som bruker språket i de daglige situasjonene. Utnytt derfor hverdagssituasjoner til å forklare og beskrive hva som skal skje, hva som skjer og hva som har skjedd.

 

Vær konkret
Vent litt eller etterpå er relative begreper som mange bruker. Vi voksne kan være ganske så upresise i vår omgang med tidsbegreper.

Om fem minutter er heller ingen god beskrivelse av et tidsaspekt når du prater med barn – ikke minst fordi de fem minuttene har en tendens til å bli både til ti eller femten før vi gjør noe vi har lovet barnet. Kanskje kommer det også noe i veien, slik at det man har lovet at skal skje, ikke skjer.

- Konkretisér, anbefaler Hanssen. Start med her og nå: Nå skal vi spise, og etter at vi har spist, kan jeg lese for deg.

Istedenfor å si en halvtime, kan du si: Like lenge som barne-TV. Det er noe en fireåring kan forstå.

 

Vanskelig å forstå fremtid
Små barn tenker i nåtid. Forteller du et lite barn at dere skal kjøpe is dagen etter, går kanskje barnet ut for å finne skoene sine med det samme.

Derfor bør voksne ofte spare seg for å fortelle små barn om alt det morsomme som skal skje de nærmeste dagene, eller neste uke. Er det ting du absolutt vil fortelle/forberede barnet på, for eksempel julen, bør du være tydelig og gjerne telle dagene på kalenderen.

Bursdagen kan barnet få noen dagers forvarsel om. Det er lurt å henge hver enkelt dag som gjenstår på en hendelse: I dag er i dag, når du har sovet en natt så kommer det en ny dag, og da skal du i barnehagen. Så kommer enda en natt, og en ny dag og DA har du bursdag.

 

Rutiner og rytme er viktig
Rutiner er et nøkkelord når det gjelder forståelse av tid. Barnehagebarn lærer fort meningen med setninger som: Først spiser vi, så hviler vi, og så kan vi leke.

Det er vanskeligere å forklare begrepet til neste år Det er jo så langt unna!

Men overalt rundt oss finnes rytmer og sykluser. Naturens syklus, med dens forandringer, er helt ideell til å bevisstgjøre barnet på uker, måneder og år. Det finnes mange gode barnebøker med flotte illustrasjoner som viser naturens gang. Et lite barn har gjerne minner fra sommeren selv om det er flere måneder siden. Kanskje dere kan lage en egen årstidsbok/kalender sammen, samle minner fra hver enkelt årstid, tegne og male. Ved å la barnet oppdage naturens gang hjelper du barnet til å se en større helhet og finne sin plass i tilværelsen.

 

Tidspress og stress
Mange barn lærer også fort at tid er en styrende faktor. Barn som stadig er i en tidspressklemme, vil kunne oppleve stress.

Hvis stress preger hverdagen, lærer barn fort at tid er den styrende faktor, sier Hanssen. – Barn som blir kledd på, blir badet og smurt mat til fordi det går raskere når den voksne gjør det, vil også utvikles senere. Barn trenger tid til å prøve og feile. De må få lov til å være delaktige i sin egen tid på egne premisser.

Som foreldre har vi vel alle erfart at det er svært vanskelig å få småbarn til å skynde seg. Først mår barnet når skolealder, vil det være mottagelig for tidspress.

 

Barnets utvikling:
NYFØDT: For et nyfødt barn består tiden av å sove eller å være våken, den lille har verken minne eller forventninger. Minnefunksjonen dukker gradvis opp i løpet av barnets første år.

TO ÅR: Når barnet har passert to år, vil det kunne huske flere dager tilbake og få forventninger om det som pleier å skje i gitte situasjoner.

TRE ÅR: I treårsalderen pleier barn å kunne snakke i fortid, nåtid og fremtid, og de er bevisst sin egen alder.

FEM ÅR: Ved femårsalderen kjenner barnet til dager og uker.

SEKS ÅR: En seksåring vil ikke ha problemer med å lære seg de ulike årstidene.

SYV ÅR: En syvåring kan lære seg klokken.