Fuglekongen

"Fuglekongen" vant Rivertonprisen for 2024, og ble den første påskekrimmen jeg leste i år. Jeg gikk inn med lave forventninger og tanken om at "denne må være veldig bra for å kunne slå den andre Rivertonnominerte som  jeg hadde som favoritt. Underveis tok jeg meg i å lure på hvem juryen besto av. Dessuten tenkte jeg også "enda en bygdekrim." Jeg har lest mange av dem i det siste, og det er ikke min favoritt.

Jeg lar forlagets beskrivelse forklare hva boka handler om. (Se under)

Jeg var klar på at her må forfatteren (og juryen) virkelig forsvare/bevise noe. Jeg satt hele tiden underveis i boka klar til å rope ut: "Nei, fytti", og lukke boka før den var utlest, for så å kommentere "Ikke bra." Sånn ble det ikke, jeg leste ferdig boka.

Jeg fikk en språklig lekenhet som jeg ofte savner i mange krimbøker. Handlingen i bokas siste tredjedel var både "artig" og godt fortalt. Jeg fikk assosiasjoner til dokumentaren "Making a murderer" fra 2015, selv om historiene absolutt ikke er sammenlignbare.

Avslutningsvis tenker jeg at "Fuglekongen" er en verdig vinner av Riverton. Den er språklig i toppklassen. Selve historien? Tja, det er jo en "bygdekrim". Oppbyggingen og løsningen er i toppsjiktet av bøker jeg har lest i det siste. Boka anbefales som påskekrim, eller på stranda/hytta eller andre steder..

Terningkast: 5+

Info:

Forfatter: Eva Fretheim
Forlag: Tiden
Utgivelsesår i Norge: 2024
Antall sider: 355
Format: Innbundet

 

Forlaget skriver:

Da Lars Ove Jansen - på folkemunne kjent som Love - blir funnet død, priser minst en av kvinnene i den lille bygda seg lykkelig. Men etter hvert som politietterforsker Vigdis Malmstrøms team begynner å etterforske saken, går lettelsen raskt over i uro - og panikk. For hva skjedde egentlig den gangen for femten år siden, da Love ble dømt for et bankran uten sikre bevis, og den påståtte makkeren hans forsvant sporløst?

Fuglekongen er et intenst drama om kjærlighet, sjalusi og de vanskelige familieforbindelsene - og om hvor langt vi kan være villige til å gå for å beskytte dem vi elsker.

På sitt elegante, uanstrengte vis skriver Eva Fretheim frem et gripende psykologisk drama, og beviser for alvor hvorfor hun er en forfatter norske krimlesere bør kaste seg over.


Om forfatteren:

Eva Fretheim (f. 1967) er bosatt på Jeløy i Moss og jobber som journalist. Hun har master i journalistikk og har tidligere gitt ut romanen Rosa sukkerspinn. I 2022 debuterte hun som krimforfatter med Dronningland som hun mottok Mauritz Hansen-prisen "Nytt blod" for. Vinteren 2024 kom den kritikerroste oppfølgeren «Fuglekongen», mens vinteren 2025 er hun aktuell med «Papirdukkene», den tredje krimromanen med politietterforsker Vigdis Malmstrøm i hovedrollen.

Om meg:

Denne bokanmeldelsen er basert på min personlige mening. Jeg leser ikke bøker for å fremme forfattere eller forlag. Jeg leser kun bøker jeg selv ønsker å lese. Jeg tjener ikke penger på nettsiden, og er ikke på noen måte knyttet til forlag eller forfatter. Mine bokanmeldelser publiseres hovedsakelig her på nettsiden min, og noen ganger i Hverdagsnettmagasinet.

Jeg er utdannet innenfor økonomi og revisjon, og har jobbet nesten 24 år i Skatteetaten. Nå er jeg frilansjournalist, og redaktør, i tillegg til at jeg skriver på et hemmelig prosjekt. Jeg har ingen litteraturutdannelse, men har flere år med erfaring fra bokformidling. I tillegg har jeg lang erfaring i å drive nettsted – Hverdagsnett har eksistert siden starten av 2000-tallet.

Hvordan bestemmer jeg terningkastene?

6 – Perfekt historie som har ALT jeg ser etter i en bok. Den Må være godt skrevet. Historien må være interessant og spennende, og den må ikke være for forutsigbar. En bok du kan glede deg ekstra til.
5 – Historie med "litt ekstra". Den "sitter igjen" lenge, og har god leseflyt eller et bra spenningsnivå, så det ikke blir kjedelig (Jeg er tross alt en krimelsker). Handlingen må ikke være for opplagt. Står det mellom mange bøker, så er dette en jeg absolutt anbefaler å plukke først.
4 – En normalt bra bok som er verdt å lese, men mangler noe for å nå lenger opp. Kanskje den er for forutsigbar, ligner andre, lite troverdig, eller at den ikke helt treffer meg. Normalkarakter for de fleste bøker.
3 – En bok hvor historien ikke helt fenger, er for "lett", kanskje fremdriften går for tregt – eller den har andre ting som trekker ned. Kan likevel være ok å lese.
2 – Velg en annen bok. Sannsynligvis kjedelig, dårlig språk, lite troverdighet og/eller altfor forutsigbar.
1 – Styr unna! Bruk tiden din på en annen bok.

Alle karakterene kan også få en ekstra pluss eller minus. Når jeg leser, prøver jeg så godt jeg kan å plukke ut bøker som fortjener terningkast 4 eller bedre. Livet er for kort til å lese dårlige bøker ;)

Og for ordens skyld: Jeg står for meningene mine. De er ikke til salgs ;)

 
Hva betyr det at en bok er mottatt som leseeksemplar/forhåndseksemplar?

Det er bøker som forlag eller forfatter sender ut for eventuell anmeldelse, mange ganger uoppfordret, og noen ganger før de er tilgjengelig i butikken. Leseeeksemplarer kan likestilles med bøker man får i gave, låner på bibliotek eller kjøper selv. Man står alltid helt fritt til selv bestemme om man faktisk VIL lese boka, NÅR man leser den, om man faktisk VIL anmelde den og HVA man vil skrive. Det er reglene i Markedsføringsloven som bestemmer at dette SKAL merkes som leseeksempler.

En anmeldelse SKAL være nøytral, og uten bindinger til forlag og forfatter. Mine anmeldelser gjenspeiler min ærlige og subjektive mening, og er skrevet i mitt personlige oppsett – selv om det å gi riktig terningkast noen ganger kan være en utfordring.

Alle leseeksemplarer blir stemplet – slik at de ikke har noen økonomisk verdi, og ikke kan videreselges. Arbeidet med å formidle bøker gjør jeg av idealistiske grunner, fordi jeg ønsker å INSPIRERE til at gode bøker skal nå ut til flere lesere.

Dette er viktige punkter for meg for å kunne anbefale en bok.