I tillegg til å skrive bøker er Lahlum historiker, biograf, sjakkspiller og SV-politiker. Han ble født i Mo i Rana, 12. september 1973, og bor nå på Gjøvik.
Hva mer kan du fortelle om deg selv?
– At jeg er et veldig privilegert menneske. Dels fordi jeg har fått mulighet til å leve av å skrive bøker og drive med andre ting jeg er interessert i. Dels fordi jeg har kunnet lese mye og møte mange interessante mennesker.
Hvordan gikk det til at du ble forfatter?
– Jeg var en lesehest av et barn helt fra seksårsalderen, så drømmen om en dag å skrive selv lå nok alltid der. Muligheten kom da jeg som 29-åring fikk svært god karakter på en omfattende hovedoppgave om Arbeiderpartiet i første del av etterkrigstiden. Det åpnet døren til å skrive bøker om politisk historie – og det åpnet i sin tur noen dager senere muligheten til å skrive historiske romaner.
Da du var 14, hadde du en nær-døden-opplevelse. Hva skjedde?
– Kort fortalt fikk jeg under en middag med bestilt mat, knyttet til min egen konfirmasjon, i meg et par nøttebiter da jeg spiste salat. Det utløste et hyperallergisk anfall som jeg heldigvis overlevde. Svært ubehagelig da det sto på, men sett i ettertid også en viktig og sterk opplevelse. Jeg tror den har hatt noen klart positive effekter for mitt liv og forfatterskap.
Du er kjæreste med krimkollega Silje O. Ulstein, kan hun da ikke spise nøtter, sjokolade og fisk?
– Kjærester til mennesker med så sterke matallergier som de jeg har, må dessverre gjøre en del tilpasninger av sitt kosthold på dager hvor man er sammen med kjæresten. Vi har, som andre par i samme situasjon, funnet gode praktiske løsninger på det.
Foto: Anne Lise Johannessen
Du er en god sjakkspiller, og kommentator på TV. Hvor lenge har du spilt sjakk?
– Jeg lærte meg de grunnleggende reglene og ble fascinert av sjakken da jeg var i femårsalderen. Jeg vokste imidlertid opp før internett og på et lite sted uten sjakklubb. Var derfor 16 år da jeg spilte mitt første turneringsparti i nærsjakk. Alt avhengig av definisjon kan man si at jeg startet veldig tidlig eller ganske sent med sjakk.
Du har vunnet NM i sjakk. Fortell litt om det.
– Individuelt har jeg som best bare tiendeplass fra eliteklassen i 2001. Men jeg spilte på klubblaget som vant NM for lag i 2006. Det var en svært spennende avslutning og en stor opplevelse, særlig siden jeg da i nærmere ti år hadde vært trener for flere av de yngre og etter hvert bedre spillerne på laget vårt.
Har du spilt mot Magnus Carlsen? Hvordan gikk i så fall det?
– Jeg har møtt Magnus to ganger i langsjakk og kan skryte av at jeg har to remiser mot ham. Det hører med til historien at han da var i alderen 10–11 år og lavere ratet enn meg, så resultatene var mindre imponerende da enn de fremstår i dag.
Du har en egen sjakkepisode i Donald Duck. Fortell.
– He ja – tegneseriefigur i Donald Duck er visst en av tingene jeg er blitt i voksen alder som jeg definitivt aldri hadde ventet å bli da jeg var barn. Jeg opptrer hele i to utgaver under navnet Fjas Olav Blahblahlum. Det er en morsom og vel skrevet parodi som jeg har tatt med meg, men ikke noe jeg tenker mye på i det daglige.
Lahlum har vært med i flere TV-programmer, som Nytt på nytt, Lindmo, Dama til og quizprogrammet Alle mot alle.
Fortell litt om hvordan det var å være med i Dama til?
– Den var jeg i tvil om jeg skulle si ja til, men jeg har aldri angret i ettertid. Det ble en forfriskende moderne vri på tradisjonelle portrettprogrammer av kjente personer, og nådde ikke minst et stort publikum av yngre seere. Live skal ha ære av den, selv om vårt kjæresteforhold som ventet ble kortvarig.
Hvordan gikk deltakelsen i Alle mot alle?
– Resultatmessig skuffende, men det var veldig jevnt det året og vi rakk da å slå begge finalelagene før vi ble slått ut. Det var veldig hyggelig å få være på lag med Karoline (Dyhre Breivang), men programmene viser vel tydelig at jeg har veldig ujevne kunnskaper. Egner meg slik sett mye bedre for temaquiz enn allmenquiz. Likevel en interessant opplevelse jeg ikke angrer på.
Får du mange tilbud om å stille opp i TV-programmer?
– Det skjer overraskende ofte, senest for få dager siden. Jeg sier nei til de fleste, men ja til noen jeg på ulike måter ser på som lærerike eller utfordrende opplevelser. Forsøker i det lengste å være en ærlig utgave av meg selv også på TV. Så blir man mindre nervøs senere når man har gått over den store terskelen og vært med i Nytt på nytt. Det gjorde jeg første gang i 2009.
Lahlum droppet ut av videregående, og tok det som privatist isteden. Han ble tilslutt Cand. phil. med hovedfag i historie, samt mellomfag i statsvitenskap og religionshistorie.
Krimbøkene dine er også historisk krim. Hvorfor er du så interessert i historie?
– Det var også en interesse som våknet tidlig – jeg leste enkle historiske biografier i serien "Historien om …" fra sjuårsalderen. Interessen for mennesker og historiske hendelser har vært der hele tiden siden. Det handler for meg også mye om en fascinasjon for å forstå mest mulig av hvorfor og hvordan verden er blitt slik den er i dag.
Fortell i korte trekk om bøkene dine.
– Når det gjelder skjønnlitteratur skriver jeg for det meste historisk krim fra tidligere tiår i norgeshistorien. Jeg forsøker å skrive klassisk krim etter britisk mønster av Arthur Conan Doyle og Agatha Christie, men er også inspirert av de mer sosialrealistiske og psykologiske krimromanene til belgiske George Simenon.
Det er lite sex og vold i mine romaner. Jeg forsøker i stedet å få leserne til å tenke over krimmysterier og menneskenaturen, og gjerne også litt om hvordan Norge og verden har endret seg de siste generasjonene.
I de fleste av mine krimromaner utspiller handlingen seg innenfor perioden 1968–1973. Fortelleren er den idealistiske og samtidig tidvis egoistiske og egenrådige etterforskeren Kolbjørn Kristiansen. Han er en ambisiøs mann i en tid som var dominert av ambisiøse menn, men hjernen bak hans suksess er i stor grad den introverte og funksjonshemmede unge kvinnen Patricia Borchmann. Forholdet mellom dem er hele tiden noe komplisert og endrer seg også en del utover i romanserien.
Foto: Anne Lise Johannessen
Du har et bra skrivetempo, og gir ut en bok i året – minst. Hvor finner du inspirasjon til bøkene og karakterene dine?
– Hva angår serien med K2 og Patricia kom jeg på dem og den første romanen på en to timers togtur mellom Gjøvik og Oslo, mens jeg etter møte med en yngre historiker filosoferte videre om hvilke skygger opplevelser fra 2. verdenskrig i mange tiår senere kastet over livene for mange mennesker her i Norge. Senere hadde jeg jo to hovedkarakterer som lett kunne gjenbrukes, men trengte ideer til nye utfordringer og plott for dem.
Inspirasjonen til ti senere romaner har jeg funnet i egne tanker og refleksjoner, enten etter å ha lest bøker av andre forfattere eller etter intervjuer/samtaler med andre mennesker. Ideene til en ny krimroman kommer i mitt tilfelle noen ganger veldig plutselig og andre ganger veldig gradvis.
Hvor mange språk er bøkene dine oversatt til?
– Det er ikke alltid jeg og forlaget i Norge får beskjed når en av romanene kommer ut på et annet språk. Men så langt jeg vet er en eller flere krimromaner av meg tilgjengelig på arabisk, dansk, engelsk, gresk, koreansk, portugisisk, russisk, spansk, svensk og vietnamesisk – så da er vel svaret per nå 10.
Leser du alle anmeldelser?
– Leser stort sett de omtalene av egne romaner som jeg kommer over. Man forsøker jo stadig å finne ting som kan forbedres. Så har jeg lært meg til å legge mindre vekt på de som skriver veldig ut fra egne litterære smaksløker og skriver mer om hva slags bok de synes jeg burde ha skrevet enn om den jeg har valgt å skrive …
Hva er den rareste anmeldelsen du har fått?
– Det har jo blitt noen av dem også, både i aviser og på ulike nettsider. Aftenpostens anmelder skrev visst en gang, i nedlatende tone, at jeg bare var en gjenfødt utgave av Agatha Christie. Jeg lever svært godt med den sammenligningen.
Får du mange henvendelser fra leserne?
– Ja overraskende mange, men der har jeg også stilt meg lagelig til for hogg siden jeg setter e-postadressen min i etterordet til romanene og er godt synlig på Facebook. Forsøker å få svart kort på de fleste, og leser alle med stor interesse. Det er veldig hyggelig å se at bøkene mine betyr noe også for ukjente mennesker der ute.
Leser du selv mye?
– Det har jeg gjort helt siden jeg knekket lesekoden som seksåring. Det blir nok nå på 2020-tallet et sted rundt 100 bøker per år.
Du og Silje har startet bokblogg. Hvordan er det å anmelde bøker fra forfatterkollegaer?
– Nå har vi på grunn av tidspress og arbeid med årets romaner dessverre hatt liten aktivitet på bloggen de første månedene i 2023, men vi satser på å komme sterkt tilbake resten av året. Det kan selvsagt være noen utfordringer med å anmelde bøker av forfattere man kjenner. Det er åpenbart både fordeler og ulemper med at man som bokanmelder selv har forfatterbakgrunn. Så langt har reaksjonene nesten uten unntak vært positive, og det avspeiler nok et sterkt ønske om å kunne lese flere seriøse anmeldelser av nye norske bøker.
Lahlum sammen med Anette Hemming. Foto: Anne Lise Johannessen
Og så må vi snakke litt om den årlige Lahlum-festivalen. I år feiret festivalen 10-års jubileum.
Hvordan fant du på det?
– Det var egentlig ikke jeg som fant det på. Ble oppringt av min venn Jan Kløvstad og fikk et tilbud jeg jo bare ikke kunne si nei til. Har aldri angret på at jeg sa ja, selv om det har vært mye frivillig arbeid i løpet av de siste tiårene.
Hvorfor akkurat i Tvedestrand?
– Fordi det var de som ringte meg. Det gjorde de fordi det er et veldig spesielt miljø med bokbyen, bokhotellet og antikvariatene der.
Hvordan pleier opplegget å være?
– Vi satser på kvalitet fremfor kvantitet, med 5-6 hovedforfattere som hver har en hovedopptreden på 50 minutter som foredrag eller bokbad. Så kan man også snakke med forfatterne, delta på krimquiz sammen med dem og høre dem lese høyt på de to festmiddagene.
Vi har også en populær tradisjon hvor forfattere og andre lesere går en tur i Tvedestrand sammen og diskuterer bøker fra hyllene på antikvariatene der.
I anledning tiårsjubileet var quizdueller hvor vi tester hovedforfatternes kunnskaper om egne romaner et populært nytt innslag.
Så har vi også utvidet oss i bredden med kortere opptredener av lokale eller tilreisende krimforfattere.
Hvor mange publikum pleier å komme?
– Vi har de siste par årene brukt å ha 50-65 fremmøtte på hovedarrangementene med den enkelte forfattere, og litt flere på åpningen og festmiddagene.
Vet du hvor mange forfattere du har hatt på «scenen»?
– Hvis du mener hovedforfattere har de jo hvert år vært 5–6 i tillegg til meg, men noen få har vært der flere ganger – så litt avhengig av definisjon er det vel nå rundt 40 ulike forfattere. Vi nærmer oss det dobbelte hvis du regner med alle som har hatt en eller flere kortere opptredener.
Noe mer du vil si om festivalen?
– At det er en veldig hyggelig festival etter mitt hjerte, med uformell omgangstone og svært kort avstand mellom forfattere og andre lesere. Og at vi kommer tilbake med en ny spennende utgave i februar 2024!
