Bruker barnet ditt stoff?

  • Anne Lise Johannessen

Intervju med Ole Vidar Øiseth, Narkotikaseksjonen - Oslo politidistrikt: Foreldre må gjerne skaffe seg kunnskap om narkotika, men det viktigste de gjør er å være til stede i barnas liv.

Hvis de er mye sammen med ungene sine, merker de adferdsendringer, mener politiførstebetjent Ole Vidar Øiseth ved Narkotikaseksjonen, Oslo politidistrikt.

Ungdom gir uttrykk for at det er trendy å bruke stoff. Helt vanlige, oppegående tenåringer fra "pent møblerte hjem" eksperimenterer og mikser narkotika, piller og alkohol når de skal ha det kult. Rusmisbruket skjer like gjerne midt i uka foran PC'en på gutterommet, på kino eller i forbindelse med ekstremsport for å oppnå ekstra effekt, ifølge bekymringsrapporter fra politiet.

Betyr dette at hvem som helst og absolutt alle norske ungdommer befinner seg i faresonen?
Ingen ungdomsmiljøer er i hvert fall fritatt. I dag kan ungdom få tak i alle slags typer stoff uansett hvor de bor i landet, fastslår Øiseth. Og det er ikke ungdommene det er noe galt med mener han. De er bare et produkt av den tida de lever i. Ungenes problem er at de har for få voksne rundt seg som kan være veivisere i ulike valgsituasjoner.

Mange unge har kun vennenes mening og medienes påvirkning å støtte seg til. Kommer ikke hjemmet på banen og markerer klart sitt standpunkt mot rus er vi dømt til å tape denne kampen. Det er ikke narkotikaen som er det farligste, men kulturen og aksepten for at folk ruser seg, understreker Øiseth.

 

Har mistanken meldt seg om at barnet ditt har begynt å ta stoff?
Noen vil med en gang føle skyld og lete etter naturlige forklaringer som pubertet, forelskelse, løsrivelse osv. Andre fortrenger tanken.

Dersom mistanken virkelig er riktig er det viktig å få gjort noe med problemet så tidlig som mulig. Da kan det være lettere å finne løsninger.

Hvis du ikke vet hva du skal se etter kan det være vanskelig å oppfatte signalene i tide. Ungdommen vil vanligvis sette alt inn på å skjule misbruket og tar gjerne stoffet utenfor hjemmet. Ved konfrontasjon vil du vanligvis få et bestemt avslag om de har prøvd stoff.

 

Her får du flere om hva du som foreldre eller annen omsorgsperson bør være på vakt overfor:

Unger eller tenåringer bør ikke få lov til å bruke t-skjorter med morsomheter som legaliserer rus. Vi bør også nekte dem å bruke smykker eller andre effekter med cannabis-blader. Legaliseringsbevegelsen har som uttalt mål å folkeliggjøre cannabis, og ungdom iført denne bevegelsens logo blir bevisst eller ubevisst ambassadører for legaliseringstanken.

Ved at voksne markerer motstand mot dette kan vi være med å skape og formidle holdninger mot narkotika. Foreldre bør også være klar over at tenåringer er raske med å finne fram til legaliseringsindustriens mange hjemmesider på Internett, sier Øiseth.

 

Tips fra en som tidligere har tatt stoff:

  • Det første tegnet man ser når det gjelder rusmisbruk er forandringer i oppførsel og følelsesmessige reaksjoner som barnet ditt ikke har hatt før. Det kan være irritasjon, fraværenhet, plutselige raseriutbrudd, overdimensjonert gledesutsråling pga. at man vil dekke over rusmisbruket.har vært slik selv) Og en drastisk vektreduksjon kan også være et tegn,men ikke vektreduksjonen alene for det kan jo også skyldes av andre grunner.

  • Et barn/ungdom som bruker narkotika vil også få problemer på skolen. Dvs. vanskeligheter med å følge med på undervisningen, konflikter med andre elever og skulking.

  • Har man mistanke om at barnet sitt bruker narkotika, så gå forsiktig frem når du vil snakke om dette. Det er viktig at barnet stoler på deg og at du viser at du er der og vil hjelpe. Dette er vanskelig,men det er jo vi som foreldre som kjenner barna våre best "tror vi ihvertfall helt til barnet viser seg som en helt annen person pga. problemer med narkotika".

 


 

Generelle tegn som kan ha andre årsaker enn narkotika:

 


 

Fysiske tegn:

  • Forstørrede (amfetamin og ecstasy) eller mindre pupiller (heroin)
  • Har problemer med å blingse dersom en finger føres mot nesen (cannabis)
  • Høy puls
  • Snufsete eller tett nese
  • Skjæring av tenner eller hyppig slikking rundt munnen (amfetamin)
  • Vektreduksjon
  • Større svetteproduksjon
  • Utydelig språk
  • Ukontrollerte kroppsbevelgelser og dårlig motorikk
  • Hyperaktiv oppførsel og nattevåk
  • Blå lepper og tunge (rohypnol)

 


 

Gjenstander:

  • Kjøkkensakser med brent tupp (hasj kuttes gjerne med saks og må være oppvarmet for at hasjen skal smuldres opp)
  • Brusflasker med hull (Brukes til å røyke hasj med)
  • Plasfolie, glad-pak og/eller aluminimumsfolie kuttet i mindre deler (til å pakke inn stoff med og til å røyke hasj med)
  • Doruller som er tapet i den ene enden med hull på siden (kan fungere som en provisorisk hasjpipe)
  • Sammenrullede aviser (til å røyke hasj med)
  • Ekstra store sigarettpapir og opprivde pakninger hvor lokket er tatt av. (brukes særlig til marihuana)
  • En slags lommekniv med taggede blad (hasjkutter)
  • Barberblad, blad fra tapetkniv eller lommespei. (Kokain eller amfetamin)
  • Vekt (f.eks. kjøkkenvekt) (kan vedkommende selv selge stoff? Finnes uttallige varianter fra 1-10 gram, 10-40 eller 0-1 gram. En populær type vekter er små digitale vekter som kan forveksles med en kalkulator.)
  • Q-tips (f.eks. til å rense hasjpiper med)
  • Filter fra vannkraner (En spring har ganske mange filtere, iallefall en 5 - 6 stk. Så er man mistenksom, så sjekk hvor mange som er der, og hvor mange det SKAL være der. Dette er også noe som brukes til å røyke hasj med)
  • Bøyde skjeer (brukes til sprøyter)

Dersom du føler at dine mistanker er riktige må du ta det opp med barnet ditt. Vær forsiktig og få frem at ditt motiv er omtaken og følelsene dine for barnet. Ikke kom med urettferdige beskyldinger. Fortell åpent om dine følelser, at du er urolig og be om et svar. Vær forberedt på at barnet vil bagatellisere problemet eller benekte det. Godta ikke svar som at det kun har skjedd en gang.

 


 

10 gode råd til foreldre:

Skaff deg kunnskap om stoffproblematikken og diskuter temaet åpent med barnet ditt. Jo mer du selv vet om narkotika, jo lettere kan du kommunisere om det.

    • Ha regler hjemme som sier klart i fra hva som er akseptabel og ikke akseptabel oppførsel i forhold til rus.
    • Gå foran med et godt eksempel. Dine barn blir påvirket av hvilke holdninger du selv har til rusmidler.
    • Ha kontakt med foreldrene til dine barns venner. Bli enige om å informere hverandre, dersom dere fanger opp uheldige signaler.
    • Lurer du på hva som for eksempel foregår på et raveparty, så oppsøk et slikt selv og se med egne øyne hvordan det arter seg.
    • Stol på din intuisjon hvis du føler at noe er galt. Kontakt skolen og/eller andre som kjenner barnet ditt godt, og sjekk om disse kan bekrefte eller avkrefte dine mistanker.
    • La deg ikke stoppe av at en del steder kan ha taushetsplikt. Det at du formidler dine tanker og synspunkter, kan bidra til at disse reagerer og tar initiativ overfor ditt barn.
    • Vær forberedt på at barnet ditt ikke vil innrømme at han/hun eksperimenterer med stoff. Ikke godta argumenter som: "Alle ungdommer røyker jo hasj." "Snart blir hasj legalisert." "Jeg kan gjøre hva jeg vil med kroppen min." "Jeg kan slutte når jeg vil". Det er en rekke "glorifiserende» myter ute og går, og mange ser ikke noe problem i det å ta en tablett. "Det gjør jo mor og far også'."
    • Våg å møte problemet, selv om det er vanskelig. Tenk på at stoffmisbruk er en sykdom som kan behandles, og at jo raskere du reagerer, desto større er sjansene for at det ender godt.

    • Ikke tro at du kan løse problemet alene. Oppsøk fagfolk, engasjer familien og bygg opp et nettverk rundt barnet ditt.

 

 Kilde: Kilde: motstoff.no, an.no, oslo.politiet.no og Landsforeningen mot stoffmisbruk i Drammen

Kopirett © 2017. Hverdagsnett. Alle rettigheter reservert.