Sven Petter Næss

Hovedpersonen i forfatterens bøker, som er etterforsker i Kripos, heter Harrinder Singh. Han er halvt indisk har vokst opp på det fiktive lille stedet Elvestad i Østerdalen.      

Jeg har spurt forfatteren noen spørsmål om forfatterskapet sitt.

Lå det å bli forfatter i kortene fra du var ung?

– Det lå nok i kortene ganske tidlig, har i hvert fall båret på trangen til å skrive helt siden tenårene. Jeg var 45 da jeg debuterte, men det betyr ikke at jeg lå på latsiden i årene før. Det tok bare tid å finne den riktige formen, å bli bra nok.

Hvorfor valgte du sjangeren krim?

– Jeg vokste opp med krim, science fiction og grøssere, så det måtte bli en av delene. Krim ligger meg nok nærmest. Jeg skrev særoppgave om kriminallitteratur da jeg gikk på videregående.

Harrinder Singh er halvt indisk. Har du noen spesiell tilknytning til India?

– Jeg vokste opp i et såkalt blandet hjem, med norsk mor og indisk stefar. Der ligger mye av inspirasjonen bak Harinder Singh, som altså har mye av den samme bakgrunnen. Det gjør jo også at Harinder skiller seg ut i krimlandskapet.

Hvor hentet du inspirasjon til det fiktive stedet Elvestad fra?

– Mange kjenner seg nok igjen i Elverum-traktene, selv om jeg også har plukket litt fra andre steder i nærheten. Poenget med Elvestad var å stå friere til å beskrive et sted uten å ta hensyn til hvordan ting er i virkeligheten. Å brenne ned kirken i Elverum hadde kanskje ikke falt like i god jord hos alle. En riktig så vakker kirke er det jo og!

I "Skjebnesteinen" drar Singh til Edinburgh i Skottland for å hjelpe familien. Hvorfor akkurat dit?

– Da jeg begynte med Skjebnesteinen, visste jeg i grunnen bare to ting: tittelen og at den skulle foregå i Edinburgh. Alt annet kom etterpå. Hvorfor Edinburgh? Fordi jeg har hatt lyst til å skrive om byen siden jeg først besøkte den på 90-tallet. Jeg kjenner den godt.

Du gir ut dine bøker Aschehoug. Var prosessen med å bli antatt hos et forlag lang og tøff?

– Både ja og nei. Det ble en lang prosess med den første boka, som måtte gjennom både en større omskriving og flere runder før den ble antatt, men Aschehoug var kjempeoppmuntrende hele veien. De sa aldri ”Nei”, men heller ”Prøv å gjør noe med disse punktene, og send den til oss igjen”. Så noen andre forlag var aldri inne i bildet, jeg følte jeg var i gode hender hos Aschehoug hele veien.

Det kan ikke sies ofte nok: å gi ut en bok er hardt arbeid. Skal du lykkes, må du være forberedt på å jobbe knallhardt med manuset til boka er i trykken.

Men det er så verdt det!

Hvordan er framtidsplanene dine som forfatter?

– Jeg tenker å skrive flere bøker om Harinder Singh og Rachel Hauge, men har ingen mer langsiktig plan enn at jeg skriver så lenge jeg har nye historier å fortelle om dem. Innimellom blir det nok frittstående bøker. Ikke nødvendigvis krim, jeg får se hva jeg føler for. Jeg tar en bok av gangen.

Har du planer om å bli forfatter på fulltid?

– Etter tre bøker, leker jeg jo med tanken. Men det er avhengig av hvor populære bøkene blir. I dag har jeg jo jobb og inntekt å falle tilbake på, og bøkene blir dermed mer et overskuddsprosjekt. Jeg er litt redd for at mye av moroa forsvinner dersom det blir fulltidsjobben min. Og hvem skal jeg ha lunsj-quiz med? Å være forfatter er en ensom jobb.

Hva tenker du om kvaliteten på dagens krimbøker?

– Norsk krim holder et generelt høyt nivå, synes jeg. Det er mange som skriver god krim i Norge i dag, flere enn da jeg begynte å lese på 80-tallet. Men jeg er litt kresen på det jeg leser. Det kommer ut ca 50 krimbøker i Norge i året, kanskje leser jeg 10 av dem.

Hvorfor tror du at krim er en så populær sjanger?

– Fordi vi liker spenning i trygge rammer. Det er lett å la seg engasjere i et mysterium.