"Alle fugler små" er en spenning-roman med et skremmende perspektiv. To kvinner forenes i deres søken etter sannhet og de som gjemmer seg i skyggene. For ingen ting er som det skal være i Trondheim.
Fortell litt om debutboka di.
– I "Alle fugler små" møter vi Silje Andersen som har flyttet til Trondheim for å komme unna en voldelig eks, bare for å oppleve at han kommer etter. Silje har tatt den første ledige jobben, og havner tilfeldigvis på Patologen. Her får hun en brå start da det kommer en ung romgutt til obduksjon. Silje blir besatt av tanken på hva som har hendt med gutten og begynner å lete. Hun mener å finne sammenhenger med andre, eldre dødsfall. Så kommer det en ung gutt til.
Dommer Ingeborg Witsøe Berg holder på å forberede seg på en overgrepssak mot en ordfører da hun mottar en trussel i form av datterens yndlingsfugl. Datteren døde fem år tidligere og nå begynner Ingeborg å forstå at det ikke var en ulykke. Og hvorfor dukker denne opp samtidig som rettsaken? Ingeborg har lenge følt at noen har en skjult agenda blant kollegaene, og nå må hun begynne å nøste opp.
Hvorfor akkurat den historien?
– Jeg ønsket å skrive en historie der vanlige folk kjemper mot en makt de ikke kan se. Både Silje og Ingeborg blir motarbeidet i det skjulte mens de jakter på sannheten. De kjemper begge en sak for noen svakere offer, og finner styrke i å yte disse rettferdighet.
Historien beveger seg inn i frimurerlosjen, og dens lukkede dører. Hva tenker du selv om slike hemmelige losjer?
– Først og fremst så er jeg motstander mot grupperinger basert på kjønn. Å utelukke noen bare for at man er kvinne hører ikke hjemme i vår tid. Når folk med makt i ulike stillinger møtes på jevnlig basis bør det også være åpent for resten av samfunnet. Hemmelighold fører til spekulasjoner om hva som egentlig foregår, og dersom alt er stuerent er det vel ingen grunn til å hindre innsyn.
Bruker du arbeidslivet ditt som inspirasjon?
– Ja, jeg bruker skamløst erfaringer fra sykehuset som inspirasjon til å skildre både miljø og mennesker. Selve historien er fiksjon, men personene – de kunne eksistert. Jeg er utrolig glad i jobben min og har lyst å vise folk det særegne livet i sykehusgangene.
Kan vi forvente flere bøker fra deg?
– Jeg kan ikke gi meg nå, og holder på med en oppfølger. Denne gangen har jeg latt meg inspirere av den vonde og fascinerende historien om Arnfinn Nesset. Vi møter igjen Silje som får en dårlig følelse under en obduksjon av en sykehjemspasient uten at noen tror henne.
Innenfor krimsjangeren, eller et sidesprang over til andre sjangre?
– Det er en krim, selv om den nok ikke er typisk for sjangeren. I tillegg sysler jeg også smått med en bok for barn/unge. Så gjenstår det å se om jeg lykkes med det.
Nevn tre ting du må ha for å få ro til å skrive?
– Kaffe, noenlunde stillhet og en fin utsikt. Får jeg to av tre er det en bra dag.
Noen spesielle personer du ønsker skal lese boka di?
– Jeg synes alle lesere er spesielle, så egentlig er svaret flest mulig. Om noen som ikke leser så mye til vanlig har lest boka og fått en god leseropplevelse blir jeg ekstra glad.
Hva gjorde at du begynte å skrive en bok?
– Jeg har alltid hatt mange historier i hodet, og en fantasi som snurrer døgnet rundt. Å skrive har alltid føltes naturlig for meg, og er noe som jeg opp igjennom årene alltid har måttet gjort. Det er nesten som en sykdom. Jeg tror vi alle har behov for å være kreative, det får bare ulike utløp. Det kunne kanskje like gjerne vært musikk eller kunst, hadde jeg bare ikke vært så dårlig på det.
Hva liker du selv å lese?
– Før leste jeg mye, hadde alltid to-tre bøker jeg holdt på med samtidig. Etter at jeg fikk barn for ett år siden har det blitt mye mindre tid. Til alt egentlig. Lesing har vært noe jeg virkelig har savnet, og til slutt klarte jeg å løse det ved å høre på lydbok under trilleturer. Anbefales til alle travle småbarnsmødre!
Jeg leser mye forskjellig, overraskende nok ikke så mye krim. De siste årene har jeg hatt gode leseropplevelser med flere norske forfattere som Maja Lunde, Simon Stranger og Vigdis Hjorth. Når jeg virkelig skal kose meg med en bok er det uten tvil Jon Kalman Stefansson som ruler.
Topp tre bøker som du har lest?
– "Sommerlys. Og så kommer natten" av favorittforfatteren Jon Kalman Stefansson.
– "Hekneveven". Enda en fantastisk bok levert av Lars Mytting.
– "Min søster er seriemorder". En annerledes og lettlest krim av Oyinkan Braithwaite.
Boka eller filmen først?
– Boka. Alltid boka.
Hvilken forfatter ser du på som et forbilde?
– Jo Nesbø, dyktig i det aller meste og det viktigste av alt – en god historieforteller. I tillegg må jeg også nevne favoritt-trønderen; Anne B. Ragde, som inspirerer meg til å skrive akkurat det jeg vil og gi litt F.
Hvilken krimhelt ville du ha vært på date med?
– For den som vet hvem det er: Stephen Holder i Tv-serien The Killing. En av få krimhelter med substans, en karakter man tror faktisk eksisterer. For øvrig en serie som anbefales.
Har du noen tips til andre som vil skrive?
– Skriv, skriv og skriv. Ikke gi deg. Talent er bare en liten del, jeg tror egentlig ikke den er så viktig heller. Hardt arbeid slår det meste. Jeg klarte å få utgitt boka mi utelukkende på grunn av en ting, en stor dose stahet.
