Evas skål

Jeg elsker å lese krimbøker med handling fra Sandefjord, hjemstedet mitt. Det gjør noe ekstra med leseropplevelsen når gatene og omgivelsene er gjenkjennelige. Da Myriam H. Bjerkli sendte meg sin nyeste bok for noen dager siden, var det bare å rydde alt annet til side.

Politioverbetjent Håkon Haakonsen bor nå i Bjerggata. Han er tilbake i full jobb, samtidig som hverdagen hjemme skal romme to stebarn, kjæresten Stella og hennes to barn.  

Byen har nylig vært rammet av flere bybranner der eldre kvinner har mistet livet. Politiet oppdager at de alle har en dose sovemedisin i blodet. Håkon jobber med en teori om at brannene kan være påsatt, men ikke alle er enige med ham.

Han etablerer kontakt med den eldre nabokvinnen, Olga, og ber henne være forsiktig, og følge ekstra godt med.

Spenning som holder deg våken til langt på natt

Jeg skal ikke røpe for mye, men plottet er drivende og originalt. Jeg var innom en bit av løsningen underveis, men pakket den ned igjen. Slutten kom derfor ikke helt som noen kjempeoverraskelse, men det er ikke poenget eller det som er bokas styrke. 

Det er selve historien som fanger deg. Det er lenge siden jeg sluttet å lese på sengekanten, men nå gjorde jeg et unntak. Boka var også det første jeg tenkte på da jeg våkna.

Forfatteren er dyktig til å legge inn små, hverdagslige detaljer som gir historien tyngde og troverdighet. For oss Sandefjordinger er det dessuten flere gjenkjennelige elementer som gjør alt ekstra gøy.

Historien bygges solid opp, både med selve plottet og i privatlivet til Håkon. Denne gangen føler jeg vi kommer dypere under huden på ham enn vi tidligere har gjort. Jeg digger slutten.

Språket flyter godt og effektivt, uten unødvendige omveier. Dette vil vi ha mer av, og det snart.

Merk deg datoen 6. mars, som er dagen boka lanserers.

Terningkast: 5+

Info:

Forfatter: Myriam H. Bjerkli
Forlag: Bonnier
Utgivelsesår i Norge: 2026

Forlaget skriver:

Denne Sandefjord-krimmen med politioverbetjent Håkon Haakonsen utforsker grensene mellom omsorg og overgrep. Når en rekke husbranner tar livet av flere eldre kvinner, innser myndighetene at det dreier seg om påsatte mordbranner. Sporene peker etter hvert mot en gjerningsperson med inngående kjennskap til både mennesker og rutiner – og til hvordan man beveger seg usett blant dem ingen lenger følger med på.

Tar ikke eldre på alvor
«Jeg avlaster eldreomsorgen i byen», tuller forfatteren når vi diskuterer bokas mange dødsfall. Men Bjerkli har også et alvorlig budskap hun håper «Evas skål» kan bidra til å formidle: Vi må ta de eldre på alvor. Hun mener det er en økende tendens i Norge at eldre ikke blir sett eller hørt, at vi ser dem som en homogen gruppe og behandler dem ofte som en byrde. De opplever også en ny form for utenforskap i et digitalt samfunn, der effektivitet og optimalisering ofte settes foran medmenneskelighet og pleie. Denne utviklingen går fortere enn før, uten at de fleste er bevisst på det. «Det er kanskje ikke så rart», sier Bjerkli. «Vi gjemmer jo bort de eldre, det er som om de har mistet all relevans. Og det er synd for det er ofte mye erfaring og verdifull kunnskap gjemt under grått hår.» 

Inspirert av syk mor
Bjerkli har, som mange nordmenn, opplevd å ha en pleietrengende forelder, og sier det har vært tøft å se moren sin endre seg fra å være et ressurssterkt, selvstendig menneske, til en person som må ha hjelp til det meste, nærmest en pakkepost i et byråkratisk system som virker mest laget for effektivitet og administrasjon, enn for de mest sårbare blant oss. Med denne opplevelsen ferskt i minnet begynte hun å skrive «Evas skål». Krimformatets intensitet gjorde det mulig å dramatisere situasjonen og få leserne til å se problemene i eldreomsorgen fra en ny vinkel. Noe av det mest hjerteskjærende i boken er reaksjonen på mordbrannene mot eldre kvinner: dødsfallene bortforklares som selvpåførte ulykker og blir ikke oppfattet som store tragedier. «Handlingene er kanskje forsterket for å illustrere poenget, men de gjenspeiler en reel holdning som vi må endre», sier Bjerkli.

Om forfatteren:

Myriam H. Bjerkli (f. 1963) er forlegger, forfatter, oversetter, selger og frilansjournalist. Bjerkli debuterte som krimforfatter i 2017 med Lille Linerle til strålende anmeldelser. For Grønnøyd monster (2022) vant hun i 2023 Sølvkniven, og hun ble nominert til Riverton-prisen samme år.

Om meg:

Denne bokanmeldelsen er basert på min personlige mening. Jeg leser ikke bøker for å fremme forfattere eller forlag. Jeg leser kun bøker jeg selv ønsker å lese. Jeg tjener ikke penger på nettsiden, og er ikke på noen måte knyttet til forlag eller forfatter. Mine bokanmeldelser publiseres hovedsakelig her på nettsiden min, og noen ganger i Hverdagsnettmagasinet.

Jeg er utdannet innenfor økonomi og revisjon, og har jobbet nesten 24 år i Skatteetaten. Nå er jeg frilansjournalist, og redaktør, i tillegg til at jeg skriver på et hemmelig prosjekt. Jeg har ingen litteraturutdannelse, men har flere år med erfaring fra bokformidling. I tillegg har jeg lang erfaring i å drive nettsted – Hverdagsnett har eksistert siden starten av 2000-tallet.

FØLG MEG VELDIG GJERNE PÅ INSTAGRAM: https://www.instagram.com/hverdagsnett/

Hvordan bestemmer jeg terningkastene?

6 – Perfekt historie som har ALT jeg ser etter i en bok. Den Må være godt skrevet. Historien må være interessant og spennende, og den må ikke være for forutsigbar. En bok du kan glede deg ekstra til.
5 – Historie med "litt ekstra". Den "sitter igjen" lenge, og har god leseflyt eller et bra spenningsnivå, så det ikke blir kjedelig (Jeg er tross alt en krimelsker). Handlingen må ikke være for opplagt. Står det mellom mange bøker, så er dette en jeg absolutt anbefaler å plukke først.
4 – En normalt bra bok som er verdt å lese, men mangler noe for å nå lenger opp. Kanskje den er for forutsigbar, ligner andre, lite troverdig, eller at den ikke helt treffer meg. Normalkarakter for de fleste bøker.
3 – En bok hvor historien ikke helt fenger, er for "lett", kanskje fremdriften går for tregt – eller den har andre ting som trekker ned. Kan likevel være ok å lese.
2 – Velg en annen bok. Sannsynligvis kjedelig, dårlig språk, lite troverdighet og/eller altfor forutsigbar.
1 – Styr unna! Bruk tiden din på en annen bok.

Alle karakterene kan også få en ekstra pluss eller minus. Når jeg leser, prøver jeg så godt jeg kan å plukke ut bøker som fortjener terningkast 4 eller bedre. Livet er for kort til å lese dårlige bøker ;)

Og for ordens skyld: Jeg står for meningene mine. De er ikke til salgs ;)

 
Hva betyr det at en bok er mottatt som leseeksemplar/forhåndseksemplar?

Det er bøker som forlag eller forfatter sender ut for eventuell anmeldelse, mange ganger uoppfordret, og noen ganger før de er tilgjengelig i butikken. Leseeeksemplarer kan likestilles med bøker man får i gave, låner på bibliotek eller kjøper selv. Man står alltid helt fritt til selv bestemme om man faktisk VIL lese boka, NÅR man leser den, om man faktisk VIL anmelde den og HVA man vil skrive. Det er reglene i Markedsføringsloven som bestemmer at dette SKAL merkes som leseeksempler.

En anmeldelse SKAL være nøytral, og uten bindinger til forlag og forfatter. Mine anmeldelser gjenspeiler min ærlige og subjektive mening, og er skrevet i mitt personlige oppsett – selv om det å gi riktig terningkast noen ganger kan være en utfordring.

Alle leseeksemplarer blir stemplet – slik at de ikke har noen økonomisk verdi, og ikke kan videreselges. Arbeidet med å formidle bøker gjør jeg av idealistiske grunner, fordi jeg ønsker å INSPIRERE til at gode bøker skal nå ut til flere lesere.

Dette er viktige punkter for meg for å kunne anbefale en bok.