Minneboka
Det å skrive minnebøker er en tradisjon som var utbredt i de fleste land i Europa og Amerika. Minnebøkene har rota si i "Album Amicorum" som forekom mellom unge adelsmenn.
Dessverre ser det ut til at minnebøkene ikke lenger er så populære.
På 1700-tallet begynte også adelige kvinner å bruke disse bøkene. På slutten av 1800-tallet var de borgelige unge damene som fylte pensjonatskolene de ivrigste minnebokskriverne.
I nyere tid er det først og fremst barn- mest jenter- i alderen 7-12 år som har minnebøker. Dette ble vanlig fra slutten av 1920-årene. Frem til da var det mest unge jenter og voksne som hadde sine poesialbum. De voksne sine album har med tiden blitt gjestebøker/hyttebøker.
Først i 1930-åra ble minnebøkene blant barn virkelig utbredt. Den store interessen komr av at barna da mestret skrivekunsten og at de har fått et annet kjennskap til vennskap og begynt å tenke på "Hva skal jeg bli når jeg blir stor?"
Her kan du mimre tilbake å se om du kjenner igjen noen av versjene. Har du fortsatt dine minnebøker? Send gjerne innbilder.
|
INNLEDNINGSVERSJENE I MINNEBØKENE LYDER GJERNE SLIK: Kjære venner og venninner Fra 1930- og 40-årene: |
SELVE VERSENE KAN DELES i 4 EMNER:
|
Den største gleden du kan ha,
det er å gjøre andre glad.
Smil og vær glad for hver dag som går,
så skal du se hvor mange venner du får.
Selv om du glemmer at en og en er to,
så må du aldri glemme å være snill og god.
Se ingen over hodet, den dag kan kanskje bli,
at nettopp den du overså, blir den som står deg bi.
Det finnes en lykke i livet, som ikke vendes til lede.
Det at du gleder en annen, det er den eneste glede.
Tro ikke alt du hører, si ikke alt du vet.
Da sparer du mange bører på sinn og samvittighet.
I alt du sier og alt du gjør, ha arbeidsglede og godt humør.
Smil til alle og alt som skjer, da vil du utrette enda mer.
Lykkelig blir livet, og livet blir lett, hvis du vil leve for sannhet og rett.
Mange harde situasjoner. Her er en av millioner;
Du må tenke før du gjør det, gjør det aldri før du tør det.
Livet er en lek, men det er alvor i leken.
Livet er som en skoledag, med sorg og glede som hovedfag.
I gleden føler du det kanskje best, men i sorgen lærer du aller mest.
Husk en gang når du blir stor
barndomstid hos far og mor!
Det du lærte i ditt hjem
vil deg sikkert føre frem!
Hold vennskap med mange, men troskap med få.
For det er ikke alle som er til å stole på.
Vær aldri sur og gretten,
aldri redd og skvetten,
da vil du langt i verden nå
og mange gode venner få
Husk alltid på å være snill og grei mot dine venninner,
da vil det gå deg bra i livet.
Men du må ikke glemme han som skrev disse ord
Smil til livet, og verden smiler til deg.
Smil, og verden smiler til deg!
Gråt, og du gråter alene!
Høyt går din lykke, rett går din sti.
Dypt kan du falle i din ungdomstid.
Lyse smil gjør godt i verden, glem ei det min lille venn.
Da går det deg godt på ferden, og du møter smil igjen.
Smil som solen i hjem og på skolen,
da får du venner som aldri deg glemmer.
Alt hva ditt hjerte eier av glede og varme ord, dryss det langs livets veier; da gror det i dine spor
Bli en liten stjerne klar på vår mørke jord.
Hils alle som du møter med et vennlig ord.
Putt alle dine sorger i en sekk og kast dem langt, langt vekk.
Sitt stille på skolen, ikke med bena på stolen, ikke med rynker på nesen, ikke nysgjerrig og kresen.
Når du ut i verden drar, tenk da på din mor og far.
Husk hva du av dem har lært og hold barndomshjemmet kjært.
Når solen i havet forsvinner og himmelen tennes i brann, da ser du de deiligste minner fra barndommens eventyrland.
Øyet kan gråte, munnen kan le, men sorgen i hjertet kan ingen se.
Først og fremst, hvad du bør siden-hvad dig huer, Gjør tilgavns ihvad du gjør sky hvad intet duer.
Dette diktet var mest populært under krigen 1940-45:
Alltid freidig når du går
veier Gud tør kjenne,
Selv om du til målet når
først ved verdens ende.
Aldri redd for mørkets makt
stjernene skal lyse
med et Fadervår så pagt
skal du aldri gyse.
Kjemp for alt hva du har kjært
dø som om det gjelder.
Da er livet ei så svært
døden ikke heller.
(Diktet er av Christian Richardt)
Et dikt fra 1900:
Tål alt! Det er den største dyd hernede.
Vær stolt af andres had, nar og spot.
Vær frimodig, men for alting vær beskjeden.
Det klæder alle piger godt.
Ja du Bodil er kvikk og lett, hoppar og sprett,
kommer opp i stua, og er der lange stunda.
Syng og trallar og speller kort, og tida går så fort.
Men hugs når du vert stor, at det var vi som oppi gammelstua bor.
Når du velger deg en mann
velg da en med god forstand
som kan vaske, stryke, stelle
som kan vaske lille Pelle.
Elsk din kone og kyss hennes munn:
Da vil du bli riktig sunn!
Har du en venn, så gå ofte dit
både vinter og sommerstid.
Hvis ikke vil veien fyke igjen,
og ugress og krattskog vil dekke den.
Jesus barna aldri glemmer,
han vet navn på alle de små.
Også nå de sover,
våker han og passer på.
Den som tar spøken kun for spøk,
og alvor kun alvorlig,
den har i grunnen fattet
begge deler dårlig!
Dersom du blir sur en gang,
spill, le og syng en sang.
Da blir livet lett og bære
og du vil aldri sur være.
Rettsindighet er en sjelden evne;
det er ikke bare å straffe og hevne.
Det gjelder meget mer å forstå de andre.
De må du tenke på.
Tenk på en annen som deg selv;
da vil det gå dere begge vel!
Alt hva ditt hjerte eier
av glade og varme ord.
Dryss det langs livets veier,
da gror det i dine spor.
Ta ikke det grønne,
ta ikke det røde,
men ta det blå som solen skinner på.
Ingen er så trygg i ferda, ingen er helt trygg i verda. Ingen fugl så vel er verna. Inga himmelsal og stjerna.
Gift deg aldri med en snekker, for han lager bare sprekker.
Jeg ønsker på din bryllupsdag at du skal brekke halsen.
Jeg mener ikke halsen din, men halsen på en flaske vin.
Some love one and some love two.
I love one and that is you.
Elsk, men forelsk deg ikke.
Lov, men forlov deg ikke.
Gift, men forgift deg ikke.
Glem, men forglem meg ikke.
Noen liker kaffe, noen liker te.
Maja liker gutta for det er lett å se.
Annen versjon:
Noen liker kaffe, noen liker te,
men Maja liker best å sitte på John sitt kne!
På et lite bakkehell,
satt Tone sent en kveld.
Snudde stadig hodet om,
for å se om kjæresten kom.
Tenk når du blir 20 år, og et kyss av gutten får.
Gruer du deg ikke? Noen kan jo kikke!
Tre ord i hjørnet:
Pass deg for gutteklørne!
Jeg ønsker deg en mann som tygger snus
og syv små gutter som alle roper "mutter"!
Tre ord på snei:
alle gutter elsker deg!
Drikk din brus før den dovner,
kyss din kjæreste før han sovner.
Lykken kommer, lykken går.
Lykkelig er den som Eva får.
Du store kineser som alltid vet,
gi ikke Bjørg en mann som er tykk og fet.
På skolebenken Siw sitter,
på de pene gutter titter.
Tenker i sitt stille sinn,
en av disse blir nok min.
Du skal få en krone av meg,
om du ikke gifter deg.
Men det klarer du vel ei,
så den krona sparer jeg!
Mona, Mona, hei, hei, hei,
alle gutter liker deg.
Når du nedover gata spretter,
følger alle gutta etter.
Ingen vet hvor haren hopper.
Ingen vet hvor haren stopper.
Ingen vet hvor Elin går.
Ingen vet hvem Elin får.
Hva er Nansen uten polen?
Hva er jorden uten solen?
Hva er Glomma uten vann?
Hva er Beathe uten mann?
Et kyss er ingen fare, to munner møtes bare,
et kyss er ikke rått, men Herregud så godt.
Lille frue i din stue,
er det du som går på vift.
Husk at mannen tar en annen
hvis du bruker lebe-stift.
For sju år siden det rare hendte,
at mor og far fikk en liten jente.
Det ble til ære, det ble til gavn,
og Trude ble hennes navn.
Anders Panders sukker og salt
kysset Runa så det smalt.
Runa skrek og øyet seg
Anders Panders sprang sin veg
7+7=14 Guttene venter ved porten.
Annen versjon:
7+7=14 Pål står i porten.
1+1=2 Du er snill og god.
Kaptein Vom og frue, ville ha det godt. Men så fikk de tvillinger, og det var Knoll og Tott.
Veronika på lemmen tar ti øre klemmen!
Eli i krysset tar ti øre kysset!
Hvis du vil at ting skal vare,
må du spare og atter spare!
Men om du vil ha kjærlighet på jord
gjelder omvendt disse ord:
Hvis du vil at den skal vare,
må du gi,- og ikke spare!
Lykke kone
Lykke mann
Lykke par i
Lykkeland.
Kjøkken uten ovn,
sirkus uten klovn.
Lisbeth uten mann,
det det går jo ikke an!
Ut og plukke blomster, ut og plukke bær,
Lillian er forelsket så lita som hun er.
Det stod en krakk i parken,
der satt ho Mia og han Pål en gang.
De elsket så hverandre at krakkebena slang!
Dette er fra 1898:
Tænk om De i æktestanden, tænk De hvor deiligt det er at blive kysset og klappet av manden, Frøken, hvad ønsker De mer.
Dette er fra 1923:
Når du velger deg en mann, velg da en med god forstand, som ikke drikker øl. men vand, og er total avholdsmann.
Samme dikt, men litt mer i tråd med behovet hos den moderne kvinne i 1959:
Når du velger deg en mann velg da en med god forstand som kan vaske, stryke, stelle og som kan vaske lille Pelle.
1920:
Elsk din mann og stopp hans hoser, så skal du vandre på røde roser.
En tilsvarende oppfordring til en gutt som var eier av en minnebok fra 1950:
Elsk din kone og kyss hennes munn: Da vil du bli riktig sunn!
Ei jente på 11 år harselerer med dette verset i 1980-åra:
Elsk dine barn og re deres seng så vil du vandre på den grønne eng Du kom til meg så stille
for du var ny for meg.
Men tiden har forandret seg
og nå er du helt kjær for meg.
Bjørka har ingen roser på sin gren,
men satt du der Kaia, så hadde den en.
Roser er røde, fioler er blå,
druer er søte, og du er likeså.
Annen versjon:
Roser er røde, fioler er blå.
Jordbær er søte og du er like så.
Annen versjon:
Roser er røde fioler er blå
agurker er sure og du er likeså!
Har du en venn, så gå ofte dit
både vinter og sommerstid.
Hvis ikke vil veien fyke igjen,
og ugress og krattskog vil dekke den.
Hvis du møter en ku på din veg,
så dra den i halen og hils den fra meg.
Da du var liten da var du vel søt,
med lyserød ( el. Rutete) kjole og buksa så bløt.
Blid som solen, flink på skolen,
snill og grei, det er deg!
Opp en trapp og inn en dør, min adresse er som før.
Opp ei trapp og inn ei dør,
der bor Vigdis no som før
Du Randi, du Randi, du er ikke grei,
du smiler til gutter, men ikke til meg.
Tre ord på snei:
Glem meg ei!
Tre ord på snei:
men du er like grei!
Tre ord på hue.
Hilsen onkel Skrue
Jeg binder en krans av gode minner
og midt i ringen jeg Anne finner.
Jeg kan ikke dikte, jeg kan ikke spå, men et lite minne kan du vel få.
I himmelen fins det engler, på jorden fins det ei.
For der er bare trollunger og en av dem er deg.
Når du plukker røde roser, plukk da også en til meg.
Når du teller dine venner, glem da heller aldri meg.
Roser, roser om deg gror. Vet du hva jeg om deg tror? Bedre jente finnes ei. Dette minnet er fra meg.
Jeg fant en gang en rose
på livets landeveg.
Jeg så litt på den rosen,
tenk- rosen det var deg!
Vær aldri sur og gretten,
aldri redd og skvetten,
da vil du langt i verden nå
og mange gode venner få
Hold vennskap med mange, men troskap med få.
For det er ikke alle som er til å stole på.
Smil og vær glad for hver dag som går,
så skal du se hvor mange venner du får.
Selv om du glemmer at en og en er to,
så må du aldri glemme å være snill og god.
Klokka tikker,
tiden går.
Snart blir Inger 100 år.
Lita og nett,
fer du og sprett,
skin om kapp med sola,
søtaste jenta på jorda.
I himlen fins det engler, på jorden fins de ei.
På jorden fins det gullunger, og en av dem er deg.
Vær god mot alle du møter på din vei,
da får du mange venner som aldri glemmer deg.
Smil som solen i hjem og på skolen,
da får du venner som aldri deg glemmer.
Husk alltid på å være snill og grei mot dine venninner,
da vil det gå deg bra i livet.
Men du må ikke glemme han som skrev disse ord
Først den store V
så den mindre e
så til slutt to n n
og så er du min Venn.
Du er en søt og yndig pike,
riktig kommet fra livets rike! Du er solens dronning,
like søt som honning.
Det synes ikke bare jeg,
men alle som kjenner deg.
Disse minnene er hentet fra en minnebok fra slutten av 1800-tallet, i følge boka "Barnekultur" av Birkeland/Risa:
Livets fryd og livets lykke
pluk den op og forglem den ei.
Ingen sorg og savn deg trykke
det er hvad jeg ønsker for deg.
I fall på livets blomstervei
du finder en forglemmegei
så tag den op og les i den
en hjertens hilsen fra din ven.
Dette diktet er funnet i en minnebok fra 1922 i forenklet form: Gaar du på livets landevei,
finder du en forglemmegei,
ta den op og tænk på mig.
Her er et fra 1810:
Hvad er venskab naa det ikke er varigt?
Kilde til mange Sorger!
Naar det er uafbrudt:
Skiænker det Saligheder som følger ind i Evigheden-
Saa uvisst det er om vi meere sees saa uvisst er det at Venskabsbaand vaar Barndom fletted av Kiærminder,
er for mig uvisnelig som denne Krands.
Dette er fra 1970:
Anita sitter i stille drømmer,
i fagre tanker i sinnet strømmer.
I solskinn ser hun et hjem så fint,
hvor hun skal stelle for vennen sin.
Hugs alltid på dine kjære heime,
men slike som meg er vel best å gløyme.
(Svensk minneord)
1959:
Ser du en katt på din ensome vei,
så trekk den i halen og tenk på meg. 1980:
Møter du en gris på din vei
så trekk den i halen og hils fra meg!
| Vi som er unge tror vi kan løse livets evige gåte, men det beste er kanskje å leve livet på enkleste måte. Jeg ønsker deg alt godt i livet! |
||||||||||||||||
| Livet har mange dager, dager har mange år. Måtte de årene bringe deg lyse og varme kår. |
||||||||||||||||
| Ei jente jeg kjenner, så lys og så blid. Måtte solskinn deg følge all din tid. |
||||||||||||||||
| Når du blir gammel og tenner du mister, da ser du i boken og ler så du rister. |
||||||||||||||||
| Når du blir gammel og ingen vil ha deg, sett deg på taket og la kråka ta deg! |
||||||||||||||||
| Når du blir gammel og sitter i kroken, da blir det moro med minneboken. |
||||||||||||||||
| Jeg tok en pinne og ripet et minne, det ble en flekk som aldri går vekk. |
||||||||||||||||
| Den som stjeler denne bok han skal henges på en krok. Siden piskes med et ris, så han hyler som en stukken gris. |
||||||||||||||||
| Jeg vet ikke hva jeg skal skrive, men ønske deg lykke i livet. |
||||||||||||||||
| Hipp hurra, jeg er så glad, for jeg fikk skrive på siste blad! | ||||||||||||||||
| Siste side jeg velger, alltid gjør jeg så for når minnene du svelger, mitt blir ovenpå! |
||||||||||||||||
| Når berg og dal oss skiller, og du meg ikke ser, så husk at det var Siw som disse linjer skrev. |
||||||||||||||||
| Lykken skal gro, som gresset bak do. | ||||||||||||||||
| La lykken gro i to par sko. | ||||||||||||||||
|
Tre ord i kroken. |
||||||||||||||||
|
||||||||||||||||
 |
||||||||||||||||
| Når du ut av skolen går, denne bok i hylla står, ta den ut og bla i den, alle minner strømmer frem. |
||||||||||||||||
| La meg sitte i ditt minne på en bitte liten pinne. | ||||||||||||||||
| En gang i tiden når skolen er glemt, du finner i kisten en minnebok gjemt. Du blar og du minner finner, fra gamle skolevenninner. | ||||||||||||||||
| Lykken kommer, lykken går. Lykkelig er den som et minne får. |
||||||||||||||||
| Stor er verden, lang er ferden, lykke til i livets spill, pikelill! |
||||||||||||||||
| Gid hell og lykke må din framtid smykke. | ||||||||||||||||
| Lykken er som en liten fugl, den flyver og vender tilbake. Gid den hos deg må finne et skjul å blive der alle dage |
||||||||||||||||
| Kvikk og lett du renner i veg, stormar i mål med raske steg. Vonar at lukka vil følgje deg, kor du i framtida legg din veg. |
||||||||||||||||
| Elsk din mann og stopp hans hoser, så skal du vandre på røde roser. |
||||||||||||||||
| Elsk dine barn og re deres seng så vil du vandre på den grønne eng. |
||||||||||||||||
| Hell og lykke på din vei, bedre ønsker har jeg ei. |
||||||||||||||||
| Jeg ønsker deg alt godt, men ikke tvillinger som Knoll og Tott! | ||||||||||||||||
| Mange du har å minne, mange vil minnes deg. La i ditt hjerte deg finne, også et minne fra meg. |
||||||||||||||||
| Et minne på skrå, et minne på snei, et minne fra meg til deg. |
||||||||||||||||
| Et minne til Elin det skulle jeg skrive, og det vil hun nok huske hele livet. Dager gikk og julen med, intet minne det hun kunne se. Til trøst: du har ikke ventet forgjeves. Herved er minnet skrevet! |
||||||||||||||||
| Minn, minn, minn da vel, da du gikk til ungdomskveld. |
||||||||||||||||
| Et minne vil jeg gi deg, et lite, men et godt. Om verden går i mot deg, gi aldri,aldri opp! |
||||||||||||||||
|
Som svanen stolt på den klare bølge, |
||||||||||||||||
| Livets fryd, og livets lykke blomstrer freidig på din veg! Ingen sorg og savn deg trykke det er hva jeg ønsker deg! |
||||||||||||||||
| Minnet er som gull. Gjem det evig! |
||||||||||||||||
| Når jeg intet dikt kan finne, setter jeg mitt navn som minne! |
||||||||||||||||
| En jente kjekk og grei, vil jeg alltid minnes deg. Full av godhet, full av smil, hyggelig jente uten tvil! |
||||||||||||||||
| Tikk,takk, hei på deg: Mona Karlsen heter jeg! |
||||||||||||||||
| Det står en blomst på den ville hei. Den hvisker stille: "For glem meg ei!" |
||||||||||||||||
| Du ba meg om et minne, et minne skal du få. Men ikke som en gave det må du huske på! |
||||||||||||||||
| Alt hva ditt hjerte eier av glade og varme ord. Dryss det langs livets veier, da gror det i dine spor. |
Langt ute i havet der står det en klippe,
| Minne, minne på en pinne. Det var alt jeg kunne finne. |
| Finbeck og Fia på landevegen dro, Finbeck hadde støvler, og Fia hadde sko. Brått måtte Fia på do, Finbeck stod utafor og glisa og lo -------ho-ho-ho------ |
| Når du blir gammel og ingen vil ha deg, sett deg på taket og la kråka ta deg! |
 |
|
Lev vel på en karamell! |
| Kaptein Vom og frue, ville ha det godt. Men så fikk de tvillinger, og det var Knoll og Tott. |
| Nå har jeg sittet i over en time uten å fått et ord til å rime. Derfor slutter jeg med en gang! |
| Du Tordis, du Tordis, du er ikke grei, du tisser i buksa og skylder på meg. |
| Du Randi, du Randi, du er ikke grei, du smiler til gutter, men ikke til meg. |
| Du Trine, du Trine, hva finner du på? Hopper i senga med treskoa på. |
|
Lille Mona ren og pen, hopper rundt på sine ben |
| Mor sin unge far sin skatt hele husets apekatt! |
| Med pudder i veska og nesa i sky, vandrer Vera i Oslo by. |
| Tre ord på hue. Hilsen onkel Skrue |
|
10+10=20, hilser onkel Skrue. |
| Når jeg ikke dikte kan, vil jeg skrive litt om vann. Vannet er godt å drikke og det hjelper godt mot hikke. |
|
Svaner svømmer på bølger blå, |
| Store klokker, småe ur, Inger er både sint og sur! |
|
Jeg er jo ikke riktig klok som minner i min egen bok! |
| Unnskyld skrifta, men penna var forgifta! |
| Ho Marie danser på et fjell, og hopper utfor og lander på et skjell! |
| Du danser på "si-serken" (Dialektord for nattkjole), mor di danser på en tallerken! |
| Vi går i samme klassen, men du sitter mest på dassen. |
| Jeg er ikke Ibsen og heller ikke bare Bull derfor blir dette bare noe tull! |
| Du ba meg skrive et lite dikt men hvordan kunne du finne på slikt. Nå har jeg sittet i over en time uten å funnet et ord til å rime. |