Dukken i tauet

I dag slippes den nyeste boka til Unni Lindell "Dukken i tauet".

Her møter vi igjen politietterforsker Snø som jobber sammen med Mariann Dahle. Historien handler om kidnapping, et barn som lokkes bort fra barnehagen. Politiet sliter, og de bruker faktisk AI som hjelp. I tillegg beveger vi oss inn på området slektsforskning.

Tidligere i august møtte jeg den bestselgende forfatteren for et intervju til Hverdagsnettmagasinet (kommer i oktober). Jeg lar her henne selv fortelle hovedhandlinga i boka:

Boka åpner med at en jente på seks år leker på en gårdsplass. Plutselig ser hun at dukken hennes henger i et tau bak garasjen. Hun prøver å ta den ned, men da blir alt svart. Det er åpningsscenen på boka.

Med tretti års mellomrom, så forsvinner to jenter fra samme familie, og begge har det hengt en dukke i et tau som et varsel. Etter hvert skjønner leseren at åpningsscenen, er noe som skjedde for 30 år siden. Så skjer det altså på nytt.

Vi følger også en kvinne som planlegger å hente en jente i en barnehage, og forberedelsene hun gjør, kjøpe tau, parykk og hansker, dra til barnehagen for å gjøre seg kjent.

Dette er den tredje boka om Lydia Winter, som blir kalt Snø. Det er veldig viktig å si at de kan leses én og én. Du må ikke ha lest de to tidligere for å lese denne, men så er det jo sånn at Snø har litt private ting å bale med og så videre. Hun jobber på Sentrum politistasjon, men det går igjen i alle bøkene at hun blir kalt til Politihuset for å hjelpe til om sommeren. Når det er ferie, blir hun innkalt til Marianne Dahl for å hjelpe til. Det blir hun også denne sommeren.

Lindell forteller at damen kjøper parykken rett i nærheten av der vi sitter og snakker, på Paleet i Oslo.

Gøy med slektsforskning

I denne boka gjør Unni Lindell noen morsomme trekk, iallfall for oss som er interessert i slektsforskning. Hun bruker slektsforskningsprogrammet, og DNA-prøve fra myHeritage. Det er spennende, og ekstra gøy er det at Snø bruker en slektsforningsekspert som er basert på Kai-Samuel Vigardt, som blant annet har vært med i TV-programmet Ukjent Arving. 

Dessuten forholder Snø seg til krimteknikker Eva Rinde, som helt opplagt er inspirert av Eva Ragde, søsteren til Anne B. Ragde. Lindell forteller også i intervjuet at Eva Ragde alltid leser gjennom hennes bøker, for at detaljene skal bli riktige. 

Forsiden laget Lindell selv ved hjelp av AI, men det ble ikke brukt Fargene er likevel beholdt slik hun lagde den. Det gjør det hele litt ekstra creepy, med at det er søtt og rosa, som passer godt når tittelen inneholder dukke, men så er tauet der, og ødelegger det søte inntrykket.

Dette er ikke Lindells beste bok, selv om jeg liker den. Noe av handlingen blir for meg litt forutsigbart, uten at det ødelegger noe. Historien er god og spennende, men mangler kanskje det lille ekstra drivet.

Terningkast: 4+

 
Info:

Forfatter: Unni Lindell
Forlag: Bonnier
Utgivelsesår i Norge: 2024

 

Forlaget skriver:

Med 30 års mellomrom forsvinner to jenter fra samme familie. Sammenhengen er åpenbar: En dukke er hengt i et tau som et varsel, begge gangene. Seks år gamle Lucy forsvinner av en helt spesiell grunn. Noe som skjedde ved Østensjøvannet i Oslo, tretti år tidligere, har utløst katastrofen.

Tjuefem år gamle Lydia Winther, kalt Snø, assisterer Marian Dahles etterforskningsteam med å lete tilbake i tid. Spor i den digitale verden, der parallelle liv leves, fører politiet nærmere den skyldige. Men ikke alle ønsker sannheten frem. Noen vil opprettholde dekkoperasjonen som ble aktivert for lenge siden. Politiets personverninstruks forbyr slektsgranskning.

Snø tar saken i egne hender og graver i Lucys families mørke hemmeligheter ved hjelp av en slektsgransker. Snø har eksen Hays svik å hanskes med, og merker ikke at hun sirkles inn. Kan hun redde seg selv? Og hva med Lucy? En suggererende og mektig historie, der den skrekkelige sannheten om en vanlig familie kommer til overflaten. 


Om forfatteren:

 Om meg:

Denne bokanmeldelsen er basert på min personlige mening. Jeg leser ikke bøker for å fremme forfattere eller forlag. Jeg leser kun bøker jeg selv ønsker å lese. Jeg tjener ikke penger på nettsiden, og er ikke på noen måte knyttet til forlag eller forfatter. Siden jeg ikke har bokblogg, men nettsiden Hverdagsnett inkl magasinet Hverdagsnettmagasinet bruker jeg tittelen bokanmelder, nettstedeier eller redaktør.

Jeg er utdannet innenfor økonomi og revisjon, og jobbet i Skatteetaten i nesten 24 år. Jeg er også frilansjournalist, og har gått journalistskolen til Vivian Songe. I tillegg har jeg lang erfaring i å drive nettsted – Hverdagsnett har eksistert siden starten av 2000-tallet. (De første årene med navnet Barnemix). Jeg har ingen litteraturutdannelse, men har flere år med erfaring i å formidle bøker.

Hvordan bestemmer jeg terningkastene?

6 – Perfekt historie som har ALT jeg ser etter i en bok. Den Må være godt skrevet. Historien må være interessant og spennende, og den må ikke være for forutsigbar. En bok du kan glede deg ekstra til.
5 – Historie med "litt ekstra". Den "sitter igjen" lenge, og har god leseflyt eller et bra spenningsnivå, så det ikke blir kjedelig (Jeg er tross alt en krimelsker). Handlingen må ikke være for opplagt. Står det mellom mange bøker, så er dette en jeg absolutt anbefaler å plukke først.
4 – En normalt bra bok som er verdt å lese. Veldig mange bøker fortjener denne karakteren.

3 – En bok hvor historien ikke helt fenger, er for "lett", kanskje fremdriften går for tregt – eller den har andre ting som trekker ned. Kan likevel være ok å lese.
2 – Velg en annen bok. Sannsynligvis kjedelig, dårlig språk, lite troverdighet og/eller altfor forutsigbar.
1 – Burde denne i det hele tatt vært utgitt?

Alle karakterene kan også få en ekstra pluss eller minus, og alt er selvsagt basert på min personlige mening. Når jeg leser, prøver jeg så godt jeg kan å plukke ut bøker som fortjener terningkast 4 eller bedre. Livet er for kort til å lese dårlige bøker ;)

Og for ordens skyld: Jeg står for meningene mine. De er ikke til salgs.

Noen bøker står merket som leseeksemplar/forhåndseksemplar. Hva betyr det?

Det er bøker som jeg får kostnadsfritt fra forlag eller forfatter – noen på forhånd før de er utgitt. Det er reglene i Markedsføringslover som bestemmer at dette SKAL opplyses om.  Uansett er ALLTID en bokanmeldelse MIN personlige mening, min tekst og mitt oppsett.

Selv om jeg har fått boka blir jeg IKKE påvirket på noen måte. Det gjelder det samme som for bøker fått i gave, lånt på bibliotek eller kjøpt. Jeg står jeg helt fritt i forhold til om jeg VIL lese den, NÅR jeg evt. vil lese den, om jeg VIL anmelde den og HVA jeg vil skrive. Jeg skriver alltid min ærlige mening om boka, selv om det å gi riktig terningkast noen ganger kan være en utfordring.

Jeg har absolutt INGEN bindinger til noen forlag. Alle leseeksemplarer blir stemplet – slik at de ikke har noen økonomisk verdi, og ikke kan videreselges. Arbeidet med å formidle bøker gjøres av idealistiske formål, fordi jeg ønsker å INSPIRERE til at gode bøker skal nå ut til flere lesere.

Dette er viktige punkter for meg for å kunne anbefale en bok.

NYHETSBREV FOR NETTSIDEN OG MAGASINET:
Meld deg på her. (Maks ett pr måned)