Simon Stranger har skrevet 18 bøker. Det er alt fra barne- og ungdomsbøker til voksenromaner om vonde og mørke temaer. Til høsten kommer hans syvende roman.
«Museum for mordere og redningsmenn» heter hans syvende roman. Det er en frittstående oppfølger til «Leksikon om lys og mørke».
Foto: Agnete Brun
Fortell litt om deg selv.
– Forfatter, far, syklist, leser, snorkler, jogger.
Hva var drømmejobben din da du var liten?
– Drømmejobben var å bli forfatter. Jeg skrev min første roman på skrivemaskin som 8-åring.
Hvor mange bøker har du skrevet?
– 18 bøker, siden debuten i 2003. Seks romaner, tre ungdomsromaner og ni barnebøker. Til høsten kommer roman nummer syv.
I boka «Leksikon om lys og mørke» skriver du om bl.a. om din jødiske svigerfamilie. Det må ha vært tøft å skrive om slike nære relasjoner?
– Ja, det å skrive om ondskap, holocaust og om egen familie er – og burde være – svært krevende, emosjonelt sett. Det har blitt mange såre samtaler.
Fortell litt mer om boka.
– Romanen handler om hovedkvarteret til den hemmelige agenten Henry Oliver Rinnan, som jobbet for nazistene. I dette huset torturerte de fanger, drepte dem, festet og planla nye aksjoner for å infiltrere motstandsbevegelsen. I dette huset vokste min jødiske svigermor opp, like etter krigen.
Visste du alt fra før, eller kom det noen overraskelser underveis?
– Alt dette kom som en stor overraskelse. Jeg hadde vært forfatter og sammen med min kone i 15 år før jeg fikk vite om denne ganske utrolige historien. Det sier nok mye om behovet for glemsel, og hvor smertefullt dette fremdeles har vært.
Boken er strukturert etter alfabetet. Hvordan kom du på den idéen?
– Det vet jeg ikke. Opprinnelig var det alfabetiske bare en liten del av romanen, som et 30 sider langt brev. Så utvidet jeg det til å gjelde hele romanen, siden formen gjør det mulig å la tid og rom opphøre. Å bevege seg fra bare ben, babyer og bollekinn til betong, og blod. Samtidig setter den leksikalske formen søkelys på språket i seg selv. Det er ordene vi bruker som skaper virkelighetene våre, og som til syvende og sist fører til handling, til empati eller avsky, og dermed folkemord.
Du fikk bokhandlerprisen i 2018. Hva betydde det for deg?
– Det endret livet mitt. Jeg er nå fulltidsforfatter, og lever bare av å skrive, og av å reise rundt og snakke om bøkene mine. Akkurat nå er jeg på flyplassen i Budapest, etter en utrolig uke på en litteraturfestival i Tsjekkia og Slovakia.
I «304 dager» skriver du om krigstraumene til en afghanistan-veteran. Hvor kom den historien fra?
– En veteran tok kontakt, og fortalte om sine krigstraumer, sin PTSD og om avtalen han gjorde med sin mor, om å vente til jul med å ta sitt eget liv. Julaften var da 304 dager unna. Det er en roman om hvordan krigen kverner i stykker alt og alle den kommer i kontakt med, og er dessverre skremmende aktuell.
Snart kommer boka «Museum for mordere og redningsmenn». Hva handler den om?
– Den handler om en grenselos under krigen, som dreper et jødisk ektepar, senker likene i et tjern med en annen grenselos og fortsetter å redde folk etterpå. Deriblant mormoren til min kone, og hele hennes familie. Romanen er utformet som et museum av gjenstander og fotografier som forteller sin del av historien.
Hvorfor slike vonde og mørke temaer?
– Jeg skulle gjerne ha sluppet.
Hvilke tilbakemeldinger får du på bøkene?
– Det er ganske mange som har sagt eller skrevet at «Leksikon om lys og mørke» er den beste boken de har lest. Det er ganske utrolig, og svært inspirerende.
Hvor mange språk er bøkene dine utgitt på?
– Jeg tror det er 29 til sammen.
Vil du si litt om framtidige bokplaner?
– Nye romaner, noen barnebøker, vi får se. Jeg har også begynt å skrive for film og for radio.
Hva tror du ditt ungdommelige-jeg ville tenkt om karrieren du har oppnådd?
– Seksten år gamle Simon ville ha vært fullstendig overveldet og veldig imponert! Dette snakker jeg ofte om til unge lesere. At selv om livet kan være vanskelig til tider, så gjelder det å jobbe seg gjennom det. Jeg gikk gjennom en depresjon som ung, og hadde aldri trodd at livet skulle kunne bli så rikt, meningsfylt og vakkert som livet mitt er nå.
Blir du ofte gjenkjent på gata?
– Det hender, ja. Og det er veldig hyggelig. På en T-banekontroll for ikke så lenge siden, sjekket kontrolløren billetten min, og sa «Lykke til med nye prosjekter». Forrige uke ropte en annen fremmed ut av bilvinduet: «Du skriver fantastiske bøker!» Sånt blir man jo glad av.
Hva er den morsomste eller rareste tilbakemeldingen du har fått av en leser?
– Jeg pratet med en dame på min alder i forbindelse med en podcast. Da det gikk opp for henne at jeg hadde skrevet «Leksikon om lys og mørke» brøt hun ut i tårer. Det var et hyggelig og rørende møte.
Hvilken bok leser du selv nå?
– Hemmelig, for det er for et prosjekt.
Hvilken bok har gitt deg et spesielt sterkt inntrykk?
– Det er svært mange! Blant de siste, er «Bølgene» av Virginia Woolf. Hun skriver helt fantastisk.
Hvilke tre forfattere, døde eller levende, skulle du gjerne spist middag med?
– Virginia Woolf, J. M. Coetzee og Cervantes.
Hvor gikk årets ferie?
– Hellas med familien i to uker. Snorkling, skriving på morgenen, nydelige strender og smale smug med hvitkalkede hus og sovende katter.
Har du et annet feriemål å anbefale?
– Jeg er veldig glad i Middelhavet.
Foto: André Løyning
