Mest kjent er nok de lune krimbøkene Rohde har skrevet med Wilma Lind i hovedrollen, og som har et salgsopplag på 270 000 bøker.
Fortell litt om Wilma Lind, og hvor mye av deg selv bruker du i henne?
– Jeg bruker nok en del av meg i Wilma, spesielt hennes ønske og vilje til å utvikle seg som menneske, kvinne og leder – ikke helt ulikt meg selv. Mye av det Wilma har opplevd av hersketeknikker med sin sjef, er hentet fra mitt arbeidsliv. På dette punktet ble jeg avslørt ganske tidlig av leserne mine, som sa dette må du ha opp-levd selv, for dette beskrives så autentisk. Det var bare å nikke bekreftende.
Hva Wilma gjør, hennes deltakelse i etterforskning, det er ikke noe jeg har gjort selv, fordi Wilma er jo politileder – som jeg, hun er ikke en politietterforsker. Hun er med på avhørene. Hun opplever dramatiske situasjoner ute i felten, noe jeg ikke har gjort. Wilma er nok tøff, men jeg liker jo å tro at det er jeg også, sier Rohde med en liten latter.
Hva gjorde at du byttet fra politiet til å bli forfatter?
– Jeg trodde aldri at jeg skulle slutte i politiet. Norsk politi er en fantastisk organisasjon. Det er spennende kollegaer, og jevnt over har vi all grunn til å være stolte. Jeg trodde jeg skulle bli i politiet fram til jeg gikk av med pensjon, men livet ville at jeg ble utbrent for andre gang i 2012. En linerle, som finta ut et angrep fra katten min, ga meg beskjeden om at det er øyeblikkene som teller, og at jeg trengte frihet mer enn trygg og sikker inntekt. Jeg så på linerla, smilte og gikk inn og søkte om permisjon i ett år, for å skrive krim og holde foredrag.
Halvannet år tidligere hadde jeg dessuten blitt kontaktet av sjefsredaktør i Kagge forlag, Anne Gaathaug, som ønsket at jeg skulle skrive. Det tilbudet hadde jeg lagt på is fram til linerla viste meg veien.
Henter du mye inspirasjon fra yrkeserfaringen din for å skrive bøkene?
– Jeg bruker alle 25 år med både saker, følelser, avmakt og håp når jeg skriver krimbøker. Det er mulig det er derfor de selger godt.
Jeg liker å vise frem hele livet, ikke bare jakten på mysteriet, og det gjør sitt til at det er inspirerende å skrive. Jeg ønsker å gi en bok til leseren, ikke i fysisk forstand som en gave, men i betydningen leseropplevelse. Selv om det er drap, så henter jeg kunnskap og erfaring fra plott, handlinger og dialoger som jeg har sett i politiet, eller som jeg har erfart på andre områder i mitt liv. Jeg ønsker at mine bøker skal berøre, de skal ikke være tekniske.
Hender det at du får skrivesperre?
– Jeg har aldri hatt skrivesperre, men jeg har kjent på at jeg må vente med å sette i gang med en ny bok.
Vi ser stadig at tidligere ansatte i politiet blir forfattere. Tror du man har bedre forutsetning for å lykkes med krim når man kjenner bransjen fra innsiden?
– Nei, det tror jeg ikke, men vi som har vært i politiet skriver med bakgrunn i fagkunnskap, så bøkene er tuftet på profesjon og kunnskap. Men dette er i seg selv ingen garanti for at boka blir god. Evnen til å skrive, evnen til å levendegjøre personer og situasjoner, er på ingen måte betinget av at man har jobbet i politiet.
Hva mener du skiller en god krimbok fra en dårlig?
– For det første, så må jeg ikke kjede meg. For det andre, må jeg ikke gjette hvem som er skyldig. Hvis det er veldig mye som ikke stemmer med reelt etterforskning, kan det hende jeg synes det blir litt drøyt. Det samme hvis oppklaringen på ingen måte virker troverdig.
Det gjelder med krimbok, som med alle andre bøker jeg leser, hvis den ikke fenger meg i løpet av 50-100 sider, så leser jeg den ikke ferdig. Det behøver ikke bety at det er en dårlig bok, men det betyr at den ikke treffer meg. Min sannhet er at ingen bok er enten god eller dårlig. Leseren avgjør fra der han eller hun befinner seg i livet, akkurat nå.
Hva gjør du for å slappe av mellom skriveøktene?
– Jeg gjør yoga, jeg går turer, jeg er med familie, venner og kattene mine. Jeg oppsøker øyeblikkene som gir meg inspirasjon til det levende livet i meg.
Du har også skrevet flere bøker for barn og ungdom. Fortell litt om disse bøkene.
– Dette er Blålys-serien som har begynt å bli veldig populær. Der har jeg to drivere; det ene er mammahjertet, selv om mine sønner nå er voksne. Det andre er hjertet for barn som tar beslutninger som de ikke ser konsekvensen av, noe jeg så mye av når jeg jobbet tett på forebyggende på Manglerud politistasjon på 1990- og tidlig 2000-tallet.
Det som er viktig for meg med Blålys-serien er, for uten å øke lesegleden, at barn og unge skal få muligheten til å tenke gjennom hva de egentlig begir seg ut på, før de står i en vanskelig situasjon.
Jeg tror en av grunnene til at barna liker å lese disse bøkene, er at de kjenner seg igjen. De får muligheten til å bli kjent med Astrid og Yusuf, som går i åttende klasse på Nordberg skole i Oslo. De blir skolens kuleste detektivpar, som får hjelp av vennene sine. Jeg skriver om dynamikken både barn og unge mellom, men også mellom barn og voksne. Boka viser ulike verdisyn, og alle får beholde sin sannhet.
Temaene i bøkene er temaer de blir utfordret på, som f.eks. narkotika, nakenbildedeling, partydop, trusler, dyremishandling, dyreplageri, tagging, tyveri, hatmeldinger, gjeng og mobbing. Og urettferdighet.
Jeg vet at du er veldig glad i dyr. Fortell.
– Jeg er vokst opp med hund. Nå har jeg to katter. Dessuten kan jeg stanse spontant langs en fortauskant og snakke med en katt eller en fugl. Det gir masse energi.
Jeg har med et lite pinnsvin i "Mørke hjerter", min første krimbok, og den scenen er basert på en virkelig historie. Jeg kom fra jobb midt på natta, vi hadde en dramatisk drapssak gående. Jeg ser en liten bylt i veien, det er juni, det er lyst. Jeg stanser, går ut, og ser at det er et lite pinnsvin. Jeg finner et par hansker i bagasjerommet, og får løftet den lille bylten inn på gresset på et friområde, og forteller den at "nå må du gå innover på gresset, fordi nå har det vært nok død for i dag."
Leser du mange bøker selv?
– Det gjør jeg i feriene, men i hverdagene så blir det lite – mindre enn jeg ønsker.
Noen bøker du vil anbefale?
– Det må bli "Å vanne blomster om kvelden" av Valérie Perrin. Den var helt vidunderlig. Og diktsamlingen "Det er dette som er bålet", av Åsmund Seip.
I tolv sesonger, kunne vi se Rohde på Tv i programmet Åsted Norge. Nå har hun trukket seg, og plassen gikk videre til tidligere politimann og forfatterkollega Jørn Lier Horst.
Hvordan var det å være med der?
– Det har vært en fantastisk opplevelse å få lov til å stå i 12 sesonger på live-TV, og bidra til å vise fram politiarbeid. Jeg er imponert over hvor utrolig våkne seerne er. Det har vært opp mot 120-130 pågripelser, noe vi ikke drømte om da vi startet opp.
Noen spesielle episoder du vil fortelle om?
– Container-babyen er kanskje en av de sakene som har gjort størst inntrykk. Jeg husker saken fra media på 90-tallet. Jeg husker jeg tenkte at man kaster ikke et barn. Livet er sammensatt, og i storheten til Ingrid, som hun heter, er det mye å lære for oss alle.
Også de to sakene vi hadde om kjærlighetssvindel gjorde sterkt inntrykk. Kjærlighetssvindel er innbrudd i følelseslivet. Anne Berit Guttormsen, som sto fram og fortalte i studio, imponerte meg. Gjennom sin åpne og ærlige dialog med oss og seerne, har hun antakelig hjulpet langt flere mennesker enn noen er klar over.
Hva gjorde at du ikke ville mer?
– Det er sammensatt, men tolv sesonger er mye, og det er en tid for alt.
I Hjemmet Helse, står det at Rohde har lagt om kostholdet for å få bedre energi.
– Jeg startet på Omstart30 med Berit Nordstrand, og har gått fra lav energi til et helt nytt liv. For meg har det vært en dramatisk kostomlegging, men når helsa vinnes, så er det faktisk ikke vanskelig å avstå fra en del mat. Problemet er at den maten som serveres f.eks. på flyplasser og veikroer, kan jeg ikke spise.
Jeg har derfor alltid med meg noe i veska i tilfelle jeg blir sulten, når jeg ikke kan spise noe av det som er i nærheten.
Har du noen gode helsetips til leserne?
– Hvis du har lav energi, eller føler at noe er feil uten at legene finner noe feil, så tenk at mat kan være gift for kroppen, eller medisin. Finn ut om du vil gjøre noe med det.
Det går rykter om at du er en isbader. Bader du året rundt?
– Ja, jeg har altså prestert det kunststykket å starte å bade om vinteren, jeg som knapt har badet om sommeren. Det var en venninne som spurte om jeg ville forsøke. Jeg angret helt vanvittig fram til 12. januar 2020, men må ærlig innrømme at det var mye mindre dramatisk og skrekkelig enn det jeg hadde innbilt meg. Tvert i mot så ga det en ekstrem mestringsfølelse og godfølelse, og da ble jo resultatet at jeg bør, vil og ønsker å bade hver måned hele året. Kanskje til og med flere ganger i måneden.
Er det noe annet du har lyst til å si?
– Jeg har lyst til å legge til at jeg i mange år har levd bare med halve meg, og har gjemt resten. Det betyr at i dag lever jeg helhetlig. Jeg lever med kropp, jeg lever med sjel. Jeg lever utenfor vitenskapens aksepterte interessefelt, men du verden for en lykke det er å erfare at det er mer mellom himmel og jord enn det som er bevist. At noe ikke er bevist, betyr ikke at det ikke finnes.
Jeg er så glad for at jeg omsider tør å være ærlig om hvem jeg er. Jeg har mistet følgere, lesere og foredrag, fordi jeg sluttet å gjemme meg, og begynte å snakke om helheten av alt som er. Kanskje blir det en bok om dette også, etterhvert.
Jeg ønsker alle mine lesere et liv der de tør, vil og ønsker være seg selv, og leve etter sitt verdisyn. For slik jeg ser det, min sannhet er bare min, og slik bør det være for oss alle. Da vil toleransen heves, den ytre og indre fred vil umiddelbart få ny kraft, og fornye verden. Å lyse inn til seg selv, er det motsatte av egoisme.
