Skip to main content

Sandefjord bibliotek

Jeg har tatt en prat med bibliotekskonsulent Heidi Andrea Kristoffersen hos Sandefjord bibliotek. Hvilke arbeidsoppgaver har de, og hvordan bestemmes hvilke bøker de skal ta inn.

Tekst: Anne Lise Johannessen | 

Bibliotekskonsulent Heidi Andrea Kristoffersen hos Sandefjord bibliotek

Hovedbiblioteket i Sandefjord ligger sentralt, på Rådhuset. I tillegg finnes filialer i Stokke og Andebu.

Hvordan ser en arbeidsdag ut for dere som jobber der?
– En kommentar jeg har hørt ofte er: "Her skulle jeg jobbet, for da kunne jeg lest hele dagen…" Dessverre er ikke det en av arbeidsoppgavene våre. Lesingen til oss ansatte, er på fritiden.

De første lånerne/brukerne logger seg inn fra klokka syv på morgenen. Rett før klokka åtte kommer vi ansatte, og dørene åpnes for alle. Frem til kokka ti er biblioteket ubemannet. Da har vi kontortid. Tiden bruker vi til å motta bøker, sende bøker til andre bibliotek samt plukke bøker som folk har reservert. I tillegg har vi interne møter og kurs. Nye bøker skal katalogiseres og klargjøres for utlån. Innleverte bøker skal settes tilbake på hyller. Det skal lages utstillinger til forskjellige begivenheter.

Når vi åpner skranken, er det det mange som ønsker hjelp til bruk av pc og utskrift av dokumenter, og få veiledning og hjelp til å finne bøker. Vi er også tilgjengelige på telefon for lånerne våre. Her i Sandefjord har vi også billettsalg for Hjertnes kulturhus, frem til de åpner klokka fire.

Jeg har ansvar for at vi har et utvalg av utenlandske bøker tilgjengelig for dem som ikke har norsk som morsmål. Dette er bøker jeg låner inn til biblioteket fra Det flerspråklige biblioteket. Språkene som jeg bestiller inn fast er arabisk, litauisk, russisk, ukrainsk og vietnamesisk. Andre språk bestiller jeg inn etter ønske fra lånere. Jeg klarer som oftest å finne det språket som ønskes.

Når vi har arrangementer må det rigges klart med stoler, bord, scene og evt. instrumenter, og det tekniske utstyret må testes. Det skal også rigges ned igjen. Dette er bare noen av arbeidsoppgavene vi har, og de gir ikke rom for å sitte stille og lese.

Tar dere inn alle nye bøker?
– Nei, det utgis ca. 15 000 nye titler i året bare i Norge, så det ville ikke vært mulig – men vi kjøper kontinuerlig inn nye bøker i alle sjangere. Vi har jo et budsjett å forholde oss til.

Hvis man ser etter en bestemt bok som dere ikke har, er det mulig for dere å skaffe den?
– Hvis en bok har vært eller er i salg i Norge, kan vi skaffe de fleste titler. Det vi ikke har i egen samling kan lånes inn fra andre bibliotek. Veldig populære titler, med lange ventelister, kan være sperret for fjernlån. Det kan også være vanskelig med pensumlitteratur, da fakultetsbibliotekene sperrer for fjernlån, slik at bøkene kun er tilgjengelig for egne studenter. Dette kan studentene løse ved å låne bøker direkte fra sitt eget fakultets bibliotek, og få dem sendt hit til oss. Det finnes løsninger for det meste. Hvis vi ikke finner tittelen låneren ønsker, kan vi også velge å kjøpe den inn til egen samling.

Hvordan avgjøres det hvilke bøker et bibliotek har i hyllene sine?
– Vi har det vi kaller bokvalgsmøter. Da går vi gjennom boklister og bokønsker fra lånere. Dette kan alle de ansatte være med på. Valg av bøker må kunne forsvares i forhold til samlingsutviklingsplanen til biblioteket. Vi får også bøker på kulturfond, som Kulturrådet har bestemt at skal være tilgjengelig i alle folkebibliotek.

På et tidspunkt blir det vel fullt. Hva skjer da med de gamle bøkene?
– Vi har et plandokument som vi følger, og en gylden regel er at vi skal kassere like mange bøker som vi kjøper inn i løpet av året. Det høres nok brutalt ut for de som ikke er kjent med biblioteksdrift, men det er viktig at vi har en levende og oppdatert samling. Ødelagte og stygge bøker/medier blir «slaktet» og kastet. Det å «slakte» en bok, vil si å demontere, slik at avfallet kan sorteres riktig. De som blir kassert fordi vi har mange like eksemplarer, har utdatert innhold eller ikke er lånt ut på flere år – men fortsatt ser bra ut, blir solgt eller satt i lesekiosken på jernbanestasjonen.

Hvem er den vanlige låneren?
– Lånergruppen er sammensatt. Vi har mange barn som låner ofte, og mye. Ungdommene låner ikke like mye, og forsvinner litt frem til de blir studenter. Studentene er flittige lånere, men blir ofte borte etter studietiden, og kommer tilbake når de får egne barn. Så den vanlige låneren er sammensatt.

Har dere mange faste kunder?
– Ja, vi har mange som bruker biblioteket hver eneste uke, både som lånere og brukere av våre andre tjenester. Mange av disse kjenner vi på navn.

Hva slags bøker er mest etterspurt?
– De mest etterspurte bøkene er bestselgerne, så det er mye romaner og krim, men vi låner også ut mye sakprosa og ikke minst faglitteratur, spesielt til studentene.

Ser du noen trender for hva folk leser?
– I sommer ser jeg for meg at den avsluttende boken i De syv søstre, "Atlas, Historien om Pa Salt" av Lucinda Riley/Harry Whittaker, blir det som trender, samt flere litt mer lettleste romaner. For min egen del blir det nok mest sakprosa som "Stjålet fokus" av Johann Hari og "En klimabok du orker å lese" av H. A. Fjeld, J. M. Følstad og J. M. Fusdahl. Noen romaner og krimbøker blir det nok også.

Hvor mange mennesker er det vanligvis innom i løpet av en dag?
– I snitt har bibliotekene ca. 550 besøkende i døgnet, hele året, så de som sier at ingen bruker bibliotekene lenger, tar feil.

Er det noen perioder som skiller seg ut?
– Vi har et ganske jevnt besøk gjennom hele året, men vi ser en endring i hvem som besøker oss. Dette er spesielt synlig på sommeren, da studenter og skoleelever blir byttet ut med sommerturister. Dette gjør jo også at arbeidsoppgavene våre endres litt.

Hvordan brukes biblioteket?
– Vi har flere som bruker biblioteket som et sted for å lese og studere. Mange er her for å bruke vårt digitale utstyr: bruke pc og Wii-Fi, kopiere og skrive ut dokumenter. Mange barn og unge velger å komme på biblioteket etter skolen, enten for å gjøre lekser eller spille. Noen velger kanskje biblioteket som et trygt og godt sted å være, før foreldrene kommer hjem fra jobb. Det siste er selvfølgelig bare en tanke jeg har gjort meg.

Hvor mange bøker har dere sånn omtrentlig?
– Vi har ca. 150 000 medier i bibliotekene totalt. Det er bøker, lydbøker, filmer, cd, tidsskrifter og digitale bøker og lydbøker, så det er ikke antall titler. Noen av bøkene har vi jo også mange eksemplarer av, da det er ventelister. Totalt antall titler, er ca. 90 000.

Har dere ofte arrangementer?
– Det er oftest arrangementer i høst- og vinterhalvåret, men ansatte reiser også ut på skoler. Vi må heller ikke glemme årets høydepunkt for alle barnelånerne våre, Sommerles. Dette er en nasjonal lesekonkurranse for alle barn i barneskolealder.

Du er gift med en bokhandler. Da blir det vel mye bokprat rundt middagsbordet?
– Vi snakker nok ikke så ofte om bøker som mange kanskje tror, men det hender jo. Det er gjerne i forbindelse med bøker som har gitt oss en spesiell leseopplevelse, på både godt og vondt. Jeg kan ta med slike ting inn i min formidling av bøker jeg kanskje ikke har rukket å lese, på lik linje som han kan ta det med som en eventuell anbefaling i sin jobb.

Mannen din selger bøker, og du låner dem bort gratis. Er det en kilde til konflikt?
– Nei, noen konflikt er det ikke. De som ønsker å eie bøkene, kjøper, og de som ikke ønsker det, låner. Her ved biblioteket må man ofte stå på lange ventelister på de mest populære titlene, noe som kan være kilde til frustrasjon for noen, og da kan jo løsningen være at man kjøper i stedet. Noen bøker er ikke lenger i salg, så da kan ofte løsningen være biblioteket.

Leser du mye selv?
– Ja, jeg leser veldig mye på fritiden. Hvis jeg ikke har ei bok i hånda, har jeg bok på øret. I løpet av et år leser og lytter jeg til ca. 300 bøker. Jeg bruker å si at jeg er alt-lesende, men det er ikke helt sant, jeg leser nemlig svært sjelden romantiske bøker. Det er ikke dermed sagt at bøkene er dårlige, det er bare ikke noe for meg.

Har du noen skikkelig gode boktips?
– "Alt som er ødelagt" av John Boyne. Dette er en utrolig sterk historie, hvor man kan stille seg spørsmålet om det er riktig at barn skal lide for fedrenes synder.

"Alt lyset vi ikke ser" av Anthony Doerr, er også en sterk historisk roman, hvor man har to historier som krysser hverandre.

"Å vanne blomster om kvelden" av Valerie Perrin, må være den vakreste boken jeg lest i fjor, og jeg kan også anbefale hennes andre bok, "De tre", som ble utgitt tidligere i år. Oversettelsene og språket, gir meg umiddelbart hvilepuls.

Hvis du kan komme med et ønske til de som låner bøker hos dere, hva vil det være?
– Et hjertesukk fra meg er at lånerne leverer bøkene tilbake i tide, og i god stand. Jeg kommer aldri til å skjønne meg på de som lager eselører i bøkene, i stedet for å bruke bokmerke. Jeg finner det også veldig underlig av noen skriver og understreker i biblioteksbøker. Noen av bøkene vi får tilbake ser ut som kladdebøker, og må kastes.