• Anne Skau-Jegerlund

Slanket bort 40 kilo

Jeg har båret på en hemmelighet i lang tid. Jeg har nemlig gått ned ca 40 kg, og det helt på egen hånd. Jeg har aldri sagt noe og fortalte ingen om kalorier og trim. Nå som jeg har kommet så langt velger jeg endelig å dele dette. Folk rundt meg har selvsagt lagt merke til dette, og komplimentene sitter løst om dagen.

Jeg tok skikkelig tak i livet og jeg begynte å rusle små turer. Matatlysten ble egentlig bare borte etterhvert. Når en har mye å ta av renner kiloene fort av i begynnelsen og raske resultater ga meg blod på tann. En ting jeg ikke har gjort, det er å veie meg underveis. Det synes jeg at er noe tull, og en blir så lett opphengt i tall - og ikke minst deppa når vekta ikke viser det en ønsker.

Les mer: Slanket bort 40 kilo

  • Camilla Bøe Nilsen

Slankeoperasjon - en enkel utvei?

Livet som overvektig kan være utfordrende. Det meste er tungt, vanskelig å finne klær man trives i, dårlig selvbilde, kommentarer fra både mennesker man kjenner og ikke kjenner og mye annet. Man prøver gjerne utallige slankekurer, hvor man går ned mange kilo, men legger på seg det dobbelte etter endt kur.

Noen sliter med sykdommer ved siden av som gjør at det å gå ned i vekt blir enda vanskeligere. Jeg var en av dem. Jeg hadde intrakraniell hypertensjon, som kort fortalt er høyt trykk på hjernen, fordi kroppen produserte for mye spinalvæske.

Les mer: Slankeoperasjon - en enkel utvei?

  • Jessica Waldorf

Den gang jeg nesten ble kidnappet

Klokken var litt over syv, men allerede hadde solen gått ned og mørket senket seg. Store, tunge regndråper falt fra himmelen. Splat, splat, splat, sa det da de traff den våte asfalten. Sokkene mine var gjennomvåte. Hadde jeg visst det kom til å regne, ville jeg kanskje valgt noe annet enn joggesko å gå med. Jeg burde jo egentlig ha visst det; det var tross alt regnsesong nå. Det fine, grønne gresset hadde for lengst blitt brunt. Bladene på trærne hadde for lengst blitt gule og falt ned. Nå lå de og druknet i vanndammer rundt omkring, sammen med meitemarken som var kommet opp fra jorden i et forsøk på å berge livet. 

Les mer: Den gang jeg nesten ble kidnappet

  • Anita L. Thomassen

Småbarnsmor og kreftpasient - En naken historie

Da jeg fikk spørsmålet om jeg kunne tenke meg å dele historien min her på Hverdagsnett var jeg veldig i tvil. Grunnen til tvilen er at jeg trolig har hatt flere reaksjoner på medisinene enn det som er normal. Min hensikt er ikke å skremme deg, men å vise deg min nakne historie - mine tanker og tårer rundt det å i 2010 være 31 år, kone og mor til to gutter på 2 år og 5 år, og få diagnosen brystkreft i begge brystene.

Les mer: Småbarnsmor og kreftpasient - En naken historie

  • Anne Lise Johannessen

Produkttest: Jan Thomas Studio Haircare

Jan Thomas sin egen hårpleieserie er utviklet i tråd med hans filosofi om at alle skal kunne føle seg like fine på håret i hverdagen som når de kommer ut av hans salong i Parkveien. En god frisyre starter med en god shampoo, sier hårstylist Jan Thomas. Det er med dette som motivasjon at han har utviklet hårpleieserien som ble lansert på det norske markedet i 2014.

Les mer: Produkttest: Jan Thomas Studio Haircare

  • Anne Lise Johannessen

Fornavn, mellomnavn eller etternavn?

Inspirert av en diskusjon på Facebook hvor det var full forvirring om hva som var hva når det gjelder navn, ville jeg lage en artikkel som gir en oversikt over dette.

Navn deles inn i fornavn, mellomnavn og etternavn. I følge loven skal alle ha fornavn og etternavn. I tillegg kan man ha mellomnavn. Navneskikkene varierer i ulike kulturer, men i Norge må vi forholde oss til lov av 7. juni 2002 nr. 19 om personnavn (navneloven).

Les mer: Fornavn, mellomnavn eller etternavn?

  • Elisabeth Holt

Alle har en dag...

Snart er det markering av en dag som gjelder alle.

Fordi vi alle tenker og føler, fordi vi alle møter sorger og gleder gjennom livet. Verdensdagen for psykisk helse er den 10.oktober, og årets tema er «Noe å glede seg over», et tema som de aller fleste har behov for iblant.

Les mer: Alle har en dag...

  • Myriam H. Bjerkli

Hvorfor ikke date en sugardaddy?

Den gang jeg var ung, fantes ikke ordet Sugerdaddy, men selvfølgelig fantes de den gangen også. Rike menn som "kjøpte" seg selskap, enten det var snakk for en kveld, en natt, eller et lengre forhold. Som ei ung og litt rotløs jente, så hendte det selvfølgelig at man fikk tilbud. 

Galante menn som gjerne ville spandere, og som ofte virket å bli enda mer trigget av min motvilje mot å bli spandert på, at jeg knapt lot dem gi meg et glass vin, med mindre jeg fikk betale det neste. Noen av dem hyggelige og single menn, med mer eller mindre seriøse hensikter. Mange av dem eldre og / eller gifte menn som likte utfordringer, og som var vant til at det meste lot seg kjøpe for penger.

Les mer: Hvorfor ikke date en sugardaddy?

  • Anita Sæterdal / Anisan

Dame 40+ og gamer

Dette er ikke ment som en betroelse av typen, jeg har problem med dataspill, men som informasjon om at vi faktisk er en del voksne, som koser oss med ulike onlinespill på kveldstid. For orden skyld, jeg snakker ikke om FaceBook spill av typen Bejeweld.

Med meg begynte det med små barn som la seg kl 19-20 om kvelden, og en mann i utenriksfart. Muligheten for å være sosial på kveldstid var sterkt begrenset, og det å gå ut av huset bydde på så mye logistikk, at jeg ikke orket. I tillegg er jeg hønemor, og ønsket å være hjemme med barna.

Les mer: Dame 40+ og gamer

  • Eline Skår

Den fremmede mannen med briller

Det var søndag kveld. Jeg hadde stirret på snøen som så lett falt på bakken i sikkert en time. Det så fint ut. Jeg var urolig så jeg fikk mast meg til en luftetur. En av pleierne var med meg. Vi gikk runder rundt sykehuset. Lufta var skarp og ren. Jeg pustet inn luft som om jeg ikke hadde mer oksygen i lungene mine og trengte påfyll. Selv om jeg ikke var spesielt glad i sykehusområdet måtte jeg innrømme for meg selv at det var spesielt fint denne kvelden her.

Det gikk en mann forbi. En fremmed mann. Jeg la merke til at han hadde briller. Jeg snudde meg etter han. Han snakket til meg. Jeg var helt sikker på at jeg hørte noe. Han hadde en viktig beskjed til meg. Jeg var overbevist.

Les mer: Den fremmede mannen med briller

  • Anne Lise Johannessen

Dagens kroppskunst

20. juli var det Handelens Dag her i Sandefjord. Contrast Ink Tattoo, som er en tatoverings-/piercingbutikk her i byen, hadde i denne anledning bl.a. halv pris på piercing. Det ville husets datter benytte seg av, og det ga meg anledningen - noe motvillig - til å bli med å undersøke hvordan man egentlig utfører en bodypiercing.

Les mer: Dagens kroppskunst

  • Kent Roger Solheim

Når kreften rammer...

I dag har jeg et sterkt gjesteinnlegg fra Stepappahjerte.

I barnehagen leker de jevnaldrende jentene med hverandre, man kan se smilene, høre latteren og føle gleden de har i seg der de hopper rundt i sølepyttene. Fire av jentene har vært bestevenner siden de startet i barnehagen, de lever et bekymringsfullt liv der det eneste de trenger å tenke på er hvilken lek de skal leke i dag. Helt til en sen novemberdag i 2015, dette er dagen da hele livet til en av disse jentene skulle forandre seg.

Les mer: Når kreften rammer...

  • Daniel Sundkvist

Stol på din egen virkelighet

For et par dager siden var jeg på flyplassen i Ålesund. Jeg kjøpte en kaffe i kiosken. Jeg la merke til at kaffen var brunfarget og grumsete - en slik brunfarge som kaffe ikke skal ha. Kaffe skal være brunsort. Denne var for lys. Jeg tok den likevel med til betaling, men bemerket til dama i disken "jeg synes den ser grumsete ut". Hun svarte "neida, den skal være slik". Jeg slo meg ikke helt til ro med dette svaret. Jeg betalte likevel for kaffen og tok den med meg til venteområdet.

Les mer: Stol på din egen virkelighet

  • Tom Erik Mikalsen

Opphold i fengsel

Jeg våkner opp på hotellrommet, klokken er 8 om morgenen. I dag er dagen jeg skal inn i Arendal fengsel. Nervene føles som hos en skadet junkie med tanke på hvilke forventinger jeg har.

Klokken 10, to timer etter at jeg våknet står jeg ved inngangspartiet og ser en fengselvakt i øynene. Der lukker døren seg opp, og en steingang med steintrapp opp til andre etasje er mitt siste syn på frihet.

Les mer: Opphold i fengsel

Anbefalte krimbøker:

Stemmen (Jørgen Jæger)

”Nåde” Vær så snill! Ikke gjør det, ikke skyt!” Dermed var det ingen tvil lenger. Dette var virkelig. Cecilie krympet seg og forberedte seg på det som ville følge. En biljakt i den fiktive byen Fjellberghavn på vestlandet ender i katastrofe og lensmann Ole Vik blir livstruende skadet. Hans kollega Cecilie Hopen blir kidnappet av de som forårsaket ulykken og halvt bevisstløs blir hun vitne til et dobbeltdrap. Hun våkner på et sykehus i Drammen, uten å ane hvordan hun har kommet dit. Cecilie har delvis hukommelsestap.

I små glimt kommer hukommelsen tilbake. En stemme trer frem for henne, en fremmed, truende og karakteristisk norsk stemme. Drapsmannens. Hun har ikke sett ham, bare hørt ham. Hvem er han? Hva vil han?

Les mer …

Kopirett © 2017. Hverdagsnett. Alle rettigheter reservert.