For tredje gang ble en person kåret som vinner av prisen Messingkniven. Prisen går til en person som har gjort en ekstraordinær innsats for norsk krimlitteratur.

I 2024 vant undertegnede for magasinet Hverdagsnettmagasinet. I 2025 vant Harry Solvang for arbeidet med å oversette japansk krim. I 2026 kan vi gratulere den tidligere salgs- og markedsdirektør i Cappelen Damm, Knut Gørvell for arbeidet med podcasten Bokpodd1.

Hadde tanken slått deg at du kunne bli nominert?

– Det er ikke noe jeg akkurat har gått og tenkt på, men da jeg jobbet i Cappelen Damm ble vi nominert for arbeidet med Krimfestivalen. Så jeg burde kanskje ha tenkt på at det kunne være en hyggelig mulighet.

Hva betyr det for deg at innsatsen din for krimlitteraturen blir sett og verdsatt?

– Det er veldig flott å bli både sett og verdsatt. Jeg har i 30 år vært det Morgenbladet kalte «en av Norges fremste «´Bok-pushere´». Det har vært et fantastisk privilegium å pushe bøker på det norske folk. For innsatsen med Krimfestivalen for Cappelen Damm fikk Pip Hallén og jeg Rivertonklubbens ærespris for noen år siden. Det var enda gjevere, men jeg håper at også messing kan bli til gull.

Du har stått bak så mange andres suksesser. Hvordan kjentes det å selv bli hedret?

– Jeg har alltid vært dårligere til å ta imot gaver enn å gi dem. Sånn er det vel med dette også. Men nå er jeg igjen i et viktig prosjekt der jeg heller ikke er hovedperson, men en formidler av Norges viktigste forfattere og deres forfatterskap. Så jeg tar hederen for laget, og er selvsagt veldig takknemlig for alle de som stemte på meg.

Hva betyr det at nettopp formidling, og ikke forfatterskap løftes frem med Messingkniven?

– Mange av oss er bekymret for lesningens stilling, så da er det tvingende nødvendig å formidle forfatterskapene til folk. Så formidling er også avgjørende. Jeg har alltid sagt at vi har «a mission from God» for å knytte leserne og forfatterne. Så en pris til formidling er også bra.

Du gikk fra å være en maktperson i forlags-Norge til å sitte alene med mikrofon. Hva mistet du – og hva vant du?

– Jeg elsket å jobbe både i Bokklubben og Cappelen Damm. Der var jeg midt i bok-Norge, og følte at vi hver dag jobbet for å få ut all slags litteratur ut til store og små. Så jeg savner selvsagt å være med i navet på noe stort. I en stor organisasjon kan man få til utrolig mye.

Så er det selvsagt maktspill og tunge og dårlige strategiprosesser det er godt å unnvære. Det fantastiske med å jobbe som ansvarlig og programleder for podkasten Bokpodd1 er at jeg er blitt enda nærmere litteraturen fra alle forlagene. Jeg leser desperat mye for å kunne møte forfatterne på best mulig måte.

Så kan jeg nok også si at jeg savner å ha en svært god lønn. Det siste året jobbet jeg lite med svært god lønn. Nå jobber jeg svært mye for så å si ingen ting. Så det jevner ut seg.

Hvis du ser tilbake: Hva har vært den viktigste beslutningen du har tatt for norsk krim?

– Jeg er svært stolt av at vi i Cappelen Damm skapte Krimfestivalen i 2012. Avisen The Guardian kåret den året etter som en av verdens beste krimfestivaler. I år feirer festivalen 15-års jubileum, og jeg har vært så heldig at jeg får komme tilbake som programleder i år.

Fortell litt om Bokpodd1.

– Bokpodd1 er en podkast der jeg har samtaler med Norges viktigste forfattere. Forfatterne forteller om bakgrunn, forfatterskap og deres siste bok. Samtalene har en uhøytidelig og underholdende form. Bokpodd1 retter seg mot både vanlige lesere i godt voksen alder og yngre lyttere som kanskje er mest kjent med bøker gjennom lydbokformatet.

Samtalene varer ca. i én time, og de er tilgjengelig på de plattformene som har podkaster. I den første sesongen i høst publiserte vi 30 episoder med noen av Norges viktigste forfattere, og nå i vår-sesongen publiseres det episoder hver torsdag.

Man finner alle episodene på gratis podkast platformer der man hører podkast. De ligger også på nettsiden til Bokpodd1 (bokpodd1.no). Der ligger det også innlegg med forfatternes favorittbøker og favorittdikt.

Bokpodd1 er produsert av Lars Tefre Baade for The Oslo Way. Jeg er spesielt glad for å fått låne musikk av Ketil Bjørnstad til vignetten. Låten heter «Before the light.No 1» fra albumet med samme navn som kom ut i 2004.

Jeg er også stolt over å ha startet et nytt bokarrangement som Bokpodd1 har sammen med Carls. Der begynner vi vårsesongen onsdag 25. februar med Marte Michelet, Ketil Bjørnstad og Terje Bjøranger.

Hvordan velger du de du vil snakke med?

– Jeg står for utvalget selv, men ber også om innspill fra forlagene.

Tror du podcasten kan redde leselysten – eller er den bare en bro til noe annet?

– Min podkast er en dråpe i havet, men jeg håper at den sammen med alt det andre som skjer i Bok-Norge kan dempe utviklingen noe og opprettholde interessen for litteratur.

Hva er det krim kan, som annen litteratur ikke kan?

– Jeg syns mange av de beste bøkene i verdenslitteraturen og i norsk litteratur også kan leses som krimlitteratur som f.eks. Brødrene Karamasov, Forbrytelse og straff og Det svundne er en drøm. Jeg er derfor ikke så opptatt av å skille mellom krim og andre sjangere. Men det de nevnte bøkene har, og som all god krimlitteratur har, er en spenning og et mysterium som driver leseren fremover og er med og skaper leselyst og et driv mot slutten av romanen.

Finnes det en bok du mener burde blitt en klassiker, men som ikke fikk den plassen den fortjente?

– Det er svært mange bøker som hadde fortjent bedre plass. Dessverre glemmer også folk fort, så mange norske romaner fra forrige århundre er snart glemt. En krimroman som fikk mye oppmerksomhet i sin tid, men som nå er lite kjent er Torolf Elsters Historien om Gotlob fra 1941. Den anbefales på det sterkeste.

Når ble du sist virkelig overrasket av en bok?

– Jeg blir ofte overrasket over bøker, og sist var det Marte Michelets Det har skjedd verre ting i utlandet. For meg var det høyst overraskende og underholdende at hun i sitt 49. år begynte å etterlikne den avdøde faren: What Would Jon Michelet Do? Dette kan du høre om i episoden av Bokpodd1 nå på torsdag 19. februar og på Carls onsdag 25. februar.

Hvis du måtte gi ett brutalt ærlig råd til dagens krimforfattere. Hva ville det vært?

– Begynn voldsomt og fortsett sånn! En av mine favorittåpninger er fra en av Gunnar Staalesens Varg Veums bøker: «Det sitter en død mann på venteværelset.»

Hvis du skulle oppsummere ditt liv i én boktittel – hva ville den hett?

– Det ville nok blitt tittelen på en av Sandemoses beste romaner som jeg skrev magistergradsavhandling om: Det svundne er en drøm.