Kan du nok om gaming til å sette fornuftige grenser?

  • Eva Arnesen

Dette lyder kanskje kjent for noen:

Meg: "Nå er det middag. Kom å spis."
Poden: "Kan jeg bare spille ferdig runden?"
Meg: "Nei, det er nå det er middag. Vi skal spise sammen."
Poden: "Men mammaaaaaaaaaaaa... jeg må spille-ferdig-runden."


Eller:

Meg: " Nå må du avslutte. Du skal legge deg nå."
Poden: "Kan jeg spille ferdig runden?"
Meg: "Hvor lenge varer runden?"
Poden: "Ikke lenge. Jeg lover"

Mange mange minutter senere.. Mor har selvfølgelig begynt å henge opp tøy og glemt hele ungen.. Meg: "I morgen går jeg ikke på "spille ferdig runden".


Hvor lenge varer egentlig en runde? Eller hvorfor kan man ikke bare avslutte med en gang? Vet dere egentlig det?

For å være helt ærlig så hadde jeg ikke peiling. Jeg syns spilling og grenser har vært vanskelig og utfordrende med minstemann. Han er nå 10 år.

Barneoppdragelse, grenser, folkeskikk, regler, rutiner og alt det som hører med det å oppdra barn har jeg siden jeg var liten hørt diskusjoner om. Fra besteforeldre og mine foreldre. De har hatt noe å lære nye generasjoner foreldre.

MEN: Mine foreldre kan ingenting om spilling og spilletider. Jeg har blitt kastet ut i en problemstilling ingen har lært meg noe om. Og det har min oppdragelse virkelig blitt preget av.

Jeg har lest at man skal begrense skjermtid (hvis ikke er man visst ikke gode foreldre). Jeg har lest at spilling fører til at poden kanskje kan bli en traumatisert morder. Jeg har lest at de som spiller ikke har venner eller sosialt liv. Jeg har lest at spilling går utover skole og fritid.

Men jeg har også lest at de som spiller blir gode i engelsk, får venner over hele verden, de blir gode til å multitaske. De som er flinke på skolen og de som har en fysisk aktivitet ved siden av kan få spille uten at det er skadelig.


Når blir spillingen et problem? Jeg tenker jo at det ikke nødvendigvis er tiden barna bruker på spilling, men hvis spillingen blir en flukt fra livet. Det skal jeg ikke gå så mye inn på i denne omgang. De fleste av oss sliter med den daglige grensesettingen og balansere aktivitetene på en god måte.


Tilbake til hva jeg kunne om grensesetting ved gaming. Når jeg begynte å tenke på det fant jeg ut at det ikke bare var grensesettingen jeg ikke var god på, men hva er det egentlig han driver med.

Hva går spillet ut på?
Hvor lenge varer en runde?
Hvorfor er det krise å bråstoppe?


Jeg kan ganske mye om fotball og håndball. Det er aktiviteter mine barn holder på med. Jeg var ikke veldig opptatt av fotball før jeg fikk barn. Men når fotball ble lidenskapen her hjemme hadde jeg to valg:

- melde meg ut av fellesskapet

- sette meg inn i hva dette spillet hvor alle jakter på samme ball egentlig er for noe.


Jeg valgte det siste.. Jeg ville jo være en del av familien. Jeg lærte mye om fotball. Og jeg ville jo aldri ropt til en av gutta under en kamp:  -"Kom igjen nå skal vi hjem. Du skal tidlig opp i morgen så nå må du avslutte."

Så da fant jeg ut at jeg kanskje måtte sette meg litt inn i gaming. Jeg har hatt en sånn idiotisk regel:
-"Jeg vil ikke snakke om spilling med deg. Jeg liker ikke høre om Fortnite, Victory royal, 90´s og Renegade raider. "

Jeg har heller ikke forstått hvorfor de ser på andre spille. Men det blir jo på en måte det samme som at andre ser på en fotballkamp. Det er her hjernen min trenger å omprogrammeres. Noen lever faktisk av gaming også, men nåløyet er veldig lite for å lykkes. Akkurat som fotball.

Jeg har landet på at det viktigste for meg når det kommer til spilling og tider er at det er en balanse i sønnen min sitt liv. Han går på skole, han spiller fotball, han spiller håndball, han elsker trampolinen, han er veldig glad i å gå på ski. Ja dere skjønner hvor jeg vil sikkert.

I ferier og høytider blir det mer spilling enn i hverdagen. Hver og en må finne ut hva som passer i sitt liv og for sitt barn. Så lenge barnet trives med andre aktiviteter også blinker det ikke noen røde varsellamper hos meg. Jeg tror ikke det blir riktig å si at 30 minutter er riktig, eller at 2 timer er helt greit. Det er opp til hver og en å bestemme ut i fra andre faktorer i barnets liv også.

Men vi foreldre må skaffe oss kunnskap om hva de driver med. Vis interesse, spør og la de snakke om gaming, og kanskje prøv å spille selv også:-)

Du vil oppdage at du får en helt annen kontakt med barnet ditt og grensesettingen i forhold til spilling blir lettere.

 


Eva Arnesen som har skrevet denne artikkelen, er kvinnen bak bloggen:

Eva Arnesen, min hverdag med fire barn og to hunder

Hun bor på Eidsvoll med fire gutter i alderen 11-21 år. I tillegg til å være aktiv i barnas liv, jobber hun med barnevern. Besøk bloggen hennes, hun skriver om mange interessante temaer.

 

Bildet som er brukt i artikkelen er innsendt i forbindelse med en tidligere konkurranse. Jeg har dessverre ikke navn på fotografen.

Kopirett © 2017. Hverdagsnett. Alle rettigheter reservert.