Farsdag

Den andre søndagen i november er det farsdag for alle fedre i hele landet. Vi i Norge har nemlig bestemt at dette skal feires på denne tiden av året, mens i andre land feires det på forsommeren.

Egentlig var det selvfølgelig handelsstanden som bestemte at farsdagen kunne komme på høsten her i Norge. November var tydeligvis en liten dø-periode mellom solskinnshandlingen om sommeren, og julehandelen til jul. Men det trenger ikke bety at det er handelsstanden som skal ”vinne” denne dagen også. Det kan vi gjøre noe med, alle og en hver.

Ikke alle feirer farsdag heller, og det er kanskje ikke så rart i og med at denne skikken så vidt har rundet 70 år. Og hvordan dagen feires er kanskje også litt forskjellig fra sted til sted, og fra familie til familie.

Prøv å ikke glemme tanken bak farsdagen
Dette er en dag da barna kan gjøre ære på sin far, og gi ham særlig oppmerksomhet. Det er en dag da det er lov å fortelle hvor mye pappa betyr for hver og en av ungene i familien. Og hvordan man gjør det, ja det er opp til barna å finne ut. Og hvis de er alt for små, så må kanskje mamma hjelpe litt til.

Skikken med å skrive farsdagskort på skolen er nå så godt som borte. Ikke vet jeg hvorfor, men i hovedsak fordi det nå har blitt vanskeligere for ungene å takle dette med de nye familiesammensetningene.

Likevel syns jeg denne skikken godt kan tas opp igjen. De aller fleste har en far, om han nå lever, eller er død. Om han bor sammen med barnet, eller ikke. Og hvis nå barnet ikke har verken far eller stefar, så har det kanskje en morfar, farfar, eller en mann som i bunn og grunn er en viktig rollefigur for farsrollen.

La ungene få kjenne på den følelsen det er å se opp til en flott farsfigur. La dem få sette ord på hva de føler for denne spesielle personen i deres liv. La farsdagen være den dagen i året da det er særlig far som blir tilgodesett med positiv oppmerksomhet. Det har de virkelig fortjent.

Og klarer ikke ungene å skrive selv, så får de andre voksne rundt ta på seg rollen som formidler, og få skrevet ned de fine ordene, da. For inni ethvert barnehjerte finnes det mange fine tanker om de voksne. La dem komme på papiret. La barna få skrive akkurat det de føler, og la så dette bli formidlet videre.

Syns ikke gavene skal være det viktigste jeg. Ikke gi pappa ny bil eller gullklokke på farsdagen. Dette er barnas sjanse til å vise hva de har lyst til at han skal ha. La ungene tegne den nye bilen de ønsker til pappa, eller den turen til dyrehagen som de ønsker å ta ham med på. Jeg tror nok en liten tegning med ordene; ”Jeg har tegnet den nye cd-en som du ønsker deg, jeg. Var den fin”, gjør mer lykke enn cd-en i seg selv…………

Men det viktigste er selvfølgelig å vekke pappa før morgengry med nytrukket (?) kaffe og fersk kake som mamma laget helt ferdig kvelden i forveien. Sammen med alle de flotte kortene med flotte tegninger som ungene har laget den siste uken, der alle de gode følelsene kommer til uttrykk. ”Kjære pappa, du er den beste, du er den tøffeste, du er den vakreste..” Hvilken stolt pappa vil ikke falle for det…

Og så er det opp til pappa da, å lage en tradisjon sammen med familien resten av dagen…Skøytetur? Restaurantbesøk? Tur for å besøke farfar/morfar? Kinobesøk? Biltur med den nye bilen? Invitere besteforeldrene på middag?

Det er opp til en hver å finne den tradisjonen som passer for deres familie. Gjør litt ære på far denne dagen, og fortell ham hvor mye han betyr for hele familien. Det styrker familiebåndene det.

Og når det gjelder disse fedrene som ikke er til stede i barnas liv. La barna skrive disse hilsningene likevel. Send dem i posten hvis dere ikke kan levere dem personlig. Men hvis barna heller vil skrive til stefar i stedet for far, så er det også greit. Roller og titler passer ikke alltid sammen.

Og lykke til med farsdagen. Gjør det til en dag da far blir husket for den han er: Pappaen til barna! Det er en viktig modell for fremtiden, og en viktig rolle å fylle. La ham få all ære for den!!!

(Og er dere riktig heldig så blir mammaene husket like mye på morsdagen i februar….)