Allerede i 2009 ga forfatteren ut debattboka «Skriet från kärnfamiljen», men nå er hun altså aktuell med «Svarte seil», som i 2022 ble kåret til en av de beste krimbøkene i Sverige.
Hovedpersonen i boka er Annika som jobber i redningstjenesten. Fortell litt om henne.
– Annika jobber i en kveldsavis, og er også frivillig i Sjøredningen – en ideell organisasjon som står for over 90 prosent av all redning på havet i Sverige. Annika er ca. 35 år og singel. Hun var samboer med Adam, som er advokat, akkurat som faren til Annika. De bodde i en fin leilighet i sentrum av Stockholm, og Annika jobbet som journalist. Annika følte på at dette ikke var det livet hun ville ha. Da hun ved et uhell ble gravid, innså hun at hun absolutt ikke ville bygge en familie med Adam. Hun gjorde det slutt og flyttet til et lite hus der bestemoren hennes bor, på øya Sollenkroka ute i skjærgården.
Annika sier opp jobben i avisa og begynner i en deltidsjobb på det nye stedet. I tillegg blir hun altså frivillig i Sjøredningen, akkurat som hennes kjære avdøde bestefar en gang var. Annika er aktiv, rastløs og full av energi. Men liker ikke konflikter eller dårlig stemning. Hun elsker havet og skjærgården, og føler hun nå har funnet meningen med livet. En annen ting hun elsker er lakris, og det har hun alltid i lommen. Annika er ikke redd for å stå opp for det hun tror på, og liker å hjelpe andre.
Annika finner en forlatt seilbåt ute på havet. Forfatteren tar oss med inn i en spennende og god historie.
Hvordan fant du inspirasjon til historien?
– I hele oppveksten min har jeg selv seilt mye. Faren min tok oss med på mange seilturer da vi var barn. Som voksen traff jeg en mann som elsket å seile. Hver sommerferie de siste 20 årene har vi dratt ut med seilbåten. Flere ganger har jeg lest om forlatte båter som blir funnet drivende i vannet. Da har jeg undret meg over hva som skjedde med dem som var om bord.
Du skriver troverdig om båtlivet. Har du lang erfaring med det selv?
– Ja, som nevnt i forrige spørsmål har jeg seilt mye fra jeg var liten. Jeg er egentlig ingen dyktig seiler selv, for det er mannen min som er storseileren i familien. Jeg har likevel vært mye på havet og tilbragt mye tid på seilbåten vår. Dessuten har jeg vært på mange steder i skjærgården. I «Svarte seil» brukte jeg noen av de stedene som vi ofte drar til. Det er øyer og havner hvor jeg er godt kjent.
Som forfatter får man hele tiden inspirasjon der man er, og i løpet av alle årene på seilbåten har jeg fantasert om en rekke hendelser på sjøen. Det er jo helt klart det ultimate stedet for en thriller. Man er overlatt til naturen, været, havet, og også til den man seiler sammen med – på et begrenset område. Det er nesten litt klaustrofobisk, samtidig som havet utenfor båten er enormt stort.
Naturen spiller en viktig rolle i «Svarte seil». Dessuten møter man veldig mange mennesker når man seiler. Man kan havne ved siden av hvem som helst og ingen låser båtene sine. Ingen vet hvem – eller hva slags person som blir ens neste båtnabo.
Fortell litt om researcharbeidet.
– Siden hovedpersonen jobber frivillig på Sjøredningsstasjonen, måtte jeg undersøke mange ting. Jeg har truffet mange sjøreddere, og vært på besøk på stasjonen. (I boka bruker jeg Stavsnäs, men den finnes ikke i virkeligheten. Den er likevel inspirert av et virkelig sted.)
Jeg har vært med i redningsbåtene, jeg har prøvd draktene deres og jeg har lært mye om hvordan de jobber. En gang var jeg figurant under en øvelse da nye sjøreddere fikk opplæring. Da spilte jeg moren til en brud som krasjet på vei til kirken. Jeg hadde liksom brukket beinet, og de assisterende sjøredderne undersøkte meg, la meg på båre og kjørte meg inn til havnen. Det var veldig gøy og interessant å få være med på, og det ga meg et innblikk i jobben deres.
Det er dessuten to sjøreddere som leser gjennom manuset og kommer med tilbakemeldinger. I tillegg har jeg to politifolk, en vanlig og en sjøpoliti, som svarer på spørsmål jeg måtte ha.
Jeg har forstått at det skal bli en serie, og i Sverige kommer snart bok nummer to, «Röd augustimåne». Fortell litt hva den handler om.
– Det begynner med at Annika, Simon og Nadia kalles ut til en strand langt ute på Värmdö. Mannskapet på en seilbåt har ringt og rapportert at de ser noen som ligger livløs, men det er for grunt for dem å gå nærmere. Da redningsarbeiderne kommer fram, finner de en død eldre kvinne. Samtidig som politi og ambulanse kommer fram, dukker det også opp en ung dame. Det viser seg å være kvinnens datter, Felicia. Bare en time tidligere ringte moren og avslørte en stor hemmelighet.
En drøy uke senere drar ektefellene Fredrik og Charlotte ut på årets siste seilferie. De sliter i ekteskapet fordi deres sekstenårige sønn, Hampus, ikke har det så bra. På Nåttarö møter de gode venner og blir bedt på krepsefest. Det kommer hemmeligheter fram i lyset og snart blir det satt spørsmål ikke bare ved deres vennskap/relasjon, men også ved deres fortid.
Har du noen tanker om hvor mange bøker det skal bli i serien?
– Det blir minst fire bøker. Jeg holder på med den tredje nå. Etter den fjerde, får vi se hva det blir til, om forlaget, og først og fremst leserne, vil ha flere bøker.
Hvordan var prosessen med å bli antatt av et forlag?
– Jeg jobbet som redaksjonssjef på heltid i et magasin da jeg skrev min første spenningsbok. På kveldstid gikk jeg på ulike skrivekurs. Jeg hadde bestemt meg for at jeg i det minste skulle skrive ferdig ett manus, uansett om det ville bli antatt eller ikke. I 2012 var jeg klar, og sendte det til flere forlag. Et lite forlag sa ja, men jeg takket nei siden flere av de store som sa nei, ga gode tilbakemeldinger og oppmuntret meg til å jobbe videre med det.
Jeg tok tak i manuset på nytt, og brukte ytterligere ett år for å endre på det, før jeg sendte det inn på nytt. Da fikk jeg napp hos Norstedts, og i 2015 kom «Den åttonde dödssynden» ut. Den ble nominert til årets krimdebut av Crimetime.
Forfatteren arbeider nå som frilansredaktør og manusutvikler, holder skrivekurs og er en ofte brukt programleder ved krimarrangementer.
Hvordan finner du tid til alt dette?
– Jeg er lidenskapelig interessert i litteratur og å skrive og lese. Det har jeg alltid vært. Og nå gjør jeg jo det på heltid. Det tok lang tid før jeg kunne leve av å skrive, og det var ved å utvikle manus, skrivekurs, redaktøroppdrag og være programleder som jeg fikk inntekter.
Nå skriver jeg for det meste, men jeg holder fortsatt skrivekurs. Jeg tar enkelte jobber med å utvikle manus, men velger oppdragene med omhu. Jeg hjelper for eksempel Simon Häggström med hans krimbok. Jeg har hjulpet med alle hans fire bøker. Vi har et bra samarbeid, så det vil jeg fortsette med.
De fleste forespørsler takker jeg nei til, da jeg ikke har tid. Jeg skal jo også selv skrive en bok i året. Svaret på spørsmålet er derfor at jeg jobber hardt, og jeg elsker å jobbe. Jeg har sjelden noe fritid, og trives med det.
Har du gode tips til andre som vil forsøke seg som forfatter?
– Jeg har massevis av tips. Men de viktigste er:
- Skriv! Det merkelige er at det ikke blir noen bok om man ikke skriver. Veldig mange drømmer om å skrive, tenker på å skrive og grubler på sin historie, men de skriver ikke. Du må skrive. Sett i gang. Det blir kanskje ikke bra i starten, men du må begynne et sted.
- Les! Jeg kan ikke få understreket nok hvor viktig det er for forfattere å lese. Det er minst like viktig som å skrive. Man skal ikke lese som en vanlig leser, men som en forfatter. Tenk over hvordan forfatteren gjør det. Hvorfor berører/berører ikke karakterene meg? Hvorfor er det spennende eller ikke spennende? Hvorfor klarer jeg ikke å legge fra meg boka, eller kjeder jeg meg? Hvordan presenterer forfatteren sine karakterer? Hvordan framstilles scenene? Hvordan dras historien i gang? Osv.
- Gå på kurs. Det går an å lære seg å skrive uten kurs, men det er en effektiv måte å begynne. Du møter andre som også elsker og vil skrive. Å gå på et kurs synliggjør ovenfor deg selv og andre at du tar drømmen på alvor. Du får en rekke verktøy og du lærer deg å gi og få tilbakemeldinger. Du tvinges til å skrive og levere en tekst til fastsatte tider. Veldig mange av mine tidligere elever har blitt utgitte forfattere.
Har du noen gode insidertips fra Stockholm?
– Det viktigste er å besøke skjærgården. Jeg har valgt stedene i «Svarte seil» med omhu. Grinda, Möja, Stora Nassa – det er fantastiske øyer å besøke.
Hvilke forfattere inspirerer deg?
– Veldig mange. Jeg forsøker å lese mellom 80 og 100 bøker i året. Jeg har alltid lest mye, og har dessuten en Phil cand. i litteraturvitenskap på Universitetet. Jeg er veldig glad i psykologiske thrillere, spesielt siden det er det jeg skriver selv.
Jeg liker godt forfattere som Karin Alvtegen, Inger Alfvén (den har jeg brukt som inspirasjon i «Svarte seil»), Gillian Flynn, Jane Harper, Karin Slaughter, Dennis Lehane, Camilla Grebe, Christoffer Carlsson, Mattias Edvardsson og mange flere. Jeg liker også godt Jørn Lier Horst, og selvfølgelig Agatha Christie. Hennes bøker slukte jeg som liten.
Har du noen gode boktips til leserne?
– Hvis du ennå ikke har lest Karin Alvtegens S-serie, som f.eks. «Skam», «Skuld», «Svek», så anbefaler jeg dem. Jeg liker også godt Øland-serien til Johanna Mo.
Dessuten leser jeg alt av Camilla Grebe og Christoffer Carlsson. De er to av Sveriges beste forfattere, synes jeg.
