• Anne Lise Johannessen

Vær positiv, så blir alt bra - eller?

Brukervurdering: 0 / 5

Stjerne inaktivStjerne inaktivStjerne inaktivStjerne inaktivStjerne inaktiv
 

Denne artikkelen er inspirert av en fremtidig omorgansisering, og er delvis basert på spekulasjoner

Tenk deg at du har en arbeidsplass i sentrum. Du bor i gåavstand til jobben, og flere av kollegaene dine går eller sykler til jobb. Alle har sine egne kontorer, og de fleste jobber med arbeidsoppgaver man liker i sitt eget tempo. Høres vel bra ut? Så en dag blir det endringer.

Foto: Anniken Vestby

En dag bestemmer "de høyere sjefer" at kontoret skal flyttes flere kilometer ut av sentrum, man kan ikke lenger gå til jobben og de færreste orker å sykle dit. Flyttingen begrunnes med miljøhensyn, de vil spare sentrum for biltrafikk. Det opplyses at den nye beliggenheten er et knutepunkt for offentlig kommunikasjon, det går iallefall én bussrute dit to ganger i timen. De som ikke er så heldige å bo langs denne bussruten, må ta forbindelsesbuss.

Busstoppet er ved rask gange ca 10-12 minutter unna kontorlokalet. Kjekt både for ansatte og kunder, eller? Det kommer mange protester, både fra ansatte og "viktige folk". Media er overlykkelige, og fyller side på side i avisene. Man mister de helsemessige gevinstene som å gå og sykle til jobb, men det er ikke så farlig. Det er viktig å se det fra den positive siden, man sparer iallefall sentrum for miljøgasser!

Hvis det er et problem å ta buss, så kan man jo kjøre - hvis du disponerer bil da. Så mye for miljøhensyn! Det nye stedet ligger helt inntil E18. Det går rykter om at det blir mye støy, men det er jo et nybygg - så det må du ikke tenke på. Dessuten er det jo veldig lett å komme seg dit. Parkering kommer til å gå fint. Det vil jobbe ca 150 mennesker i byggene som deler parkeringsplass. Antall parkeringsplasser blir rundt 100, og så er det jo sykkelparkering i garasjen - og husk at det er lett å komme dit med buss. På din arbeidsplass er det mellom 30 og 40 ansatte, og det er reservert 15 eksklusive plasser kun til dere. Dessuten vil flere av de ansatte i nabobyggene innimellom være på jobbreiser, så det blir nok plasser til alle. Og tenk hvor mye forurensning man sparer sentrum for!

Hva med kundene da, tro? Ikke noe problem det heller. Det er satt av 3 parkeringsplasser dedikert gjester, og de kan jo også ta bussen. Hvis de sliter med å få med seg rullatoren, kan de jo bare bli hjemme å bruke de nettbaserte løsningene som tilbys. Det at en del av kundene er eldre spiller ingen rolle, de får evt bruke telefon om de ikke klarer å bruke nett. Det er bare å trykke seg inn på de ulike tastevalgene, men husk å velg riktig underkategori - ellers blir man satt tilbake i ny kø. Ventetiden er ikke noe problem, men på en populær dag, må du kanskje regne med en 20-30 minutter. Og det er ikke garantert at den som tar telefonen vet svaret - men da vil noen ringe deg tilbake i løpet av et par dager. Bare pass på å sitt ved telefonen. Dersom du ikke er hjemme, kan det hende du gikk glipp av sjansen. Men man sparer i det minste miljøet.

På et kontor er det alltid mange ulike mennesker. Noen fryser lett, noen er veldig varme, noen sliter med å konsentrere seg ved lyder, andre irriterer seg over lyder, noen hører dårlig, noen snakker høyt, noen liker å ha mye lys, noen har problemer med sterkt lys, noen går mye på toalettet, noen hoster, noen snakker ubevisst med seg selv, noen hører på radio og noen trenger litt tid for seg selv med lukket dør. Det har aldri vært noe problem før, så lenge man hadde sitt eget cellekontor.

Det er det slutt på nå. De som bestemmer har funnet ut at det er mer effektivt å plassere folk i landskap. Det er lagt opp til små landskap hvor arbeidsplassene varierer fra 4 til 8 personer. Det er ikke så store landskapene. Mellom hvert landskap står det en skillevegg, så du vil ikke merke stort til de andre. Da kan man samarbeide mye bedre - og ikke minst blir kostnaden for ledelsen mindre - man sparer plass og materialer. At forskning viser at landskap er ineffektivt og at sykefraværet øker, det må du ikke tenke på, du har jo ikke prøvd. De vi sammenligner oss med, synes dette er en veldig fin løsning. Dessuten vil vi jo ha noen stillekontor som du kan bruke om du trenger ro til spesielle oppgaver, eller trenger å ta en telefon. Lederne og spesielle utvalgte skal selvsagt ha egne kontor, men for dere andre blir det nok veldig bra å sitte i landskap. Prøv å vær litt positiv, så ordner dette seg nok!

Vi har funnet ut at vi kan spare noen ekstra kroner ved å ikke ha eget spiserom i de nye lokalene. Vi har fått tilbud om å dele spiserom med en annen arbeidsplass. Det ligger i tredje etasje et par bygg unna. Det blir fint. Du får da muligheten til å bygge flere sosiale relasjoner og få lunsj i et stort og sosialt miljø. Og så får du litt gratis trim ved å gå dit. Tenk så fint det blir da!

Og forresten det trimrommet vi skulle ha. Vi dropper det også. Det lokalet hvor vi skal ha spiserom, har også et trimrom som vi kan bruke. Penger spart. Det kan hende det kan bli litt mer kø, men du får tenke at det blir koselig å bli kjent med noen nye treningspartnere. Vi skal se om vi likevel klarer å få til å sette inn en dusj i garderoben. Da blir det vel bra?

Ja, ja, vi får iallefall jobbe med det vi liker og som vi har kompetanse på, da får vi være fornøyde med det. Nå er det sånn at vi har sett litt på effekten ved den gamle organiseringen, og vi skal nå endre litt på hvor de forskjellige arbeidsoppgavene skal løses og hvordan de skal løses. Det betyr at det kan hende du får helt nye arbeidsoppgaver. Sånn er det bare, og du får tenke på hvor heldig du er som får ny kompetanse - og dessuten blir du jo veldig god på å være i en endringsprosess. Prøv å vær litt positiv da - det finnes jo alltid masse andre jobber om du ikke er fornøyd!

Kanskje du ikke synes scenariet over er så galt. Mennesker tilpasser seg jo, og man kommer fort inn i nye rutiner. For noen år siden ville kanskje jeg også tenkt sånn. Ting er litt annerledes nå.

Tenk deg at du har dager hvor du våkner og kjenner at du ikke er i form. Du har gode og dårlige dager, uansett hvordan dagen er, har du alltid redusert energi. På de dårlige dagene er du også veldig sensitiv mot enkelte lyder, lukter og lys. Du fryser veldig lett, og det skal ingenting til før du minster konsentrasjonen. Du føler deg konstant sliten og har kanskje hodepine og influensafølelese i kroppen.

Du får etterhvert påvist at det kroppslige batteri ditt er deffekt. Laderen virker heller ikke som den skal. Når du våkner på morgenen har har du varierende dager, men selv på en god dag har aldri batteriet ditt oversteget 50 %. Du står opp, spiser, dusjer og gjør deg klar. Dette tapper batteriet ditt ytterligere. Du har kanskje ikke tenkt på det før, men alle småting som å spise, dusje, gå tur - og det å kjøre bil krever faktisk veldig mye energi og konsentrasjon. På denne turen til arbeidsplassen, har du kanskje brukt ytterligere 10 % av batterikapasiteten, om det er dårlig føre og trafikk, bruker du kanskje enda noen prosent.

Så er du framme da. Du må kjøre noen runder for å lete etter parkeringsplass. Du kan kjenne at adrenalinet pumper. Det mentale stresset tapper batteriet ditt for enda et par prosent. Tilslutt finner du en plass, og tar heisen opp til arbeidsplassen - alt for å spare litt energi. Hvis det er en god dag, ligger du nå kanskje på 35 %, mye lavere om det er en dårlig dag.

Du leverer legeattest som viser at du har behov for eget kontor, og som det mest ideelle har legen anbefalt hjemmekontor. Hjemmekontor er uaktuelt på denne arbeidsplassen. Det er kun ledere som har en dårlig dag, som får lov til å bruke det. Du finner fram til kontorplassen din. Du har ikke blitt tildelt cellekontor, for de er jo forbeholdt de som virkelig trenger det, og du med din legeattest blir ikke prioritert, for du er jo så mye borte og du jobber ikke fullt lenger. Dersom du virkelig trenger det, kan du bruke et av stillekontorene. Du må da pakke ned sakene dine i en rullbar skuffeseksjon, koble ned pc'en og rulle det hele med deg inn på et stillekontor. Det må du gjøre hver dag du er på jobb. Batteriet tappes ytterligere.

I tillegg skal du bare hente deg en kaffekopp, si hei til et par kollegaer og gå på toalettet (dit må du ofte). Nå kan det hende at batteriet er ned mot 25 %. Du ser at det begynner å blinke rødt, og at du burde lades opp. Nærmeste reelle lademulighet er hjemme på sofaen i fred og ro. Du tenker at du må jo gjøre noe når du er her, og begynner så smått med arbeidsoppgavene dine. Konsentrasjonen er så å si fraværende. Skjerp deg da, du har nettopp kommet på jobb. Nå må du komme i gang, tenker du. Vær litt positiv så ordner det seg nok!

Klokka ni er det møte. Alle må delta - du også, selv om du spør å slippe fordi du ikke er i form. Det er er så viktig at alle får med seg denne informasjonen, så her skal alle delta. Du går på møtet. Det er sterkt lys, mye informasjon, folk snakker i munnen på hverandre og det er mye høy latter. Du får ikke med deg så mye av informasjonen eller så er den glemt igjen ganske fort. Du bruker også ganske mye av batterikapasiteten din, og nå er du lavere enn 20 %. Men det viktigste var jo å være på møtet! Dersom du endrer litt på den negative innstillingen din, så blir det sikkert bedre.

Tid for lunsj. Du orker ikke gå til det store rommet, du føler deg utmattet. Det er et stykke og gå, det er mye trapper - og det er mye støy der. Totalt tar det for mye energi. Du tar isteden en stille og rolig lunsj helt for deg selv med lukket dør på stillerommet som du bruker til kontor. Du skrur også av lyset. Kanskje du klarer å få ladet opp batteriet noen prosent. Kanskje du kan klare å komme tilbake til 20 % og er du heldig kanskje høyere. Etterpå lurer alle på hvorfor du er så usosial. Lunsj med kollegaer er kjempeviktig, det er her man bygger arbeidsmiljøet.

Etter lunsj klarer du kanskje å jobbe en liten time, så skal du hjem siden du jobber reduserte dager. Du må bare rydde deg ut av stillekontoret og sette alt tilbake på kontorplassen din som du har i landskapet. Nå er batteriet nede på 15% igjen. Problemet er at du etter at arbeidsstedet flyttet, ikke lenger har en kort og grei arbeidsvei som du kan gå. Du må ut i trafikken, noe som krever en del energi.

Du kommer deg hjem. Der kræsjer du på sofaen og sover et par, tre timer. Du orker ikke gjøre stort mer den dagen annet enn å se litt på tv eller kanskje lese litt i et blad. Forhåpentligvis klarer du i løpet av natta igjen lade opp til  50 % igjen. Om du har brukt altfor mye energi, må du kanskje også ha en ekstra fridag på å lade.

Men poenget er at man må prøve å være litt positiv, for da går det nok bra! Tror du det - eller er det lov å være litte grann skeptisk? Hvor langt synes du at en arbeidsgiver bør strekke seg for å tilrettelegge for kronisk syke?


 

ME-DAGEN:

12.mai blir det global #MillionsMissing aksjon, nær 100 byer har så langt registrert aksjoner og alle kan aksjonere.

Vi har noen fysiske aksjoner på gang i Norge :
Stavanger
Tromsø
Mo i Rana
Tønsberg

Om du ønsker å lage aksjon der du bor, eller bidra til planlegging og gjennomføring av #MillionsMissing aksjoner i Norge så kan du ta initiativ det det selv. Du kan aksjonere på ulike måter, ved å arrangere en aksjon der du bor, stor eller liten, ha en privat aksjon eller

Delta på den globale virtuelle aksjonen :
https://www.facebook.com/events/159589608062826/

Alle typer aksjoner kan registeres her:
http://millionsmissing.meaction.net

#MillionsMissing er an aksjon, det er åpent for alle som ønsker det å arrangere #MillionsMissing aksjoner i tråd med #MEAction sin visjon. 


Stavanger er hovedarrangør i år og kommer med eget program. Noen bilder og info uavhengig av MillionsMissing, men kan brukes om man vil samle inn penger til forskning: 

 

Les også:

ME - Myalgisk Encefalopati

 

Anbefalte krimbøker:

Lille Linerle (Myriam H. Bjerkli)

Sju år gamle Mari leker på stranda utenfor huset der hun bor. Det er en regntung oktoberdag og mamma har besøk av den nye kjæresten sin, Petter. Mari liker ham ikke. Hun drømmer om at den ordentlige pappaen hennes - som hun bare husker fra et sort-hvitt-bilde hun har på natt- bordet - en dag skal komme på besøk. Plutselig en dag kommer pappa.

Det finnes mange eksempler fra virkeligheten på unge jenter som blir holdt fanget av usle menn. Noen av dem i årevis. Ofte i mørke kjellere, i helt vanlige boligområder, der ingen aner hva som foregår innenfor naboens vegger. Kunne det samme skjedd i Kodal, det fredelige, lille tettstedet rett utenfor Sandefjord?

Les mer …

Kopirett © 2017. Hverdagsnett. Alle rettigheter reservert.