• Helene Dalland

Bipolar fatigue: De nødvendige, bipolare nedturene

Brukervurdering: 4 / 5

Sjerne aktivSjerne aktivSjerne aktivSjerne aktivStjerne inaktiv
 

Jeg ser ut av vinduet og vet at jeg kan ikke delta i verden der ute nå. Hele systemet i bippehue mitt sier fra: Nå roer du ned, Helene, og så gjør du ingenting. Følelsene sier fra med tristhet, og kroppen med tyngde. Jeg som tenkte å løpe rundt i huset og gjøre husarbeid i dag, lar det ligge.

Dette er min egen naturlige calm down. Et friskhetstegn rett og slett. Man skal ikke tippe over i bipolar hypomani, derfor trenger man sånne dager. Det blir for mye energisk glede, og lufta går ut av ballongen. Det er bare å glede seg til i morgen. For da vet jeg at alt er i orden igjen. Jeg må høre etter kropp og sinn, og gå tidlig i seng. Så må jeg sove ut, og kjenne etter i morgen. Kanskje kan jeg både rote i blomsterbedet og gjøre husarbeid da.

Akkurat nå vil jeg bare grine, og det er bra. Ingenting er bedre enn balanse når man lever med denne dignosen. Bipolar fatigue er en tilstand jeg innimellom blir kjent med. Da er jeg utslitt av meg selv, og trenger å møte den grå, triste og kjedelige verden for noen timer, uten særlig energi å sprette rundt med.

Det kan virke rart å tenke takknemlige tanker over å føle seg trist. Men når du lever med sprettaloppenergi og superhumør stort sett hele tiden, blir du faktisk litt lei av deg selv. Og selv om jeg foretrekker godt humør, er alltid gråværsdager tegn på at jeg er frisk og langt fra mani. Nå har jeg vært frisk i snart 7 år, og begynner å sette pris på balansetegn som dette.

Utfordringene er å føle seg ensom når man jo vet at man har plenty venner, og nettopp hadde en lang og interessant telefonsamtale med ei god lokal venninne. Å bli sjenert når en er vant til å være utadvendt. Å slite sofa når man egentlig vil gjøre alt mulig annet. Å presse seg i dusjen når man egentlig elsker å dusje. Å miste ting og velte ting, i ren slapphet. Depresjonstegn for en dag, rett og slett.

Mamma til to søtinger å elske. Så mange venner og familie å være glad i. Mange spennende prosjekter å se frem til. Så mye lykke i hverdagen. Likevel oppfører altså denne diagnosen seg slik at den må bremses innimellom, hvis den skal holde meg frisk. Det viser bare at de som virkelig er syke av bipolar, ikke styrer dette selv. Tilogmed jeg som er symptomfri og i remisjon merker det. 

Man kan jo bare tenke seg den enorme gleden når humøret kommer krypende tilbake; det er virkelig en fantastisk opplevelse. Takk og pris for at denne tilstanden aldri varer mer enn en dag ❤


Les flere innlegg i bloggen til Helene: Forbipolene - Bipolar mamma med et sådant vakkert sinn

 

Anbefalte krimbøker:

Lewismannen

Dette er bok to i en serie med etterforsker Fin Macleod. Bøene havner lett inn på topp-10-lista mi.

Etterforsker Fin Macleod har sluttet i Edinburgh-politiet. Ekteskapet med kona er også over. Han returnerer til Isle of Lewis, den stormherjede øya i Ytre Hebridene hvor han vokste opp. Her begynner han å bygge opp igjen ruinene etter det som en gang var barndomshjemmet hans. Fin vil lage et nytt hjem og reparere forholdet til barndomskjæresten Marsaili og sønnen de har sammen, Fionnlagh.

Les mer …

Kopirett © 2017. Hverdagsnett. Alle rettigheter reservert.