• Anne Lise Johannessen

Narkotiske stoffer

Stjerne inaktivStjerne inaktivStjerne inaktivStjerne inaktivStjerne inaktiv
 

Narkotiske stoffer er stoffer som påvirker hjernen. Stoffene kan være både naturlige og syntetiske. I 2000 døde 327 mennesker som følge av misbruk av narkotiske stoffer.

Ta ansvar og sørg for at du eller noen du kjenner ikke blir en del av statistikken!

De narkotiske stoffene gjør at den den naturlige kommunikasjonen mellom signalstoffer i hjernen forstyrres. Det er dette som oppleves som rus, og som kan føre til at hjernen gjør at du tror du er i en annen tilstand enn den faktiske. F.eks. munterhet, selvtillit, styrke, utholdenhet, energi eller avslappethet, men også tilstander man ikke ønsker: angst, depresjon, skrekkvisjoner eller forfølgelsestanker.

Noen av stoffene er oppkvikkende, noen er bedøvende og noen gir hallusinasjoner.

Selve ordet narkotika kommer fra det greske ordet narke som betyr bedøvelse.

De narkotiske stoffene deles inn i 5 grupper.


Artikkelen er ikke laget eller gjennomlest av fagpersonell. Den er laget basert samtaler med folk som har erfaring med narkotika og informasjon fra kildene nedenfor. De fleste bildene er utlånt fra Oslo Politikammer og noen fra medietest.no. Artikkelen erstatter ikke konsultasjon hos lege. Barnemix påtar seg intet ansvar for eventuell helseskade som følge av bruk av de råd og teknikker som omtales.

 


 

Barbiturater er syntetiske stoffer. Dette er legemidler og de er alltid i form av tabletter, kapsler eller løsninger som tas i sprøyte.

De første barbituratene ble fremstilt i 1903. De viste seg å ha en beroligende og søvnfremkallende virkning. I senere år har det kommet mange flere (rundt 2500) barbiturater på markedet, men bare noen få anvendes medisinsk.

I Norge finnes kun få preparater registrert for salg. De er underlagt strenge restriksjoner med hensyn til ordinering og salg. Barbituratene foreligger i ferdige doser som er relativt store. Den illegale omsetningen er forholdsvis liten.

Barbituratene har en angstdempende, nerveberoligende og krampestillende virkning. De er også søvnfremkallende. Barbituratene kan virke hemmende på pust og ved høye doser kan det gi pustestans. Virkningene av barbituaret er redusert konsentrasjonsevne, endring av stemningsleie, hukommmelsesreduksjon, nedsatt innlæringsevne og kritikkløshet. Risiko for overdosedødsfall er stor.

Risiko for avhengighet er stor. Abstinenser kan oppstå når stoffene forsvinner ut av kroppen. Barbiturater er regulert som narkotika. De brukes også i medisin og er da reseptpliktige.

 

Benzodiazepiner er legemidler. Disse fremstilles syntetisk og foreligger i tabletter, kapsel eller løsninger som tas i sprøyte. Eksempler i denne gruppen er valium, vival, stesolid og sobril.

Benzodiazepiner er den stoffgruppen som har størst utbredelse som beroligende og søvnfremkallende medikamenter. De ble først fremstilt i 1960 og skulle være en erstatning for barbituratene. I senere tid er det fremstilt flere tusen medikamenter i denne gruppen, men bare et fåtall brukes i medisinen.

Stoffene er relativt sterke og er som oftest i ferdige tilpassede doser. De medisinske dosene er små. Benzodiazepinene har en stor utbredelse i hele verden. De er et uunværelig hjelpemiddel ved nervøse lidelser og søvnproblemer. I Norge har vi kun et titalls produkter som er registrert. De er underlagt strenge restriksjoner. Den illegale omsetningen er stor.

Benzodiazepinene er angstdempende, nerveberoligende, muskelavslappende, krampestillende og søvndyssende. Høye doser kan være pustehemmende, men de er sjeldent livstruende. Virkningen av benzodiazepinene kan oppheves av motgift. Virkningene av benzodiazepinrus er redusert konsentrasjonsevne, hukommelsesredusjon, redusert innlæringsevne, kritikkløshet. Rusen er også ledsaget av sentralnervøst dempende symptomer. Overdosedøsfall er sjeldne, men sammen med alkohol er rusen forsterkende.

Risiko for avhengighet er stor. Langvarige store doser vil føre til abstinenser når stoffene forsvinner ut av kroppen. Det kan ta dager før abstinensene oppstår, men disse er sjeldent svært alvorlige.

Den beroligende medisinen Rohypnol har den senere tiden fått en økende bruk, og ikke bare blant søvnløse. Stoffet, som er ti ganger sterkere enn sin «slektning» Valium, brukes nå til så mangt.

Rohypnol er bevist brukt i en del tilfeller av drinkforgiftning, hvor personer får stoffet puttet i drinken sin uten å vite det. Det er flere rapporter om voldtekt og hukommelsestap etter slike forgiftninger, så det er god grunn til å passe på glasset sitt når man er ute på byen, skriver allmennlege Roar Pedersen i en temaartikkel på internettstedet Lommelegen.

Benzodiazepinene er regulert som narkotika. De brukes også i medisin og er da reseptpliktige.


Løsinger og gasser
er flytende væsker som ofte har sterk lukt. I prinsippet er vel ikke disse stoffene narkotika, men det er restriksjoner på omsetning og bruk av noen av stoffene. Stoffene brukes ofte til å oppnå rus.

Sniffing av løsemidler har vært kjent siden begynnelsen av 1800-tallet. De ble ofte brukt i medisinsk sammenheng. Først etter den 2. verdenskrig ble sniffing et omfattende rusproblem. Løsemidlene fremstilles industrielt til tekniske formål. De mest vanlige midlene er lakk, maling, lim, bensin, rensevæsker og diverse spraymidler. De fleste stoffene anses helsefarlige og er underlagt kontroll. Noen selges fritt mens andre krever godkjennelser og rekvisisjoner. Den illegale omsetningen er liten.

Misbruk av stoffene kan føre til irritasjon av slimhinner og luftveier. Risikoen for overdosering og død er betydelig stor. Lave doser kan ha uheldige virkninger på hjerterytmen.Virkningene av sniffing er redusert konsentrasjonsevne, endring av stemningsleie, hukommelsesreduksjon, nedsatt innlæringsevne og kritikkløshet. Rusen kan også gi dempende og sentraltnervøse stimulerende symptomer. Ved høye doser kan man oppnå psykoselignende symptomer. Det er ikke uvanlig med voldshandlinger når man er ruset av løsninger og gasser. Dødsrisiko ved overdose er nokså uforutsigbar.

Sniffing kan medføre abstinenser når stoffene går ut av kroppen. Avhengighetsfaren er relativ høy.Langvarig bruk antas å gi hjerneskader, lever- og nyreskader, skade av benmarg og reduksjon i produksjon av blodlegemer.

 


 

Canabis er en gruppe narkotiske stoffer bestående av Marihuana, Hasj og Cannabisolje.

Cannabisplanten har vært kjent i årtusener i kulturer i Østen. Tidligere ble den der brukt i religiøse og medisinske sammenhenger. Den kom til Europa i begynnelsen av vår tidsregning. Først på 1800-tallet ble bruken som rusmiddel utbredt. I Norge ble bruken først utbredt i 1960-årene.

Cannabisplanten er grønn med en markert hovedstengel. Den har også mindre stengler som sitter parvis på hovedstengelen. Bladene er smale og taggede.

Marihuana er de tørrede blomstrende eller fruktbærende toppskuddene, men stoffet kan også utvinnes fra deler av stengelen og bladene. Under spesielle klimatiske forhold vokser denne planten villt. Den kan også dyrkes.

Hasj er plantens harpiks, i rå eller renset form. Harpiksen tørkes, og får en meget hard substans. Fargen kan variere fra lys brun eller grønt til nesten sort. Hasj smugles ofte i form av store kaker eller kuler. Duften er svakt søtlig, særlig når den blir glødet og gir fra seg røyk.

Cannabisolje er et ekstrakt av de aktive stoffene. Den har en tyktflytende form, med farge fra brunt til sort. Hasj er det mest utbredte ulovlige stoffet i Norge. Til Europa kommer stoffet vesentlig fra Marokko, Libanon, Pakistan og Afghanistan. Til Norge smugles det hovedsakelig via Nederland og Spania. Cannabis har søvnfremkallende virkninger. Det kan også føre til kvalme, raskere hjerteaksjon og en viss reduksjon av blodtrykket.

Cannabispåvirkede personer kjennetegnes gjerne ved store, utvidede pupiller, blodsprengte øyne, tunge øyelokk, rask puls og høyt blodtrykk. Andre kjennetegn er nedsatt hukommelse og vanskeligheter med å samle tankene. Ofte er de fnisete eller forvirret, i noen tilfeller urolige, desorientert og aggressive. Ved langtidsbruk ser vi forstyrrelser som sløvhet, manglende interesse for omverdenen, dårlig hygiene, logiske brister og gjennomgripende personlighetsforandringer. Det kan forekomme angst- og panikkreaksjoner spesielt hos førstegangs-brukere.

Cannabis kan henge igjen i kroppen lenge etter siste bruk. Langvarig bruk kan medføre depresjoner og psykoser, innlæringssvikt og manglende motivasjon. Det er også registrert forstyrrelser i hormonproduksjonen. Det er stor sannsynlighet for fosterskader om man tar cannabis under svangerskapet.

Cannabis er regulert som narkotika og er forbudt i Norge.

 

Hallusinogener er en gruppe stoffer som forstyrrer virkelighetsoppfatningen og forårsaker hallusinasjoner, dvs. sanseforstyrrelser. Effektene kan minne om opplevelsene under sinnsykdommer og kan i akutte faser være vanskelig å skille fra psykoser.

 

Syntetiske hallusinogener består av pulver, klumper, tabletter, kapsler og drypp på papir. Eksempler er LSD, Ectasy og PCP. Noen av stoffene er så sterke at de må fordeles på papir, plast, tablett e.l.

Stoffet fremstilles av naturlig råstoff eller syntetiske kjemikalier. For å gjøre dette kreves omfattende kunnskaper og utstyr. Stoffene ble fremstilt i begynnelsen av dette århundre, men da var ennå ikke rusvirkningen kjent. I 1938 fremstilte man tilfeldigvis LSD (som er et pulver som løses i væske og dryppes på papir, tablett e.l.). LSD og en rekke andre stoffer innen gruppen ble veldig populære under hippiebevegelsen i 60- og 70-årene. Stoffene produseres hovedsakelig i USA, Nederland og Storbritannia.

Denne gruppen stoff kan føre til kvalme, uro og økt kroppstemperatur. Man kan også få økt hjertereaksjon og blodtrykk. Det er fare for alvorlige forstyrrelser i hjerterytme og blodtrykket.

Virkningene av stoffene er nedsatt konsentrasjonsevne, endret stemningsleie, hukommelsesreduskjon, nedsatt innlæringsevne og kritikkløshet. Det vil også forekomme sentralstimulerende og psykoselignende symptomer. Man kan få hallusinasjoner, illusjoner og et forvrengt virkelighetsbilde. Dette gjør rusen spesielt farlig med hensyn til ulykker og voldshandlinger. Langtids bruk av LSD kan dessuten gi såkalte "flashbacks," dvs. gjenopplevelse av LSD-rus selv lenge etter at brukeren har sluttet med stoffet.

Avhengighetsfaren er tilstede. De kan være sannsynlig at gjentatt bruk fører til langvarige og permanente depresjoner, psykose, adferds- eller personlighetsforstyrrelser.

Et annet stoff som har dukket opp i de senere år, er ketamin. Ketamin er et narkosemiddel som fremdeles benyttes til medisinske formål. Rusen gir seg til kjenne ved stivt blikk, høy puls, stive muskler og koordinasjonsproblemer. Epileptiske anfall, kramper og bevisstløshet kan også forekomme. Brukerne kan oppleve sinnsforvirring, passivitet, hukommelsestap, paranoia og forvirring. I noen tilfeller inntreffer en schizofrenilignende psykose. Et annet kjennetegn ved ketaminrus er at man blir uimottagelig for smerte. I kombinasjon med aggressivitet og psykose gjør dette at ketaminmisbrukere kan være farlige for seg selv og sine omgivelser.

Det mest omtalte stoffet det siste tiåret er utvilsomt ecstasy. Ecstasy er egentlig en samlebetegnelse på en rekke ulike stoffer med samme kjemiske grunnstruktur. Disse stoffene tas vanligvis i tablettform. I 2000 ble 49 390 ecstasytabletter beslaglagt.

Ecstasy har en kraftig stimulerende virkning som minner om amfetamin. Ved større doser framkalles hallusinasjoner som kan minne om LSD-rus. Ecstasy er omgitt med en aura av mystikk; stoffet er knyttet til den hippe housekulturen, til spennende ungdomsmiljøer, musikk, moter og trender, til endeløse fester i nedlagte fabrikkhaller og løsslopne feriesteder i Syden. På samme måte som LSD og cannabis var hippiegenerasjonens stoffer, har ecstasy etablert seg som housegenerasjonens foretrukne rusmiddel. Stoffet har til og med klart å skaffe seg et forlokkende rykte som sex-dop.

Ecstasyrusen gir ofte en følelse av oppstemthet, energi, åpenhet og forståelse. Følelse av lykke og forelskelse er også vanlig. Større doser kan føre til forvirring og psykoselignende tilstander. Stoffet fører til raskere puls, høyere blodtrykk og økt kroppstemperatur. I kombinasjon med fysisk aktivitet kan dette føre til livstruende belastning på kroppen. Andre kjennetegn er store pupiller, hyperaktivitet, følelsesmessig åpenhet og seksuell interesse. Stoffet kan dessuten føre til akutt forgiftning, nyresvikt, psykose, angst, panikk og hallusinasjoner.

Ecstasy anses i utgangspunktet som et fest-dop. Imidlertid kan det synes som om langtids bruk innebærer risiko for depresjoner, angst og tankeforstyrrelser. Avhengigheten er først og fremst psykisk. Dette innebærer at rusen og rusopplevelsen blir så viktig for brukerens selvforståelse og identitet at det er vanskelig å gi slipp på den. Man vet foreløpig lite om langtidsvirkningene av stoffet, men erfaringene fra andre hallusinogener gir grunn til bekymring.

 

GHB (gammahydroksybutyrat)er et av de nyeste narkotiske stoffene. GHB er et syntetisk stoff som fremstilles ved å blande kaustisk soda og industrikjemikaliet gammabutyrolakton. Effekten er svært uberegnelig, stoffet er ekstremt giftig, og det finnes ingen motgift.

GHB finnes også naturlig i kroppen som kjemiske impulser i hjernen. Syntetisk GHB ble oppdaget som bedøvelsesmiddel i 1950-årene. På grunn av ruseffekten er det blitt populært innen enkelte ungdomsmiljøer.

 

Yaabaa er en blanding av ecstasy og amfetamin. Stoffet er thailandsk og betyr «crazy drug». Yaabaa er i tablettform, som kan slukes, knuses, røykes eller injiseres.


Alle syntetiske hallusinogener er regulert som narkotika og er forbudt i Norge.

 

Naturlige hallusinogener har vært brukt i årtusener, til ritualer og "kontakt med åndeverden". Utenfor lukkede religiøse samfunn er bruken lite utbredt ellers. De fleste naturlige hallusinogene finnes i sopp i naturenog plukkes tilfeldig. Det er sjelden de dyrkes eller fremstilles syntetisk. Den vanligste måten å innta dem på, er ved å bruke dem i matlaging, eller drikke ekstrakter av soppen.

Alle naturlige hallusinogener er regulert som narkotika og er forbudt i Norge.

 


 

Amfetamin og amfetaminlignende stoffer er et syntetisk stoff i pulverform. Stoffet kan være gult, brunt, rosa eller hvitt og det lukter ofte av løsemiddel. Stoffet kan også komme som klumper/krystaller som minner om isklumper. Legemidler til medisinsk bruk er i form av tabletter eller kapsler.

Stoffet hører vesentlig hjemme i dette århundre. I 1887 ble amfetamin fremstilt og tatt i bruk i 1930-årene. Dette ble da ansett som et medisinsk og rekreasjonsmessig vidundermiddel. Under den 2. verdenskrig var bruken utstrakt. Da oppdaget man at stoffet førte til alvorlige misbrukerproblemer i Vesten og Japan. I Norge kom misbruket for alvor i 1960-årene.

Amfetamin fremstilles hovedsakelig ved å koke sammen to væsker. Produktene bærer ofte preg av illegal fremstilling, og kan da gi spesiell konsistens, farge og lukt.

Amfetamin er et av de mest misbrukte narkotiske midler i Norge. Illegal produksjon foregår vesentlig i Nederland, Belgia og Polen.

Amfetamin fører til minsket søvnbehov, redusert appetitt, oppspilthet, pratsomhet og rastløshet. Pulsen øker, forbrenningen stiger og vurderingsevnen svekkes. Rusen gir en sterk lykkefølelse som gjør at det er lett å bli avhengig. Misbruk av amfetamin fører til avmagring, aggressivitet, følelsesmessig ubalanse, forvirring og paranoia. I noen tilfeller kan det dessuten resultere i hjerteinfarkt og blødninger i hjernen. Rusen utsetter kroppen for store påkjenninger, som i verste fall kan føre til døden. Psykose og sansebedrag kan forekomme. Overdoseeffenkten er nokså uforutsigbar.

Amfetaminmisbruket ser ut til å være økende igjen etter en nedgang siden 70-tallet. Stoffet har blant annet fått utbredelse i housekulturen på grunn av sin oppkvikkende virkning.

Et nytt amfetaminbasert stoff er PMMA. PMMA regnes som enda skumlere enn ecstasy, fordi stoffet er sentvirkende og har en uberegnelig sjokkeffekt. Brukeren, som gjerne tror han tar ecstasy, lures til å innta en overdose av stoffet fordi ruseffekten lar vente på seg. Når effekten så slår inn, kan den være så kraftig at den tar livet av brukeren. En 15 år gammel gutt fra Rygge var første dødsoffer for dette stoffet. Kripos har beslagtlagt PMMA-piller i Trøgstad, Moss, Haugesund og Sandnes. (2002).

Amfetamin er definert som narkotika og er forbudt i Norge. Amfetamin brukes også som legemiddel for bl.a. behandling av hyperaktivitet og er da reseptpliktig.

 

Khat er de unge skuddene med friske blader fra planten Catha Edulis som er en tobakksplante. Khat har vært kjent i Øst-Afrika og i Midtøsten langt tilbake i historien. Den ble vesentlig brukt til rekreasjon og nytelsesmiddel.

Khat er spesielt utbredt i Øst-Afrika og på den sørlige arabiske halvøy. I mange land er Khat en viktig handelsvare og den importeres også til den vestlige verden.

Khat kan føre til økt kroppstemperatur, økt hjertereaksjon og forhøyet blodtrykk. Khatbruk kjennetegnes ved redusert konsentrasjonsevne, endring i stemningsleie, hukommelsessvikt, redusert innlæringsevne og kritikkløshet. Det vil også foreligge sentralstimulerende symptomer.

Avhengighetsfaren er vanskelig å bedømme. Langvarig khatbruk kan ledsages av forskjellige psykoser. Det fører ofte også til betennelse i tannkjøtt, munnhule, spiserør og magesekk.

Khat er i Norge definert som narkotika og er forbudt.

 

Koffein er et hvitt pulver. Som medisin kommer de i form av tabletter, kapsler eller pulver. Det er ingen restriksjoner på koffein i Norge.

Koffein finnes i planter som har vært dyrket flere steder i verden, særlig i Øst-Afrika og i Østen. Deler av planten og ekstrakter fra den blir brukt som rekreasjons- og nytelsesmiddel. Eksempler på drikker med koffein er kaffe, te og kakao.

På 1600- og 1700-tallet var det forbudt å drikke kaffe enkelte steder i Europa.

 

Kokain utvinnes fra kokablader ved bruk av løsemidler, men kan også fremstilles syntetisk. Kokabusken er ca 1,5 meter høy og har gul-hvite blomster. Den har grønne, avlange blader. Busken har vært dyrket i Sør-Amerika i flere tusen år. Stoffet ble brukt i forbindelse med høytid, religiøse formål og i daglig livet. Dyrking av kokain er en betydelig inntektskilde for enkelte land. Det eksporteres mest til USA. Det har også blitt eksportert en del til Europa.

Stoffet har liten utbredelse i Norge. I begrenset anvendelse kan det også brukes som lokalbedøvende middel.

Kokain kan undertrykke sultfølelse og søvnbehov. Stoffet har også lokalbedøvende effekter. Kokain kan føre til kvalme, økt krampetendens, økt kroppstemperatur, uro og pustestans. Kokain kan også gi farlige blødninger.

Kokainmisbruk kjennetegnes ved redusert konsentrasjonsevne, endring i stemningsleie, hukommelsessvikt, redusert innlæringsevne og kritikkløshet. Det vil også foreligge sentralstimulerende symptomer. Risikoen for å ta sjanser øker det gjør også risikoen for vold og aggresjon. Risikoen for overdose er nokså uforutsigbar.

Kokainmisbrukere havner lett i et intensivt forbruksmønster, ettersom de fristes til å ta nye doser for å lette nedturen etter rusen. Kokain er et av de mest avhengighetsdannende stoffer vi kjenner. Fra laboratorieforsøk vet vi at aper fortsetter å injisere kokain på seg selv til de dør av utmattelse.

Kokain er definert som narkotika og er forbudt i Norge.

 


 

Opiater

Opiater består av stoffer som morfin, kodein, heroin, petidin og metadon.

Stoffene fremstilles fra opiomsvalmuen som har røde, hvite eller fiolette kronblader. Frøkapslene er grønne eller lysebrune. Opiumsvalmuen stammer sannsynligvis fra Midtøsten og har vært kjent i flere tusen år. Planten vokser vilt i spesielle klimaer. I mange land dyrkes også planten.

Opium, som er plantesaften fra den avblomstrede frøkapselen, har vært brukt som legemiddel, rusmiddel og i religiøse sammenhenger.

Råopium består av et pulver eller brune/sorte klumper. Morfin er et hvitt pulver. Heroin er et hvitt, grått eller brunt pulver eller klumper.

Morfin kan utvinnes fra opium, det ble oppdaget på 1800-tallet.

Heroin blir fremstilt syntetisk med morfin som råstoff. Det ble oppdaget i 1874. Illegal heroin har ofte en spesiell konsistens, farge og lukt.

Heroin smugles ofte via faste ruter. De vesentligste produsentene er Burma, Laos, Thailand, Pakistan, Afghanistan, Iran, Tyrkia og Libanon. Heroin er tilgjengelig i Norge og smugles ofte fra Nederland.

I medisinske preparater kommer stoffene som pulver, tabletter, kapsler eller løsninger som settes via sprøyte.

 

Metadon er et legemiddel som fremstilles syntetisk. Metadon brukes i dag til behandling av langt fremskreden rusavhengighet. Slik behandling reduserer suget etter stoff og demper rusfølelsen ved ny tilførsel av heroin. På den måten håper man å gjøre misbrukerne i stand til å få skikk på livet sitt, selv om de ikke blir rusfri. Til tider fremstilles metadon som en mirakelmedisin mot narkomani, men metoden er ikke uproblematisk. Viktigst av alt er det at metadon ikke blir samfunnets eneste svar på narkotikamisbruk.

Opiatene har en smertestillende og hostedempende virkning. Pusten kan også bli hemmet og høye doser kan gi pustestans. Pupillene trekker seg sammen og man kan få treg mage. Alle virkningene kan oppheves av spesielle motgifter.

Rusen kjennetegnes ved nedsatt konsentrasjonsevne, endret stemningsleie, hukommelsesreduskjon, nedsatt innlæringsevne og kritikkløshet. Det vil også kunne foreligge sentralnervøst dempende symptomer i forskjellig grad. Risiko for overdose er veldig høy. Faren for forgiftning øker hvis det samtidig inntas alkohol.

Avhengighetsfaren er høy. Det oppstår ubehagelige abstinenser når stoffene forsvinner ut av kroppen. En heroinmisbruker vil hele tiden trenge sterkere doser. I tillegg blir man også psykisk avhengig av stoffet. Barn med mødre som misbruker disse stoffene vil ha abstinenser ved fødselen.

Opiater er et narkotisk middel og er forbudt i Norge. Noen av stoffene brukes medisinsk og er underlagt restriksjoner.

 


 

 

Doping

Dopingsmidler kan være ulike stoffer som har forskjellige virkninger. Stoffene har liten sammenheng med narkotiske stoffer men vi tar likevel med en kort oversikt her.

De klassiske dopingsmidlene er stoffer som er sentralstimulerende. Man forbinder også doping med hormonstoffer som påvirker kroppens biologiske system. Dopingsmidlene er vanligvis legemidler i form av pulver, tabletter, kapsler eller injeksjonsløsninger. Eksempler er amfetamin, testosteron, lokalbedøvende midler og alkohol.

Dopingmidlene er relativt sterke. I de senere år har den illegale produksjonen blitt omfattende. Enkelte dopingmidler er regulert som narkotika, noen er underlagt regulering som medisinske preparater.

 

Kilder: Sosial og helsedirektoratet - avd. for rus

Anbefalt hobbybok:

Hekling til barnerommet

Hekling til barnerommet er en samling hekleoppskrifter hvor en gammel og tradisjonell teknikk brukes på en ny og moderne måte. De heklede figurene kalles amigurumi, og teknikken er opprinnelig en kunstform fra Japan. Nå er den populær som aldri før her i Norden.

Les mer …

Kopirett © 2017. Hverdagsnett. Alle rettigheter reservert.