Bruker barnet ditt stoff?

Intervju med Ole Vidar Øiseth, Narkotikaseksjonen - Oslo politidistrikt: Foreldre må gjerne skaffe seg kunnskap om narkotika, men det viktigste de gjør er å være til stede i barnas liv.

Hvis de er mye sammen med ungene sine, merker de adferdsendringer, mener politiførstebetjent Ole Vidar Øiseth ved Narkotikaseksjonen, Oslo politidistrikt.

Ungdom gir uttrykk for at det er trendy å bruke stoff. Helt vanlige, oppegående tenåringer fra "pent møblerte hjem" eksperimenterer og mikser narkotika, piller og alkohol når de skal ha det kult. Rusmisbruket skjer like gjerne midt i uka foran PC'en på gutterommet, på kino eller i forbindelse med ekstremsport for å oppnå ekstra effekt, ifølge bekymringsrapporter fra politiet.

Betyr dette at hvem som helst og absolutt alle norske ungdommer befinner seg i faresonen?
Ingen ungdomsmiljøer er i hvert fall fritatt. I dag kan ungdom få tak i alle slags typer stoff uansett hvor de bor i landet, fastslår Øiseth. Og det er ikke ungdommene det er noe galt med mener han. De er bare et produkt av den tida de lever i. Ungenes problem er at de har for få voksne rundt seg som kan være veivisere i ulike valgsituasjoner.

Mange unge har kun vennenes mening og medienes påvirkning å støtte seg til. Kommer ikke hjemmet på banen og markerer klart sitt standpunkt mot rus er vi dømt til å tape denne kampen. Det er ikke narkotikaen som er det farligste, men kulturen og aksepten for at folk ruser seg, understreker Øiseth.

 

Har mistanken meldt seg om at barnet ditt har begynt å ta stoff?
Noen vil med en gang føle skyld og lete etter naturlige forklaringer som pubertet, forelskelse, løsrivelse osv. Andre fortrenger tanken.

Dersom mistanken virkelig er riktig er det viktig å få gjort noe med problemet så tidlig som mulig. Da kan det være lettere å finne løsninger.

Hvis du ikke vet hva du skal se etter kan det være vanskelig å oppfatte signalene i tide. Ungdommen vil vanligvis sette alt inn på å skjule misbruket og tar gjerne stoffet utenfor hjemmet. Ved konfrontasjon vil du vanligvis få et bestemt avslag om de har prøvd stoff.

 

Her får du flere om hva du som foreldre eller annen omsorgsperson bør være på vakt overfor:

Unger eller tenåringer bør ikke få lov til å bruke t-skjorter med morsomheter som legaliserer rus. Vi bør også nekte dem å bruke smykker eller andre effekter med cannabis-blader. Legaliseringsbevegelsen har som uttalt mål å folkeliggjøre cannabis, og ungdom iført denne bevegelsens logo blir bevisst eller ubevisst ambassadører for legaliseringstanken.

Ved at voksne markerer motstand mot dette kan vi være med å skape og formidle holdninger mot narkotika. Foreldre bør også være klar over at tenåringer er raske med å finne fram til legaliseringsindustriens mange hjemmesider på Internett, sier Øiseth.

 

Tips fra en som tidligere har tatt stoff:

 


 

Generelle tegn som kan ha andre årsaker enn narkotika:

 


 

Fysiske tegn:

 


 

Gjenstander:

Dersom du føler at dine mistanker er riktige må du ta det opp med barnet ditt. Vær forsiktig og få frem at ditt motiv er omtaken og følelsene dine for barnet. Ikke kom med urettferdige beskyldinger. Fortell åpent om dine følelser, at du er urolig og be om et svar. Vær forberedt på at barnet vil bagatellisere problemet eller benekte det. Godta ikke svar som at det kun har skjedd en gang.

 


 

10 gode råd til foreldre:

Skaff deg kunnskap om stoffproblematikken og diskuter temaet åpent med barnet ditt. Jo mer du selv vet om narkotika, jo lettere kan du kommunisere om det.

 

 Kilde: Kilde: motstoff.no, an.no, oslo.politiet.no og Landsforeningen mot stoffmisbruk i Drammen