Når barnet ikke spiser

Stjerne inaktivStjerne inaktivStjerne inaktivStjerne inaktivStjerne inaktiv
 

Vi vet alle hvordan det er med barn som pirker i grønnsakene, eller nekter å ha dem på fatet i det hele tatt. Men det er forskjell på å være kresen og småspist. Som oftest er begge deler en del av en normal utvikling.

Liker ikke

- Æsj, mamma! Jeg liker ikke sånn!

Min datter på bare litt over tre år er uten tvil i sin kresne småbarnsperiode i livet og hun vet ikke en gang hva "sånn" er som hun ikke liker. Denne gang er det brekkbønner som blir sett på med smale øyne. I går var det brokkoli.

- Prøv da, vel. De er kjempegode! sier jeg oppmuntrende, men det ender med at samtlige grønnsaker på fatet hennes blir feid vekk og havner på gulvet.

Her og der har jeg plukket opp gode tips som å for eksempel la henne ta oppå grønnsakene selv - noen ganger fungerer det og andre ganger fungerer det ikke. Det kan være lett å bli bekymret for om barnet får i seg nok mat, og det å introdusere - og å få barn til å spise - maten vi lager, kan være vanskelig på forskjellige måter.

Barnemix.no har pratet med klinisk ernæringsfysiolog Kjersti Birketvedt ved Nasjonalt kompetansesenter for barn med spise- og ernæringsvansker og fått gode råd.

 

Lag gode rutiner

- En god måltidsrytme gir et godt utgangspunkt for at barnet regulerer inntaket etter behovet, og små barn trenger ofte måltider hver 2. - 3. time, og til sammen 5 - 6 måltider per dag. Småspising og drikke mellom måltidene kan ta matlysen fra hovedmåltidene. Å være sulten er et viktig utgangspunkt for å spise gode porsjoner! fastslår Birketvedt. - Barn trenger tid på å utvikle et kosthold, blant annet er det nødvendig med munnmotorisk erfaring og modning for å mestre ulike konsistenstyper. Matens konsistens kan ha stor betydning for hvilke mengder barnet spiser, rett og slett fordi avansert mat krever mye munnmotorisk bearbeiding. Eksempler på avansert mat er for eksempel spekekjøtt, rent kjøtt, rå og harde typer frukt/grønnsaker, retter med ulike konsistenser i samme munnfull/blandet konsistens og ferske brødvarer, forklarer ernæringsfysiologen og tilføyer at enkelte matvarer kanskje må presenteres mange ganger før barnet finner ut at de liker dem. Ofte er det slik med de litt bitre og syrlige smakene, som er i frukt og grønnsaker.

 

Ikke bruk tvang

- Tvang gir ikke matlyst og matglede. En skal aldri tvinge barn til å spise opp eller til å smake på nye matvarer, men sørge for at de matvarene en ønsker at barnet skal bli glad i og inkludere i kostholdet sitt - er tilgjengelig. At barnet får bruke sine ferdigheter og delta aktivt i matvarevalg og spising, innvirker på barnets interesse og glede av måltider. Hyggelige måltider sammen med andre, gir matlyst og måltidsglede! Godt selskap i måltidene er like viktig for barn som for voksne. Ellers er det viktig å servere mat som barnet behersker å spise, og smaker som barnet liker, anbefaler Birketvedt foreldre som strever med at erter og gulrøtter aldri blir spist.


Men hva om barnet ikke får i seg nok mat?

- Her kan helsestasjonen være behjelpelig med å kartlegge kosthold og ernæringsstatus, eventuelt i samarbeid med fastlege. Dersom barnet spiser så snevert at det er bekymring for alvorlig feilernæring, eller spiser så lite at vektutviklingen stagnerer, vil helsestasjon og fastlege ved behov ta kontakt med spesialisthelsetjenesten for vurdering, sier Birketvedt.

- Mange barn spiser svært varierende mengder - og i perioder lite eller ensidig - uten at det er grunn til bekymring. For barn i førskolealder er dette med kresenhet og skepsis til nye matvarer faktisk en del av normal spiseutvikling. Det kalles neofobi, forklarer hun. - Mange barn er dessuten mer villige til å smake på nye matvarer i andre situasjoner, som i barnehagen eller hos venner. Dette kan være fint å benytte seg av. Andre barn kan være en god motivasjonkilde!

 

Gode tips underveis:

1. Introduser ny mat sammen med noe annet du vet barnet liker

2. Ha gode spiserutiner - sett dere sammen ned til middag hver dag

3. La barnet delta i matlagingen