Ørjan Nordhus Karlsson ble født i Bodø i 1970. Han gir ut bøker i ulike sjangre, og alle har kommet ut hos Gyldendal.
Fortell litt om deg selv.
– Jeg kommer fra Bodø, men har siden jeg jeg fylte 19 år levd andre steder. Jeg har militær bakgrunn, et hovedfag i sosiologi, og erfaring innen internasjonal krisehåndtering. Mine to døtre bor for tiden i Oslo.
Hvordan startet din skrivekarriere?
– Da jeg var elleve skrev jeg min første roman: en science fiction-historie om en gutt som het Benji og som bodde på et romskip. En tilnærmet blåkopi av Jon Bings krønike om stjerneskipet Alexandria. Så var det flere år der jeg spilte mye rollespill og ofte skrev alle scenarioene selv (hundrevis av sider). "Gruve 13", min første publiserte roman, kom i 2003.
Hva driver du med når du ikke skriver bøker?
– Akkurat nå tar jeg en doktor-grad ved Nord universitet innen hybride trusler og totalforsvar. Som nevnt tidligere, har jeg også militær erfaring, og var i utenlandstjeneste på Balkan. Jeg er fremdeles engasjert i ulike aktiviteter knyttet til internasjonal krisehåndtering innen for eksempel EU og FN.
Får du tid til andre ting?
– Trening. Når tempoet i hverdagen er såpass høyt som mitt, må man trene. Og så er jeg veldig glad i musikk og går på konserter så ofte jeg har anledning.
Hvor lang tid bruker du på å skrive en bok?
– Det varierer, om research inkluderes, går det som regel 10-12 måneder fra oppstart til boken foreligger. Om jeg skal skrive en serie (som for eksempel "Det siste stykket hjem" er første bok i) går det ofte 15-18 måneder før første bok kommer ut, gitt at det skal en del forarbeid til for å lage universet, og være sikker på at jeg har gode nok idéer til fortsettelsen.
Hvordan ser en typisk skriveøkt ut?
– Hverdagene står jeg opp klokka 5...ok, noen ganger ligger jeg i senga helt til 05.30 ;) Jeg liker best å skrive tidlig om morgenen da jeg har tiden helt for meg selv (og bortimot null trafikk på sosiale media). På ettermiddagen går jeg som regel gjennom det jeg skrev og justerer. I helgene skriver jeg ofte en formiddagsøkt, enten lørdag eller søndag.
Hvordan føles det å ha en ferdig bok i hånda?
– Det er en følelse du aldri blir lei. Det er tilfredsstillende, men også skummelt da boken nå skal ut i verden og få kritikk både i avser, hos bokbloggere og lesere.
Du har skrevet 21 bøker. Er det bare krim?
– Nei, jeg har skrevet thrillere, science fiction og fantasy. Sci-fi er en favorittsjanger, men interessen for (norsk) sci-fi er ikke så stor som man kunne håpe. Heldigvis er jeg glad i å skrive krim også – og gleder meg til å følge Jakob Weber og kollegaene hans i flere bøker de neste årene.
Hvordan er det å variere mellom alle disse sjangrene?
– Det er ikke så vanskelig. I mine sci-fi romaner bruker jeg mange av grepene som jeg også gjør bruk av i thrillerne – samt litt av noir-stemningen i krimmen. I krimmen vektlegges både karakterene og mysteriet mer enn i thrilleren, hvor små- og store spenningsbuer leder frem til den situasjonen som helten for enhver pris må unngå finner sted.
Favorittsjangeren da?
– Det er nok science fiction. Men jeg er også svak for politiske/sikkerhetspolitiske thrillere og den litt mørke krimmen.
Bøkene dine er inndelt i ulike serier. Fortell kort om disse.
– For voksne så finnes det grovt 5 serier:
- "Gruve 13", "Goliat", "Sharba" og "Fredsmekleren" er thrillere og handler om spesialsoldaten Frank Halvorsen og medlemmene i FSK-Alpha.
- I "Gerhardsens testamente", "Hauges direktiv" og "Kongens råd" er det Kyrre Kaupang som er hovedpersonen. Dette er politiske/mørke kriminalromaner med politiske overtoner.
- Ida Vinterdal har hovedrollen i den nyeste serien, "Hvit armada", "Blå storm" og "Rød stjerne". Der er russiske aggresjon mot Norge og Nato hovedtemaet. I disse bøkene dukker både Frank og Kyrre opp.
- Marko Eldfell er helten i scifi-serien "Huset mellom natt og dag", "Speilets bakside" og "Den lengste dagen", der handlingene foregår i 2106 – og Oslo er bortimot ødelagt av en genpest.
- Og med "Det siste stykket hjem" er jeg i gang med en serie fra Bodø om politietterforskerne Jakob Weber og Noora Yun Sande i de to viktigste rollene.
Hva handler den nyeste boka, "Det siste stykket hjem" om?
– Den handler på overflaten om to forsvinningssaker, men Jakob Weber er også interessert i en cold case-sak som kan kaste lys over disse forsvinningene. Men kanskje det viktigste med den typen krim, som jeg liker å skrive om, så handler boken om hovedpersonene – hvem de er og hvordan de utvikler seg over tid.
Fortell litt mer om Jacob og Noora.
– Jakob er født og oppvokst i Bodø. Han har nettopp mistet konen sin, og bærer nok preg av det. Han er dyktig i det han gjør, men er også en "loner" som foretrekker hunden Garms selskap.
Noora Yun Sande er en ung etterforsker som allerede har gjort karriere i Kripos – men som overraskende søker seg til stillingen i Bodø. Jakob og Noora er et umake par, men de utfyller hverandre bra.
Handlingen er lagt til Bodø, Kjerringøy og øya Røst. Hvorfor akkurat der?
– Jeg ønsket å skrive en serie fra hjembyen min, derfor Bodø. At Røst ble valgt handler litt om grunnhandlingen i boken. Jeg vil ikke komme med "spoilers". Men Røst er et fascinerende sted. En flat knaus midt mellom Bodø og Lofoten – i værharde Vestfjorden.
Dette er første bok i en ny serie. Hvor mange blir det?
– Så langt har jeg i alle fall fem bøker klare (inkludert den første). Det kan godt bli flere.
Hvordan foregår researchen?
– Jeg leser meg opp der det er mulig – deretter reiser jeg til stedet jeg skal skrive om. Om du skal skrive om noe som i utgangspunktet ikke er din spesialitet, er det viktig å skaffe seg gode informanter. Folk du stoler på, og som kan beskrive hvordan saker og ting virkelig gjøres/henger sammen. En god informant er gull verd.
Har du blitt overrasket over en bokanmeldelse?
– Nei, ikke overrasket. Jeg har i det store og hele vært heldig med anmeldelsene av bøkene mine – og ikke minst blitt anmeldt ganske så bredt. Det er jeg takknemlig for.
Men jeg synes det er fascinerende hvordan noen anmeldere biter seg merke i enkelte scener i en bok som jeg som forfatter enten ikke husker så godt, eller som da jeg skrev dem ikke tenkte de skulle oppfattes slik. Men slik må det være. Når du sender boken din ut i verden vil den leses ulikt. Det finnes ingen fasit – selv om forfatteren sikkert vil hevde at hen alltid har rett (noe jeg ikke er enig i). Litteratur er som annen kunst, åpen for ulike tolkninger.
Hvilke forfattere er dine forbilder?
– Stephen King, Pau Auster, Johan Harstad, Donna Tart og Haruki Murakami.
Hvilken krimforfatter ville du invitert på middag?
– Stephen King. (Han har faktisk skrevet noen kriminalromaner – som den utmerkede Billy Summers).
Noe annet du vil si?
– Den som leser (og skriver) får leve flere liv. Skrift innprenter seg i bevisstheten på en helt annen måte enn for eksempel film og tv. Det er det nærmeste vi kommer magi.
