• Geir Michelsen

Barn og kommunikasjon

Stjerne inaktivStjerne inaktivStjerne inaktivStjerne inaktivStjerne inaktiv
 

Helt fra fødselen av har barn en fantastisk evne til å kommunisere.

Kroppsspråk, bruk av hender og føtter, mimikk, bevegelse. Det er viktig at vi oppfatter barns måte å kommunisere på og tilpasser oss deres nivå og forståelse.

Kommunikasjon kommer av det latinske ordet communicare som betyr "Å gjøre noe felles" eller "Å dele noe med andre" Det er derfor viktig at vi forstår forskjellen mellom informasjon, som er en-veis og kommunikasjon som alltid er to-veis. Hvis et barn ikke får respons på sine forsøk på å kommunisere, eller dele noe med et annet menneske, vil det slutte å henvende seg til oss voksne og vi mister kontakten og samhørigheten med barnet.

Når vi er sammen andre mennesker kommuniserer vi alltid på et eller annet nivå. Kroppsspråket, som sittestilling, mimikk, bruk av hender og føtter viser hva vi føler og mener om det vi diskuterer. Stemmen, tonefallet, volumet, ord og setninger. De avslører alle hvilken sinnsstemning vi er i og hva vi egentlig ønsker å formidle. Barn er eksperter på å bruke alle midler for å gjøre seg forstått. Ord kan ofte være overflødige. Min datter satt sammen med en tysk jente for noen år siden da hun var fire år. De lekte sammen uten å utveksle den minste lyd, i flere timer. Kommunikasjon!

Alle signalene som barn gir fra seg må ses sammen for å forstå betydningen. Derfor er det viktig for oss voksne at vi alltid kommuniserer med barna på deres nivå. Hvis vi hele tiden befinner oss på et voksent nivå vil det oppstå misforståelser i forhold til barnet. Det er vårt ansvar å forsøke å forstå barnet!

 

Ta utgangspunkt i at det barnet du står overfor tenker helt forskjellig fra deg selv. Kryss av i rutene nedenfor og noter hva du legger merke til.

Forsøk å finn ut:

  • Hva er det som får barnet til å le?
  • Hva er det barnet gråter for?
  • Hva er det som får barnet til å sitte helt stille?
  • Hva er det barnet stirrer på?
  • Hva mener barnet med akkurat det spørsmålet?
  • Hva slags tonefall er det barnet bruker?
  • Hvilke ord er det som brukes?
  • Hvilke ord gjentas veldig ofte?
  • Hvilke fakter er det barnet har som er typisk, og i hvilke situasjoner er det dette forekommer mest?
  • Hvilke særtrekk er det barnet har, og når brukes dette?
  • Hva er barnets typiske karakteristikker?

 

Hvordan møter du barnet?

Det viktigste er å møte barnet på samme nivå. Den fysiske forskjellen på en voksen og en liten er en slags form for kommunikasjon. Den forteller noe om styrkeforholdet. Barn må se opp, og det kan for mange være skremmende. Spesielt i situasjoner der de vet de har gjort noe de har grunn til å være bekymret for. Det er vi voksne som må ta ansvar for å gjøre denne kommunikasjonen så lite anstrengende som mulig.

Første regel er at vi må senke oss på barnas nivå. Det kan vi gjøre på flere måter.

  • Ta rolig med deg barnet til et sted der dere kan sitte ved siden av hverandre og snakke sammen.
  • Ta barnet forsiktig opp på fanget, eller på en stol ved siden av deg.
  • Bøy deg ned, sørg for øyekontakt med barnet.
  • Sørg også for at barnet fokuserer på deg før dere prater sammen.

 

Positive tanker som sitter.

Den største utfordringen vi voksne har, er å kontrollere sinnet og trangen til å blåse ut med en gang. I en stresset hverdag er det fullt forståelig at dette skjer og ingen kan gjøre mer enn å forsøke å gjøre sitt beste. Vi kan le av våre feil, og fokusere på å gjøre det bedre neste gang. Det viktigste er å fjerne enhver tvil på vår kjærlighet. Vise at vi bryr oss. Da er det også viktig å formidle dette til rett tid, og så ofte vi kan, fordi dette skal være på plass i barnas bevissthet kontinuerlig. Barn får aldri nok av å HØRE, SE og ikke minst FØLE at vi er glad i dem! Det begeret flyter aldri over.

La oss si at det nettopp har vært en diskusjon eller krangel og barnet gjør som de fleste, det trekker seg vekk. Fysisk eller mentalt. Det er den siste opplevelsen som sitter igjen i barnets tanker. Hvis de da opplever noe truende eller noe som får dem til å bli usikker, tør de ikke komme til deg. Du har nettopp vært litt sint og dermed så er det ?ikke glad i meg? tankene som presser på. Derfor er det viktig å møte barnet i en kommunikasjon på deres premisser og alltid avslutte en dialog med å fortelle hvor glad du er i barnet. La det sitte som klister i barnets underbevissthet, og alltid være barnets sterkeste følelse.

Hvis barnet kommer til deg igjen etter en diskusjon, og har møtt nye utfordringer som er vanskelige å takle, må du tenke på det vi startet med; Barnet kommuniserer alltid! Med andre ord; Barnet deler alltid med andre! Begrav striden med en gang og møt barnet umiddelbart! Det trenger deg der og da, fordi det er glad i deg og fordi det vet at du bryr deg!

 

Språkmønster

Alle mennesker har et språkmønster. Et repeterende grunnlag for all kommunikasjon som er basert på erfaringer, temperament og miljøpåvirkninger.

Legg merke til hvilke ord barnet bruker ofte:

  • Fordi?
  • Ikke?
  • Nei?
  • Jeg vil ikke?
  • Jeg klarer ikke?
  • Hvorfor det?
  • Dummen, dumma, dust, bæsjen, du er teit, etc. direkte stygge ord?
  • Snill
  • Flink
  • Ja
  • Jeg

Det er alltid noe bak det barn sier. Derfor er det viktigere å finne årsaken eller bakgrunnen for det de sier, enn bare å lytte til hva de sier. Finner du et mønster i den verbale kommunikasjonen kan det være en god ide å gripe fatt i det og prøve å finne årsaken eller bakgrunnen for nettopp den språkbruken.

Noter gjerne ned dersom du umiddelbart kommer på noe ditt barn sier ofte!

På denne måten kan vi bedre forstå og dermed hjelpe barnet til å uttrykke sine tanker. I en dialog rundt dette, skjer det to ting:

  • Vi blir klar over hva barnet egentlig mener, og at dette gjentar seg som regel hver gang samme uttrykksform oppstår.
  • Barnet vil selv bli bevisst på hva de har sagt, hva som er grunnen, og lære av det og øke forståelsen av seg selv.

 

De voksnes dialog

Den dialogen vi voksne bruker mot barnet for å finne bakgrunnen for en språkbruk, er viktig. Hvis vi bruker feil språkmønster vil barnet gå i forsvar ved å bruke sine ord og uttrykk, og vi er like langt. Husk at deres måte å kommunisere på ofte er et resultat av tanken om å slippe unna ubehagelige situasjoner, så enkelt og så raskt som mulig. Riktig bruk av ord i dialogen kan endre barnets svar til noe helt annet, og dermed også nytten av å gjennomføre en slik samtale.

Bakgrunnen for barns enkle og direkte kommunikasjon er påvirket av det miljøet de er i til daglig. Det er et språk som påvirkes fra barnehage og/eller skole i langt større grad enn fra hjemmet. Tenk gjennom hvordan barnets språk preges og hvor mange timer dere bruker sammen til kommunikasjon i løpet av dagen.

  • Hva preger vårt språkmønster?
  • Hvor mange timer påvirkes barnet av andre i løpet av dagen?

Det er ikke uten grunn at vi skal bruke mye tid på ømhet, kjærlighet, omtanke og trygghet. Vi skal ikke frata barna å motta de samme følelsene fra venner, barnehagepersonell eller bekjente. Det er bare positivt. Vi skal bare på en enda sterkere måte legge til grunn visse regler for god kommunikasjon, og finne former for vår egen kommunikasjon som understreker og bygger opp under forståelsen av kjærligheten og den positive utviklingen vi ønsker for barnet.

 

Eksempel:

I lengre tid ergret jeg meg over at min 5 år gamle datter styrtet ut uten å ta på seg skjerf eller hals når det var kaldt ute. Jeg bestemte meg for å forsøke å gjøre noe med det. Det resulterte i en øvelse som varte i ca. to uker.

Like før hun skulle av sted til barnehagen en morgen, utspant følgende dialog seg mellom henne og meg;

- Stå foran speilet og se på deg selv ? HVA mangler du?

Etter en liten stund, kom svaret;

- Jeg vet ikke, jeg. Jeg har jo tatt på meg alt!

- Har du tatt på deg alt? Du vet det er kaldt ute, gjør du ikke?

- Jeg har jo jakke på meg, og støvletter!

- Når det er kaldt ute, kan du lett bli forkjølet, ikke sant? Hva kan du gjøre for ikke å bli kald, f.eks. i halsen, så du ikke blir forkjølet?

- Å ja, hals!


Både jeg og barnet var veldig fornøyd fordi læringen ble gjort om til lek. Ordet HVA erstattet vanlig voksent språk med "Nå må du huske"?? Eller ? Hvorfor har du ikke?? Lignende dialog fant sted på samme sted til ulike tider, hver eneste dag. Hele tiden med ordet HVA i fokus. HVA er et ord som trigger bevissthet. Når vi blir spurt om HVA et-eller-annet, må vi tenke og svare deretter. Hva skjedde?

Et par uker senere hendte det fremdeles hun glemte halsen, og kom så styrtende inn etter kort tid med "Pappa, jeg glemte jo halsen!" Du må regne med å få tilbake med samme mynt! Jeg hadde selv en rusten hals en stund etterpå og det er ganske tilfredstillende å få høre umiddelbart at pappa har glemt å ta på seg hals eller skjerf!

Jeg ønsker med denne historien å trekke frem enkelte ord som i tillegg til de enkle grepene i selve kommunikasjonsformen, kan medføre en vesentlig bedre og mer effektiv kommunikasjon mellom voksne og barn.

 

Ord som snakker

I eksempelet kan du lese om ordet HVA. Vi fortsetter med ordet HVORFOR . Som regel bruker vi mye ? Hvorfor ? Til barna ? Hvorfor ? er et ord som kun skal brukes til undring. Når du bruker dette ordet må stemmens tone og volum endres betydelig så barnet forstår dette som en ren undring fra den voksne. Undring som i nysgjerrighet. Helst skal vi unngå å bruke ? Hvorfor ? Det kan erstattes med andre, mer effektive spørreord.

 

Et spørsmål som hvorfor gjør du dette? kan for eksempel erstattes med disse alternativene:

  • Hva er grunnen til at du valgte å gjøre det sånn?
  • Hva skjer hvis du fortsetter slik?
  • Hvem har fortalt deg at det er riktig?
  • Det er veldig godt gjort, nå var du flink! Hva kan du gjøre for å gjøre det enda bedre neste gang?

 

Det neste er ordet IKKE . Det har en magisk kraft på hjernen vår. Det som skjer er at bevisstheten ikke klarer å fokusere på noe annet enn IKKE . Uansett hva vi eller barna er i ferd med å gjøre, så er det IKKE som trigger oss. Sier vi foreksempel; Ikke søl! så ender det ofte opp med søl. Barna blir så konsentrert på IKKE å søle, at det er nettopp det de gjør.

Det er ikke alltid så enkelt å si noe annet med samme mening, men alle endringer trenger øvelse. Her er noen eksempler, så tar vi gjerne debatt etterpå! Er dere enige i at dette kunne vært sagt i stedet for IKKE?

  • Vær forsiktig vennen min!
  • Pass på glasset ditt!
  • Du må huske å se deg for!
  • Når du skal gå langs veien, så husk å gå langt ut til siden!
  • Du kan huske å rydde opp etter deg når du er ferdig!
  • Jeg synes det er så sent at jeg vil gjerne du legger deg!
  • Skal du snekre så skal du være forsiktig! Det er vondt å slå seg!
  • Jeg vet veldig godt hva de andre vennene/i barnehagen/på skolen?.
  • Vær snill å gå rundt/et annet sted, det er ?..her!

Grunntanken bak enhver kommunikasjon, er at du til enhver tid skal bestrebe deg på å snakke positivt. Alle ord og vendinger som i tale kan virke negativt, nedlatende, strengt eller kommanderende vil aldri virke hensiktsmessig. Spesielt i kommunikasjon med barn fordi de alltid er mer sårbare og uerfarne.

Jeg avslutter med et konkret eksempel på et annet ord, som over tid kan skiftes ut i språket. Jeg har brukt ordet mye, men har konsekvent byttet det ut. Ordet er MEN ?

MEN kan oppleves som nedlatende eller negativt. Sett inn OG i stedet for MEN og se at setningen blir vesentlig annerledes. Her er to gode eksempler:

  • Den jakken er så fin på deg, men jeg hadde en slik en gang jeg også?
  • Den jakken er så fin på deg, OG jeg hadde en slik en gang jeg også?
  • Det der gjorde du utrolig bra, men hvis du neste gang gjør det slik, tror jeg det blir helt komplett!
  • Det der gjorde du utrolig bra , OG hvis du neste gang gjør det slik, tror jeg det blir helt komplett!

Forskjellen er stor. Setningen blir snudd fra å virke negativ til å bli positiv. Det er viktig å rose barna mye, veldig mye. Jeg anbefaler å skifte ut MEN i språket og bruke OG i stedet!

Kommunikasjon innebærer ufattelig mye, og mye mer skulle vært skrevet og sagt. Dette var noen konkrete tips og råd jeg har fått gjennom erfaring og gjennom min praksis i bruk av NLP kommunikasjon. Det er en modell som baserer seg på kommunikasjon mellom voksne, og jeg har likevel sett nytten og gleden av å bruke det i min dialog, arbeid og kommunikasjon med egne barn og barn som har hatt problemer. Jeg håper at dette kan bidra til erfaringsoverføring og til en positiv utvikling i den daglige og viktigste samtalen. Den mellom deg og ditt barn.

 

LYKKE TIL!

Anbefalt hobbybok:

Tiddelibomstrikk

Hvis du har en liten du vil strikke til, så er denne boka veldig fin. Her finner du størrelser helt ned til prematur som tilsvarer 44. Denne størrelsen kan for øvrig også brukes som dukketøy.

Tiddelibomstrikk byr på 30 tøffe og trendy oppskrifter på jakker, bukser, heldresser, bodyer, rompere, smarte votter, halser, luer, knestrømper, sokker og pledd. Oppskriftene er beregnet fra prematurstørrelser og opp til fem år. Plaggene har god passform og er enkle å kle på også de helt små.

Les mer …

Kopirett © 2017. Hverdagsnett. Alle rettigheter reservert.