• Anne Lise Johannessen

Ferskenen

Frode Brandeggen (1970–2014), en ukjent forfatter for de fleste, debuterte i 1992 med den over to tusen sider lange, eksperimentelle romanen Konglomeratisk pust. Romanens lengde og kompleksitet medvirket antageligvis til at boken ikke ble anmeldt noen steder og dermed fort glemt. Salgstallene var minimale og høsten 1993 ble restopplaget makulert. Det er derfor nesten umulig å få tak i boka i dag.

I årene etter lette Brandeggen iherdig etter en ny form og en ny litteratur, i håp om også å nå et større publikum. Han fant det til slutt, i mikroromanene om Ferskenen, et protestorientert krimprosjekt som tok mål av seg å konfrontere genrens svakheter og plotmessige uthaling. Som våpen valgte han en banal krimhelt som enten allerede er på plass hvor forbrytelsen finner sted, eller som befinner seg i umiddelbar nærhet slik at løsningen raskt kan avsløres. På den måten ville Brandeggen tilby krimlitteratur til folk som ikke har tid til å lese lange bøker eller som hater å lese, men elsker krim.

Banal mikrokrim eller genial avantgardisme? Skillet er hårfint og vagt.

Da Brandeggen gikk bort i 2014, bare 44 år gammel, etterlot han seg en bunke korte manuskripter, samt en omfattende mengde notater som tydeliggjorde at disse i utgangspunktet enkle bøker var nøye konstruert og gjennomtenkt.

Denne utgivelsen samler for første gang alle de 15 romanene Brandeggen skrev om Ferskenen, i en utgivelse utstyrt med entusiastiske og utfyllende sluttnoter av den tyske annotatøren Bruno Aigner.

Jeg slet litt med å ta denne boka seriøst. Beklager, men dette føles ut som noe sønnen min kunne ha skrevet i stil på barneskolen. Det er en av de merkeligste bøker jeg noen gang har lest, samtidig så er det gøy å ha fått denne opplevelsen.

Til hans forsvar står det på baksiden av boka at det nok ligger et raseri og fortvilelse i bunn for prosjektet - som en opposjon mot en litteraturbransje som i stadig større grad satser på den lettfordøyelige og kommersielle underholdningen. Boka er et siste protestskriv og en forfatters forsøk på å finne litteraturens minste felles multiplum.

Det positive med boka er at den er delt i mange veldig korte noveller, så det går raskt å lese den - og lett å legge fra seg når du trenger en pause.

Dersom du har lyst til å lese boka - lån den på biblioteket.

 

Forfatter: Johan Harstad
Forlag: Gyldendal
Utgivelsesår: 2018
Antall sider: 239
Format: Innbundet
Kilde: Leseeksemplar


Om forfatteren:
Johan Harstad er født i 1979, og er bosatt i Oslo. Han har skrevet flere bøker.

Harstad har mange prosjekter utenom skrivingen, blant annet jobber han med et prosjekt/en organisasjon som kalles LACKTR, der han blant annet driver med produksjon av grafikk, lyd, film, foto, t-skjorter og tekst. 

Andre som har omtalt denne boka:

Anbefalte krimbøker:

Guden (Jørgen Jæger)

Det er fullt av folk på torget i Fjellberghavn når ordfører Janne Wold går på talerstolen fulgt av politistasjonssjef Marte Mellingen. Midt i folkemengden roper en skingrende stemme: «Allahu akbar!» etterfulgt av tre skudd. På scenen står ingen oppreist, og samtidig starter en serie med godt planlagte bankran.

Det blir noen svært dramatiske døgn for politioverbetjent Cecilie Hopen der hun jakter på gjerningsmenn med begjær som vanskelig kan kontrolleres. I de mørkeste skygger trekker en anonym person i trådene. Han er Guden. Og Ole Vik? I denne romanen får han helt nye utfordringer privat. Dette er en kriminalroman med dramatiske hendelser og sarte menneskelige relasjoner.

Les mer …

Kopirett © 2017. Hverdagsnett. Alle rettigheter reservert.