• Mari Linvik Nesje

Hvorfor feirer vi påske?

Brukervurdering: 5 / 5

Sjerne aktivSjerne aktivSjerne aktivSjerne aktivSjerne aktiv
 

I dag feirer vi påske for å minnes at Jesus ble korsfestet og drept, og sto opp igjen fra de døde. Men jødene hadde feiret påske i over 1000 år før Jesus ble født, så den opprinnelige påsken hadde ingenting med Jesus å gjøre.


Den opprinnelige påske

La oss se litt nærmere på jødenes påskefeiring. Da må vi reise tilbake til den tiden da Israelsfolket (jødene) var slavefolk i Egypt. Da folket hadde vært i Egypt i over 400 år, ville de reise til Israel, som var det landet Gud hadde lovt at de skulle få leve i. En mann som het Moses førte Israelsfolkets sak, og ba Farao om at de skulle få reise ut av landet. Men Farao ville ikke gi dem lov til å reise, for da ville egypterne miste viktig arbeidskraft. Gud straffet Egypt med mange forskjellige landeplager, for å få Farao til å skjønne at han måtte la dem reise. Men Farao ga seg ikke, og til slutt sa Gud at han ville gå gjennom landet og slå ihjel alle førstefødte, både av folk og fe. Til Israelsfolket, som var Guds folk, sa han at han ville la deres førstefødte leve hvis de slaktet et lam den natten dette skulle skje. De skulle spise lammet den natten, men blodet av lammet skulle de stryke på dørkarmene på husene sine, sånn at Gud så det da han gikk forbi. Dette skulle være et merke som viste at det var israelitter som bodde der, og Gud ville gå forbi alle disse husene uten å slå ihjel den førstefødte.

Ordet Påske betyr "gå forbi", og jødenes påske er en feiring av at Gud gikk forbi husene deres i stedet for å stoppe og drepe deres førstefødte. De feirer også at denne hendelsen førte til at Israelsfolket fikk forlate Egypt for å dra til Israel.



Den kristne påske
Den hendelsen som er bakgrunnen for vår kristne påske, foregikk i Israel nettopp da israelsfolket feiret påske. Jesus fra Nasaret hadde i tre år reist rundt i landet og forkynt sin lære om Guds rike. Han hadde mange tilhengere, men også mange motstandere. Motstanderne hans ble mer og mer rasende på det han sa og gjorde, og de bestemte seg for å prøve å få ham drept.

La oss se nærmere på det som skjedde disse dramatiske påskedagene i Israel for to tusen år siden.



PALMESØNDAG:

Jesus og disiplene hans var på vei til Jerusalem for å feire påsken der. Da de nærmet seg, sendte Jesus to av disiplene av sted, og sa til dem at de skulle gå inn til en landsby i nærheten. Der skulle de finne et esel som de skulle ta med til ham. Hvis noen spurte dem hva de skulle med eselet, skulle de si at Herren trengte det.

Disiplene gjorde som Jesus sa, og kom tilbake med eselet. Jesus satte seg på det, og red inn til Jerusalem. Det var mange mennesker der som også var på vei til Jerusalem for å feire påske. Mange i folkemengden la kappene sine ut over veien, og andre skar grener av trærne, og la dem på veien foran Jesus på eselet. De hyllet ham og ropte "Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer, i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!"

Da han kom inn til Jerusalem, spurte folk der: "Hvem er dette?" Folk svarte at det var profeten Jesus fra Nasaret. Det var mange som trodde at han var kommet for å befri dem fra romerne, som hadde okkupert landet deres. Det var nok derfor de hyllet ham som en konge.



SKJÆRTORSDAG:

Denne dagen skulle Jesus holde påskemåltid sammen med disiplene. Det var den vanlige måten å feire påske på for jødene, de holdt måltid på samme måte som israelsfolket hadde gjort den første påsken i Egypt over tusen år tidligere. Peter og Johannes, to av disiplene, hadde gjort i stand måltidet, og da tiden var inne, gikk Jesus og disiplene til bords.

Jesus sa til disiplene at han hadde lengtet etter å holde dette påskemåltidet med dem. Dette sa han fordi han visste at han skulle dø snart, og dette var det siste måltidet hans sammen med disiplene. Han bad takkebønnen, og begynte å dele ut maten til disiplene. Han tok et brød, takket, delte det opp og gav det til disiplene. Han sa "dette er mitt legeme, som gis for dere." Så tok han vinen, og sa "dette er mitt blod som utøses for dere".

Dette er opprinnelsen til nattverden, som i dag feires i kristne menigheter over hele verden.



Jesus i Getsemane

Det var blitt sent på kvelden, og Jesus og disiplene gikk til en hage som heter Getsemane. Jesus ville være for seg selv og be til Gud, og han ba disiplene om at de måtte holde seg våkne mens de ventet på ham, for han var redd for det som skulle skje med ham. Han gikk et lite stykke fra dem, og ba til Gud: "Far, om du vil, så la meg slippe å gjennomgå det som er bestemt for meg. Men det er din vilje som må skje, ikke min." Han hadde dødsangst, og svetten rant som bloddråper.

Da han kom tilbake til disiplene, lå de og sov. Han ble trist over at de ikke hadde greid å holde seg våkne, for han var så redd.

 

Jesus blir tatt til fange


Da kom det en stor flokk dit, og tok Jesus til fange. Disiplene ville forsvare Jesus, og en av dem tok et sverd, og hogg øret av en av mennene. Jesus sa: "la være med det". Han satte øret på mannen igjen, og det ble friskt igjen.

Da disiplene skjønte at Jesus virkelig var blitt tatt til fange av motstanderne sine, ble de redde for at de selv også skulle bli tatt. Peter nektet flere ganger denne natten for at han kjente Jesus, av redsel for at noen skulle gjøre ham noe på grunn av Jesus.

 



LANGFREDAG:

Mennene som holdt vakt over Jesus etter at de hadde tatt ham til fange, gjorde narr av ham og slo ham. De flettet en krone av torner som de satte på hodet hans, og spottet ham fordi han kalte seg jødenes konge.


Da det ble dag, førte de ham fram for Det høye råd, som var jødenes høyeste domstol. Den besto av mange av de religiøse lederne i landet, med øverstepresten som leder. De spurte ham om han var Guds sønn, og Jesus svarte: "Dere sier selv at jeg er det." Da sa mennene i Det høye råd at de ikke trengte noen til å vitne mot Jesus, for han hadde selv innrømmet at han kalte seg Guds sønn. Dette var det som Jesu motstandere syntes var verst, for de mente at han spottet Gud når han sa at han var Guds sønn. Derfor mente de at de nå hadde nok på ham til å få ham dømt til døden. esus for Pilatus
Men Israel var ikke et fritt land på den tiden, det hørte inn under Romerriket. Derfor kunne ikke Det høye råd dømme noen selv, de var avhengige av at romerne var enige i dommen. De førte Jesus fram for Pilatus, som var den som regjerte for romerne i Israel.

Pilatus skjønte ikke helt hvorfor det var så galt, det Jesus hadde gjort, og ville helst at han skulle settes fri. Men jødene sto på sitt, og begynte å hisse seg opp. De ropte: "Korsfest ham! Korsfest ham!" Pilatus var redd for å komme i bråk med jødene, så til slutt gikk han med på at han skulle korsfestes.


Jesus blir korsfestet
Jesus ble ført til et sted som het Golgata, og der ble det satt opp tre kors. I tillegg til Jesus var det to forbrytere også som skulle henrettes denne dagen. Det var mye folk der for å se på henrettelsen (korsfestelsen), og noen hånte ham og sa "andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse". En av røverne som også var korsfestet, spottet også Jesus, men den andre røveren sa til Jesus: "Tenk på meg når du kommer i ditt rike." Da svarte Jesus: Sannelig, jeg sier deg, i dag skal du være med meg i Paradis."
Midt på dagen ble det mørkt som om natten. Det var da Jesus døde.

Etter at Jesus var død, ble han gravlagt i en hule som var hogget ut i bergveggen. Det ble satt vakter ved graven, for de som hadde fått ham drept husket at han hadde snakket om at han skulle dø, og så stå opp igjen. Derfor var de redde for at disiplene hans skulle komme og ta liket, og så si at han var stått opp fra de døde.

 



PÅSKEDAG:

Den tredje dagen etter at Jesus var død, kom noen kvinner til graven for å stelle liket med velluktende oljer. Da fikk de se at steinen som hadde stengt for graven, var veltet vekk. De gikk inn, og så at graven var tom. Plutselig sto det to menn i skinnende klær der, og kvinnene ble redde. Mennene sa til dem: "Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde? Han er ikke her, han er oppstått." Da husket kvinnene at Jesus hadde sagt at han skulle stå opp igjen, og de løp glade avsted for å fortelle dette til disiplene.

På veien til Emmaus

Samme dag var to av vennene til Jesus på vei til en landsby som het Emmaus, i nærheten av Jerusalem. De snakket om alt som hadde skjedd med Jesus, og de sørget over at han var død. Mens de gikk og snakket om dette, kom Jesus selv og gikk sammen med dem. Men de kjente ham ikke igjen, for Gud hindret dem i å se at det var ham. Jesus spurte dem hva det var de gikk og snakket om, og de fortalte hva som hadde skjedd, og hvor trist de syntes det var. De fortalte også at kvinnene hadde sagt at han var stått opp, men det trodde de ikke kunne være sant.

Da de kom fram til Emmaus, ble Jesus med dem inn, og de spiste sammen. Da kjente de ham igjen, og i det samme ble han borte rett foran øynene på dem. De ble veldig glade, og skyndte seg tilbake til Jerusalem for å fortelle dette til disiplene.

Jesus viser seg for disiplene


Mens de var der og fortalte om dette, stod Jesus plutselig der sammen med dem. Disiplene ble redde, for de trodde det var et gjenferd, men da de fikk kjenne på ham, og se sårene fra korsfestelsen, skjønte de at det virkelig var ham, og at han hadde stått opp fra de døde.

Siden var Jesus på jorden i 40 dager, og så ble han tatt opp til Himmelen.



OM PÅSKEN I BIBELEN:

Palmesøndag
(Luk. 19, 28-38)

Inntoget i Jerusalem
Da han hadde sagt dette, drog han videre på sin vei opp mot Jerusalem. Og som han nærmet seg Betfage og Betania, ved den høyden som heter Oljeberget, sendte han to av disiplene av sted og sa: "Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Når dere kommer inn i den skal dere finne en eselfole som står bundet, og som aldri noe menneske har sittet på. Løs den og før den hit! Og om noen spør dere: Hvorfor løser dere den? da skal dere svare: Herren har bruk for den."

De to gikk av sted, og de fant det slik som han hadde sagt. Da de løste folen, spurte de som eide den: "Hvorfor løser dere folen?" "Herren har bruk for den," svarte de. Så leide de folen til Jesus, la kappene sine på den og lot ham sette seg opp. Og der han red fram, bredte folk kappene sine ut på veien. Da han nærmet seg skråningen ned fra Oljeberget, begynte hele disippelflokken i sin glede å prise Gud høylytt for alle de mektige gjerninger de hadde sett. De ropte:

"Velsignet i Herrens navn
være kongen, han som kommer!
Fred i himmelen
og ære i det høyeste!"

 

Skjærtorsdag
(Luk. 22, 1-62)

Sammensvergelse mot Jesus
Det nærmet seg nå de usyrede brøds høytid, som også kalles påske. Overprestene og de skriftlærde søkte etter en utvei til å få ryddet Jesus av veien, for de var redde for folket. Sa for Satan inn i Judas, han som hadde tilnavnet Iskariot og var en av de tolv. Han gikk av sted og snakket med overprestene og offiserene ved tempelvakten om hvordan han kunne utlevere ham til dem. De ble glade og ble enige om å gi man penger. Judas godtok dette, og fra da av søkte han en anledning til å forråde Jesus en gang han ikke hadde mengden omkring seg.

Påskemåltidet forberedes
Så kom den dagen under de usyrede brøds høytid da påskelammet skulle slaktes. Jesus sendte Peter og Johannes av sted og sa: "Gå og gjør i stand for oss, så vi kan holde påskemåltid." De spurte: "Hvor vil du vi skal gjøre det i stand?" Han svarte: "Når dere kommer inn i byen, møter dere en mann som bærer en vannkrukke. Følg etter ham til det huset han går inn i, og si til eieren av huset: Mesteren spør: Hvor er rommet der jeg kan holde påskemåltid med mine disipler? Da skal han vise dere en sal ovenpå, med benker og puter. Der skal dere stelle i stand." De gikk da av sted og fant det slik som han hadde sagt, og de gjorde i stand til påskemåltidet.

Nattverden blir innstiftet
Da tiden var inne, gikk Jesus til bords sammen med apostlene. Og han sa til dem: "Jeg har lengtet inderlig etter å holde dette påskemåltidet med dere før jeg lider. For jeg sier dere: Aldri skal jeg spise det mer før det har fått sin fullendelse i Guds rike." Så tok an en kalk, bad takkebønnen og sa: "Ta dette og del det mellom dere. For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet." Så tok an et brød, takket, brøt det, gav dem og sa: "Dette er mitt legeme, som gis for dere. Gjør dett til minne om meg." Likeså tok han kalken etter måltidet og sa: "Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utøses for dere.

Men se: Han som forråder meg, har hånden på bordet sammen med meg. For Menneskesønnen går bort, slik det er bestemt; men ve det menneske som forråder ham!" Da begynte de å trette om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.

Avskjed til de tolv
Nå ble det en strid mellom dem om hvem som skulle gjelde for å være den største. Da sa han til dem: "Kongene er herrer over sine folk, og de som hersker over dem, kalles velgjørere. Men slik er det ikke blant dere. Den største av dere skal være som den yngste, og lederen skal være som en tjener. For hvem er størst, den som sitter til bords eller den som varter opp? Er det ikke den som sitter til bords? Men jeg er som en tjener blant dere.

Det er dere som har holdt ut sammen med meg i mine prøvelser. Og nå overdrar jeg dere riket, likesom min Far har overdratt det til meg. Derfor skal dere spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner og herske over Israels tolv stammer.

Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete. Men jeg bad for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du igjen vender om, da skal du styrke dine brødre." Peter sa: "Herre, med deg er jeg beredt til å gå både i fengsel og død." Men Jesus svarte: "Jeg sier deg, Peter: Før hanen galer i natt, skal du tre ganger ha nektet at du kjenner meg."

Så sa han til dem: "Den gang jeg sendte dere av sted uten pung eller veske eller sko, manglet dere da noe?" "Nei, ingen ting," svarte de. "Men nå, " sa han, "må den som har pung, ta den med, likedan den som har en veske; og den som ikke har noe sverd, får selge kappen sin og kjøpe seg et. For jeg sier dere at det må oppfylles på meg, det ordet som står skrevet: Han ble regnet blant overtredere. For det som er bestemt om meg, skal nå skje." De sa da: "Herre, se her er to sverd." "Det er nok!" svarte han.

Getsemane
Så gikk han ut og tok veien til Oljeberget, som han pleide, og disiplene fulgte ham. Da han kom dit, sa han til dem: "Be om at dere ikke må komme i fristelse!" Han gikk fra dem, så langt som et steinkast, og falt på kne og bad; "Far, om du vil, så ta dette beger fra meg" Men la din vilje skje, ikke min." Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham. Og han kom i dødsangst og bad enda mer inderlig, så svetten falt som bloddråper til jorden. Da han reiste seg etter bønnen og kom tilbake til disiplene, fant han dem sovende, overveldet av sorg. "Hvordan kan dere sove?" sa han. "Reis dere, og be om at dere ikke må komme i fristelse!"

Jesus blir tatt til fange
Mens han ennå talte, kom det en stor flokk, og foran gikk han som hette Judas, en av de tolv. Han kom bort til Jesus for å kysse ham. Da sa Jesus: "Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?" De som var med Jesus, skjønte hva som ville skje, og spurte: "Herre, skal vi gripe til sverd?" Og en av dem hogg etter øversteprestens tjener, så det høyre øret ble kuttet av. Men Jesus sa: "La være med det!" Og han rørte bed tjenerens øre og leget det. Så sa han til overprestene og offiserene bed tempelvakten og de eldste, de som var kommet for å gripe ham: "Dere har rykket ut med sverd og stokker, som om jeg var en røver. Dag etter dag var jeg sammen med dere på tempelplassen uten at dere la hånd på meg. Men dette er deres time, nå er det mørket som rår."

Peter fornekter Jesus
Da grep de ham og førte ham til øversteprestens hus. Peter fulgte etter, langt bak. Midt inne på gårdsplassen var det tent et bål, og Peter slo seg ned blant dem som satt omkring det. En tjenestepike fikk se ham der han satt i lysskjæret, og hun stirret på ham og sa: "Han der var også med ham." Men Peter nektet og sa: "Kvinne, jeg kjenner ham ikke!" Litt etter var det en annen som la merke til ham og sa: "Du er også en av dem." "Nei, det er jeg ikke," svarte Peter. Men en times tid senere var det enda en som forsikret: "Jo visst var denne mannen også med ham! Han er jo galileer." Men Peter svarte: "Menneske, jeg skjønner ikke hva du snakker om." I det samme, før han ennå hadde talt ut, gol hanen. Da vendte Herren seg og så på Peter, og Peter husket det Herren hadde sagt til ham: "Før hanen galer i natt, skal du fornekte meg treg ganger." Og han gikk ut og gråt bittert.

 

Langfredag
(Luk. 22, 63-71 + 23, 1-56)

Jesus for det høye råd
Mennene som holdt vakt over Jesus, gjorde narr av ham og slo ham; de dekket til ansiktet hans og sa: "Na kan du være profet. Si hvem som slo deg!" Også på mange andre måter hånte de ham.

Da det ble dag, kom folkets eldste sammen til rådsmøte med overprestene og de skriftlærde. Jesus ble ført fram for dem, og de sa: Er du Messias, så se det." Men han svarte: "Selv om jeg sier det, vil dere ikke tro meg, og om jeg spør, vil dere ikke svare. Men fra nå av skal Menneskesønnen sitte ved den mektige Guds høyre hånd." Da spurte de alle: "Du er altså Guds Sønn?" Han svarte: "Dere sier selv at jeg er det." Da sa de: "Hva skal vi nå med vitnesbyrd? Vi har jo selv hørt det av hans egen munn."

Jesus for Pilatus
Dermed brøt hele forsamlingen opp og førte ham til Pilatus. Der begynte de å føre klagemål mot ham. De sa: "Vi har funnet at denne mannen fører vårt folk på avveier: Han sier at vi ikke skal betale skatt til keiseren, og gir seg ut for å være Messias, altså konge." Pilatus spurte ham: "Er du jødenes konge?" "Det er dine ord" Svarte Jesus. Da sa Pilatus til overprestene og til folkemengden: "Jeg finner ingen skyld hos denne mannen." Da tok de sterkere i: "Han oppvigler folket med sin lære over hele Judea, han begynte i Galilea og er kommet helt hit."

Da Pilatus hørte det, spurte han om mannen var galileer, og da han fikk vite at han hørte under Herodes, sendte han Jesus over til ham; for Herodes var også i Jerusalem i de dagene.

For Herodes
Herodes ble svært glad da han fikk se Jesus, for han hadde hørt om ham og lenge ønsket å treffe ham. Nå håpet han å få se Jesus gjøre et tegn. Han stilte ham mange spørsmål, men Jesus svarte ikke et ord. Overprestene og de skriftlærde var der også og kom med sterke anklager mot ham. Herodes viste ham sin forakt og gjorde narr av ham sammen med soldatene sine. Så la han en praktfull kappe om ham og sendte ham tilbake til Pilatus. Den dagen ble Herodes og Pilatus venner; tidligere hadde de ligget i finendskap med hverandre.

Pilatus feller dommen
Pilatus kalte da sammen overprestene, rådsmedlemmene og folket og sa til dem: "Dere har ført denne mannen fram for meg og sagt at han oppvigler folket. Nå har jeg forhørt ham i deres nærvær og kan ikke se at han er skyldig i noe av det dere anklager ham for. Det kan heller ikke Herodes, for han har sendt ham tilbake til oss. Han har altså ikke gjort noe som fortjener dødsstraff. Jeg vil derfor la ham piske, og så sette ham fri." Da ropte de alle som én: "Bort med ham! Gi Barabbas fri!" Barabbas var en mann som satt fengslet for opptøyer i byen og for mord. Pilatus talte da igjen til dem, for han ville gjerne gi Jesus fri. Men de ropte tilbake: "Korsfest! Korsfest ham!" For tredje gang sa han til dem: "Hva ondt har han da gjort? Jeg har ikke funnet ham skyldig i noe som kan straffes med døden. Jeg lar ham piske, og så gir jeg ham fri." Men de presset på og forlangte med høye rop at han skulle korsfestes. Og deres skrik fikk overtaket. Pilatus bestemte da at det skulle bli som de krevde. Han løslot den de bad om, han som var fengslet for opptøyer og mord. Men Jesus overgav han til det som de ville.

Jesus blir korsfestet
Så førte de ham bort. På veien tok de fatt i en mann som kom inn fra landet, Simon fra Kyréne, og tvang ham til å bære korset etter Jesus.


En stor folkemengde fulgte med, blant dem mange kvinner som jamret og gråt over ham. Men Jesus snudde seg mot dem og sa: "Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og deres barn. For det kommer dager da folk skal si: Lykkelige er de barnløse, de kvinner som ikke føder og ikke gir bryst! Da skal de si til fjellene: Fall over oss! og til haugene: Skjul oss! For gjør de slik med det grønne tre, hvordan skal det da gå med det tørre?"

Også to andre, to forbrytere, ble ført bort for å henrettes sammen med ham. Og da de kom til det stedet som heter Hodeskallen, korsfestet de både ham og forbryterne, den ene på høyre side av ham og den andre på venstre. Men Jesus sa: "Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør." Så kastet de lodd om klærne hans og delte dem mellom seg. Folket stod og så på, men rådsherrene hånte ham. "Andre har han frelst," sa de, "la ham nå frelse seg selv, dersom han er Guds Messias, den utvalgte." Også soldatene gjorde narr av ham; de rakte eddikvin opp til ham og sa: "Dersom du er jødenes konge, så frels deg selv!" For det var satt en innskrift over ham: "Dette er jødenes konge."

En av forbryterne som hang der, spottet ham også og sa: "Er ikke dy Messias? Frels da deg selv og oss!" Men den andre bebreidet ham og sa: "Frykter du ikke Gud, enda du har samme dom over deg? For oss er dommen rettferdig, vi får bare igjen for det vi har gjort. Men han har ikke gjort noe galt." Og han sa: "Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!" Jesus svarte: "Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i Paradis."

Jesus dør
Det var allerede den sjette time, og det ble da et mørke over hele landet helt til den niende time, fordi solen var formørket. Forhenget i tempelet revnet i to. Og Jesus ropte med høy røst: "Far, i dine hender overgir jeg min ånd!" Da han hadde sagt det, utåndet han.

Men da offiseren så det som hendte, priste han Gud og utbrøt: "Denne mannen var sannelig rettferdig!" Og alle som hadde samlet seg for å se på, slo seg for brystet da de så det som skjedde, og vendte hjem. Men alle hans venner og kjente stod langt borte og så på. Blant dem var også de kvinnene som hadde fulgt ham fra Galilea.

Jesus blir gravlagt
Det var en rådsherre ved navn Josef, en god og rettskaffen mann, som ikke hadde vært med på det de andre hadde vedtatt og satt i verk. Han var fra Arimatea, en by i Judea, og var en av dem som ventet på at Guds rike skulle komme. Han gikk til Pilatus og bad om å få Jesu legeme. Og han tok det ned, svøpte det i et linklede og la ham i en grav som var hogd ut i bergveggen, og hvor ingen ennå var lagt. Det var helgaften, like før sabbaten begynte.

De kvinnene som var kommet med ham fra Galilea, fulgte etter og så graven, og de så at han ble lagt der. Deretter vendte de tilbake og gjorde i stand velluktende oljer og salver. På sabbaten holdt de seg i ro, som loven krevde.

 

Påskedag
(Luk. 24)

Jesu oppstandelse
Ved daggry den første dag i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand. Sa så de at steinen var veltet bort fra graven, og de gikk inn, men fant ikke Herren Jesu legeme. De visste ikke hva de skulle tro, men med ett stod det to menn hos dem i skinnende klær. Kvinnene ble forferdet og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Men de to sa til dem: "Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde? Han er ikke her, han er oppstått. Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea: Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og den tredje dagen skal han oppstå." Da husket de hans ord. Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre. Det var Maria Magdalena, Johanne og Maria, Jakobs mor, som sammen med de andre kvinnene fortalte dette til apostlene. Men de mente det hele var løst snakk og trodde dem ikke. Peter gikk ut og løp til graven, og da han bøyde seg inn i den, så han ikke annet enn linklærne. Han gikk da tilbake dit han bodde, og undret seg over det som hadde hendt på veien til Emmaus.

Samme dag var to disipler på vei til en landsby som heter Emmaus, seksti stadier fra Jerusalem, og de samtalte om alt det som var skjedd. Mens de nå snakket sammen og drøftet dette, kom Jesus selv og slo følge med dem. Men det var noe som hindret dem i å se, så de ikke kjente ham igjen. Han sa da til dem: "Hva er det dere går og snakker så ivrig om?" De stanset og så bedrøvet opp, og den ene, som hette Kleopas, svarte: "Du må være den eneste tilreisende i Jerusalem som ikke vet hva som er hendt der i disse dager." "Hva da?" spurte han. "Dette med Jesus fra Nasaret," svarte de. "Han var en profet, mektig i ord og gjerning for Gud og hele folket. Men våre overprester og rådsherrer utleverte ham og fikk ham dømt til døden og korsfestet ham. Og vi som hadde håpet at det var han som skulle utfri Israel! Men nå har noen kvinner som hører til hos oss, gjort oss forvirret. De gikk ut til graven tidlig i morges, men de fant ikke hans legeme. De kom tilbake og fortalte at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever. Da gikk noen av våre til graven, og de fant det slik som kvinnene hadde sagt; men ham selv så de ikke.

Da sa han til dem: "Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt! Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?" Deretter begynte han å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene.

De nærmet seg nå den landsbyen de skulle til, og han lot som han ville dra videre. Men de bad ham inntrengende: Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller." Da gikk han med inn og ble hos dem. Og mens han satt til bords med dem, tok han brødet, bad takkebønnen, brøt det og gav dem. Da ble øynene deres åpnet, så de kjente ham igjen; men han ble usynlig for dem. Da sa de til hverandre: "Brant ikke våre hjerter i oss da hen talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?" Og de brøt opp med en gang og vendte tilbake til Jerusalem. De fant der de elleve og vennene deres samlet, og disse sa: "Herren er virkelig oppstått og har vist seg for Simon." Selv fortalte de to om det som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.

Jesus viser seg for disiplene
Mens de talte om dette, stod Jesus midt iblant dem og sa: "Fred være med dere!" De ble forskrekket og redde, for de trodde de så en ånd. Men han sa til dem: "Hvorfor er dere forferdet, og hvorfor lar dere tvilen stige opp i dere?" Se på mine hender og mine føtter; det er meg. Ta på meg og se! En ånd har da ikke kjøtt og ben, som dere ser at jeg har." Dermed viste han dem sine hender og føtter. Men enda kunne de ikke tro for bare glede og undring. Da spurte han: "Har dere noe å spise?" De hav ham et stykke stekt fisk, og han tok det og spiste mens de så på.

Oppdrag og avskjed
Han sa til dem: "Det var dette jeg talte om da jeg ennå var sammen med dere og sa at alt måtte oppfylles som står skrevet om meg i Moseloven, hos profetene og i Salmene." Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skriftene, og sa til dem: "Slik står det skrevet: Kristus skal lide og stå opp fra de døde tredje dag, og i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag; dere skal begynne i Jerusalem. Dere er vitner om dette. Jeg sender over dere det som min Far har lovt. Men dere skal bli i byen til dere blir utrustet med kraft fra det høye."

Så førte han dem ut mot Betania, og han løftet sine hender og velsignet dem. Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp tilhimmelen. De falt på kne og tilbad ham og vendte så tilbake til Jerusalem i stor glede. Siden var de stadig i templet og lovpriste Gud.

Anbefalt hobbybok:

Sy selv

Her kan du imponere med selvlagde gaver. Da jeg var student på 90-tallet drev jeg med litt med patchwork Jeg sydde noen putetrekk og en gryteklut. Det ble med det, siden har symaskinen mer eller mindre få stå i fred. Litt synd egentlig. Det hadde vært ganske praktisk å kunne sy seg noen nye plagg, en toalettveske eller hva man måtte ønske lage.

I denne boka får du tips til nyttige og brukbare ting du kan sy selv. Trinn for trinn-tegninger og gode forklaringer gjør at du garantert vil lykkes, står det. Gled venner og familie med egenproduserte gaver. Ingenting slår den følelsen.

Les mer …

Kopirett © 2017. Hverdagsnett. Alle rettigheter reservert.