Lene Lauritsen Kjølner
Hvor tilbringer du julaften?
– Vi tilbringer dagen i Tønsberg, hjemme i vår egen stue.
Er dere mange som samles?
– Det er bare Per Fredrik og meg, pluss sønner og katter. Vi hadde flere år da ungene var små da vi fartet vekselsvis til foreldre og svigerforeldre, og selv om det også var hyggelig, så ble det jo en viss grad av stress. Men alt til sin tid. De siste årene har vi hatt en komplett stressfri og harmonisk jul.
Hvordan ser dagen ut?
– Vi er innmari flinke på å kose oss, så ribba er i ovnen allerede kvelden før – på femti grader og til langtidssteking. Det betyr en ganske stressfri julaften, for som den ypperlige husmoren jeg er (he he …) har jeg selvsagt laget både karamellpudding, fruktsalat og alt tilbehøret dagen før. Derfor står vi ganske sent opp på julaften, tenner alt vi har av lyslenker, fyrer i peisen og skaper skikkelig heftig julestemning. Når det er tid for Disney på tv, benker vi oss rundt med en gløgg eller et glass vin mens huset fylles av ribbeduft og vi gleder oss til middag og pakker.
Hva spiser dere?
– Ribbe, medisterkaker, pølser og surkål – fulgt av hjemmelaget karamellpudding med pisket krem – ingen over, ingen ved siden.
Faste tradisjoner?
– Å ja, vi er like gode på å skape egne tradisjoner som å kose oss. Den morsomste er kanskje det vi gjør lille julaften. Vi har alltid vært fans av Grevinnen og hovmesteren, selv om entusiasmen vår for sketsjen kanskje har bleknet litt de siste årene. Digger den likvel såpass at vi har adoptert noen av rettene derfra. Så hvert år et par dager før lille julaften koker jeg ei hel høne, og lille julaften lager jeg skikkelig Mulligatawny-suppe til oss, som spises rett etter sketsjen, ledsaget av en drikk i Olivias, Petras og Sofies ånd: bobler. Og her kan man velge det man vil, prosecco, cava og ekte sjampis. Nå skal det sies at sønnene ikke er så innmari begeistret for hønsesuppe med karri, så det blir bestilt en pizza i tillegg … Kanskje ikke helt jul, men da er alle fornøyd.
En annen tradisjon, som jeg tror vi deler med mange – er at vi alltid går i pysj første juledag, har en lunsj som varer nesten hele dagen og helst ikke går tur, bare hvis det er innmari fint vær. Og så har vi kalkun andre juledag, det er også en viktig tradisjon.
Hva håper du ligger under treet?
– Å … her burde jeg vel si fred i verden, men siden det vel er urealistisk, så velger jeg noe litt mer realistisk: En verdensomspennende forlagskontrakt på alle titlene mine hadde ikke vært så dumt.
Eventuelt en god parfyme eller Andrew Mortons biografi om Dronning Elizabeth. Jeg er anglo-fil på min hals, og litt frankofil også, faktisk … Men jeg liker den britiske kongefamilien og all historien rundt.
Beste juleminne?
– Det må vel være de første julaftenene med egne unger. Julen får en egen dimensjon når man ser barn som gleder seg til jul.
Noe annet du vil si?
– Jeg håper virkelig at demokratiet overlever i en verden truet av despoter.
I den forbindelse så både føler og vet jeg at verden trenger en virkelighetsflukt, så: mer feelgood og cosy crime til folket! Det skal ikke stå på meg.
Foto: Kristine Hellemo
Anne B. Ragde
Hvor tilbringer du julaften?
– Vi er i Trondheim hjemme hos sønnen og svigerdatteren, og de deilige oppspilte barnebarna mine, Sverre (9) og Solvej (4).
Er dere mange som samles?
– Av og til er det flere fra familien med, kanskje min søster Eva, og mammaen til svigerdatteren min. Det kommer alt an på. Men vi pleier aldri å være sånne massive mengder folk, det er ingen av oss vant til. Det er mye koseligere når man er få, syns jeg. Da blir det en ro og en hygge rundt kvelden. Hele oppveksten var vi tre sammen på julaften, mamma, Eva og jeg, og det var helt perfekt.
Hvordan ser dagen ut?
– Jeg lager jo ikke mat før første juledag, når vi samles hjemme hos meg, så julaften for meg er å være nisse. De leser vel ikke dette magasinet, så jeg kan trygt si det! Ingen av dem har skjønt det ennå, at det er meg. Jeg snakker med mannestemme på en helt annen dialekt, og er helt og holdent dekket av en nissedrakt. Etterpå skifter jeg ute i bilen og kommer inn, og får vite at nissen nettopp har vært der.
– Søren og! Rakk jeg ham ikke i år heller! sier jeg da.
Hva spiser dere?
– Vi spiser tynnribbe fra Lysklæt gård, det er en økologisk grisegård hvor grisene går ute hele året, de bor i små hytter og blir slaktet på gården. Også dyra skal ha det bra. Ikke bare til jul, men hele året.
Faste tradisjoner?
– Hele julaften er tradisjon, og vi holder på alle som en. Maten og pynten, gaveutdelingen og kakesortene, og så til meg første juledag etter en god frokost. Og frokosten MÅ inneholde en cabaret med reker og egg.
Hva håper du ligger under treet?
– Jeg har det jeg trenger, og ønsker derfor ting som kan nytes, som mat, parfymer, godteri og ...bøker!!! Bøker er den perfekte julegave! Og har du boka fra før, er det greit å bytte :)
Beste juleminne?
– Jeg forbinder utelukkende gode ting med jul, det takker jeg mamma for, som elsket jula. Slikt smitter, nemlig. Derfor håper jeg også at Sverre og Solvej vil ta med seg hver eneste juleaften i minneboka.
Jørgen Jæger
Hvor tilbringer du julaften?
– Vi skal være hjemme hos oss selv på julaften.
Er dere mange som samles?
– Vi får besøk av to av våre barn med ektefeller, og seks barnebarn.
Hvordan ser dagen ut?
– Formiddagen går nok med til forberedelser og en lang tur i skogen med våre to border collier, som krever stimulans, julaften eller ei.
Hva spiser dere?
– Vi er litt splittet i familien hva julemat angår, men pinnekjøtt står sterkt. Så er det noen som foretrekker reinsdyrstek, og det får de. For min egen del ville jeg ha foretrukket svineribbe, men beliter meg i år og satser på neste år. Så serverer vi tre ulike desserter.
Faste tradisjoner?
– Det er lenge siden vi var i kirken på julaften, men når vi drar ut i skogen eller til fjells med hundene våre føler vi at vi er like nær det unike skaperverket og Vår herre som i et menneskeskapt kirkebygg. Så sitter vi på en stein eller trestamme, omgitt av milliarder av naturens underverk, og holder vår egen lille gudstjeneste i tankene. Det er vår faste juletradisjon.
Hva håper du ligger under treet?
– Jeg er 76 år gammel og det er like umulig å finne noe å ønske seg som det er for familien å finne noe å gi meg. Jeg ønsker meg derfor ikke noe, og ber om at barnebarna heller kan får noen ekstra gaver.
Beste juleminne?
– Det må være da jeg var liten og mormor og morfar åpnet døren til spisestuen og juletreet sto der ferdig pyntet, med gaver under. Det var noe helt spesielt med forventningen forut for åpningen av den døren som festet seg i barnesinnet og ble der.
Noe annet du vil si?
– I år synes jeg vi skal sende ekstra varme tanker til dem rundt oss som har det vanskelig. Vinteren og julen kan bli hard for mange, med skyhøye strømpriser, skyhøye bensin- og dieselpriser, økte renter på boliglån og økte priser på mat.
Så synes jeg vi skal tenke på folket i Ukraina, som går en forferdelig jul i møte. Julen er tid for tanker, refleksjoner og nærhet, så la oss i vår maktesløset i det minste ta dem med i våre bønner og håpe å bli hørt.
Arve Juritzen
Hvor tilbringer du julaften?
– Etter at min datter ble født for 18 år siden har vi tilbrakt de aller fleste julaftenene hjemme hos oss, med gjester som overnatter til førstedag. Det har blitt en veldig hyggelig tradisjon som vi gjentar i år og forhåpentligvis i mange, mange år fremover.
Er dere mange som samles?
– Vanligvis er vi den nærmeste familien, syv eller åtte stykker, men vi har også hatt ekstra gjester, og det er veldig hyggelig.
Hvordan ser dagen ut?
– De første gjestene kommer klokka 13, og da må også ribba inn i ovnen. Klokka 14 er vi i Skøyen kirke hvor jeg er medliturg. Det vil si at jeg bidrar i gudstjenesten med blant annet å lese bibeltekster. Ved 16-tiden kommer resten av gjestene, og klokka 17 setter vi oss til bords.
Ved 18.30-tiden må jeg til pers som julenisse. Selv om den minste ungen har blitt for stor til å tro på nissen, slipper jeg ikke unna. Både små og store vil ha besøk av nissen, så resten av kvelden tilbringer jeg med bomullsrester i munnen. Deretter er det gaver, kaker, gaver og mere kaker.
Hva spiser dere?
– Først gløgg og julegrøt med jakt på mandelen hvor vinneren får en stor marsipangris.
Middagen er ribbe, julepølser, min søsters hjemmelagde medisterkaker, kokte poteter, rødkål, tyttebær, sylteagurker, rosenkål og minst fire, fem forskjellige sennepstyper. Aner ikke hvorfor jeg serverer rosenkål siden ingen spiser det, men det er jo juletradisjon.
Til dessert er det kransekake, Annabel hestesko iskake, og min søsters Delfiakake som kraftig utfordrer beltespennen, og selvfølgelig hjemmelagde krumkaker.
Faste tradisjoner?
– Jeg liker god planlegging, så jeg har et stramt tidsskjema som jeg henter frem hvert år. Og så er det jo morsomt hvordan julepynten har sin helt faste plass, år etter år.
Når min datter var mindre var vi i Disneyworld rett før jul og dro med oss hjem et julete Disney tog på skinner som kjører rundt juletreet. Det må ta noen runder hver julaften.
Hva håper du ligger under treet?
– Selv liker jeg å gi bort opplevelser, så min utfordring er hvert år å pakke inn gavebrev på en kreativ måte. Selv ønsker jeg meg hvert eneste år sorte sokker, men får det aldri! Kommer til å prøve meg i år igjen.
Beste juleminne?
– Da jeg var liten feiret vi jul hos farmor og farfar. De hadde en stue de kun brukte til fest, og julaften var en av de få dagene vi slapp inn til røde velur møbler og et lite juletre på toppen av en vakker kommode. Og så grugledet jeg meg til å sitte på farfars kne og høre han fortelle om huldra. Spennende og skummelt.
Jeg var vel fem, seks år da pappa ertet julenissen med noe godt å drikke. Og varm som nissen var rev han til slutt av seg maska og der satt onkel!
Hilde S. Palladino
Hvor tilbringer du julaften?
– Når jeg er på Bali feirer jeg sammen med noen nære venner som jeg har kjent i over 20 år. Vi møtes hjemme hos dem siden de har stort hus og hage med god plass. Det er lite julepynt i forhold til hjemme i Norge, og akkurat det er kanskje noe av det jeg ikke helt klarer å venne meg til. Det er litt vanskelig å få den helt store julestemningen uten nisser og snø
Er dere mange som samles?
– Huset fylles. Folk kommer innom og drar igjen. Noen kommer langveisfra, andre bor i nabolaget. Unger og voksne løper inn og ut, og når indonesere feirer er støynivået høyt.
Hvordan ser dagen ut?
– Morgenen min er stille og rolig, ikke så annerledes enn andre dager. Så møtes vi ved lunchtider og har en stor fest som varer til utpå kvelden.
Hva spiser dere?
– Julemiddagen spises 1. juledag, og får vi tak i svineribbe blir det det, gjerne som del av et tapas-bord med ris, søtpotet, kylling, fisk og grønnsaker. Massevis av frukt til dessert.
Faste tradisjoner?
– Jeg har feiret jul i Norge, Indonesia, USA, Frankrike og India. Og noe av det fine med å reise er å oppleve hvordan andre kulturer feirer jul. De faste tradisjonene blir ikke så viktige da.
Hva håper du ligger under treet?
– Håper vel på noen flere utenlandssalg på debutboken min :)
Beste juleminne?
– Et av mine mest spesielle juleminner var for over 20 år siden, da jeg feiret jul på en knøttliten øy i Indonesia. Jeg hadde tatt dykkelappen noen måneder tidligere og julaften var dagen da jeg så min første hai, og kurerte haiskrekken i samme vending. En stor opplevelse.
Noe annet du vil si?
– Slik vi feirer i Indonesia er det kun barna som får gaver. Det er ikke forventet at voksne skal stresse rundt og kjøpe gaver til hverandre. I forhold til i Vesten, synes jeg det er utrolig deilig at det materialistiske jaget er helt fraværende. Vi koser oss med god mat og en hyggelig stund, og det er det viktigste med dagen.
Foto: Anna-Julia Granberg