• Anne Lise Johannessen

17. mai

Brukervurdering: 0 / 5

Stjerne inaktivStjerne inaktivStjerne inaktivStjerne inaktivStjerne inaktiv
 

17. mai (som er den 137. dagen i året) er nasjonaldagen til Norge. Grunnen til at vi feirer akkurat denne dagen er fordi kong Christian Frederik underskrev landets grunnlov 17. mai 1814. (Den ble vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll dagen før).

Grunnloven ble bevart og sikret Norge en stor grad av indre selvstyre i perioden. 17. mai er en offisiell flaggdag og offentlig høytidsdag i Norge.

Norges 17. mai-feiring bærer stort preg av tradisjoner og blir feiret mer enn i andre land. Overalt i gatene kan du se festpyntede mennesker og veldig mange har på seg flotte bunader.

Barnetoget den 17. mai ble første gang gjennomført i Oslo i 1870. Bjørnstjerne Bjørnson var den som fikk det gjennomført, etter en idè av skolebestyrer P. Quam. Quam hadde allerede i 1869 gjennomført et tog med barna fra sin skole. Det første barnetoget talte omkring 1200 gutter, for jentene fikk ikke være med i toget før flere år etter.

Hvert år går flere tusen skolebarn i 17. mai-tog over hele landet. Togene er av varierende størrelse, fra tog på noen titalls personer i bygdene til flere titalls tusen i det som går gjennom Oslo. I Oslo går toget blant annet forbi Slottet hvor store deler av kongefamilien står og vinker fra slottsbalkongen. I toget viftes det med norske flagg og musikkorps spiller melodier til de tradisjonsrike sangene barna synger.

De sangene som er vanlige å spille er Norges nasjonalsang 'Ja vi elsker', samt 'Norge i rødt, hvitt og blått', 'Tenk at nå er dagen her', 'Her kommer vi unge i flokk', 'Kongesangen' og 'Syttende mai er jeg så glad i'.

Russ og russefeiring er et norsk kulturfenomen som bygger på en dansk tradisjon. Når elevene avslutter videregående skole, kaller de seg russ, og markerer dette med festing og spesielle russeskikker. Feiringen topper seg ofte opp mot 17. mai. Flere steder er det egne russetog eller russetog i kombinasjon med f.eks. borgertog.

 

Nasjonalsangen vår

I 1864 var Bjørnstjerne Bjørnson ferdig med teksten til ”Ja, vi elsker dette landet”. Sangen ble skrevet til feiringen av 50-års jubileet for Grunnloven.

Richard Nordraak har komponert melodien til sangen. Han var Bjørnson's fetter, og laget melodi til flere av diktene til Bjørnson. Likevel er han aller mest kjent for å ha laget melodien til nasjonalsangen vår.

Kilde: wikpedia.org, ung.no


Om flagget vårt


Det er Fredrik Meltzer som har tegnet flagget vårt. Det sies at flagget egentlig er et produkt av en barnetegning. Meltzers sønn tegnet tilfeldigvis noe blått på det hvite da han tegnet det danske flagget.

Det er en kjent sak at fargene rødt, hvitt og blått er kjent som ”Frihetens farger”. Mange frie land brukte disse fargene, og derfor ble de brukt også i vårt flagg. Meltzer tok hensyn til fargene i nabolandenes flagg. Danmark har rødt i flagget, og det fikk vi i Norges flagg. Sverige har blått, så den fargen passet også.

Den eldste formen for et norsk flagg som man kjenner til, er et banner som gjengis på hertuginne Ingebjørgs segl fra 1318. Det er riksvåpenets gull-løve med sølv-øks på rød bunn.

Flagget, slik det er i dag ble først tillatt brukt i 1898, og i 1905 ble dette det offisielle norske flagget.


Flaggregler


Flagget skal heises ved soloppgang og fires ved solnedgang. Dette er hovedregelen. Men soloppgang og solnedgang varierer mye i et langstrakt land som Norge. Der for har vi regler i tillegg.

Fra mars til oktober heises ikke flagget før kl 8.00, og det fires ikke senere enn kl 21.00. Fra november til februar heises det ikke før kl. 9.00. Om vinteren heises ikke flagget før kl 10.00 i de nordligste fylkene våre Nordland, Troms og Finnmark. Det fires senest kl. 15.00. Flagget skal aldri berøre bakken. Et utslitt flagg skal brennes, eller sprettes fra hverandre fargevis.

 

Offisielle flaggdager

Statlige virksomheter er i h.t. Flaggforskriften § 4 pålagt å flagge med statsflagg (splittflagget) på de offisielle flaggdagene. Det er vanlig at også kommunale virksomheter flagger på de offisielle flaggdagene. Privatpersoner kan selv bestemme om de vil flagge på disse dagene.

- 1. januar (Nyttårsdag)
- 21. januar - HKH Prinsesse Ingrid Alexandras fødselsdag
- 6. februar - Samisk Nasjonaldag
- 21. februar - H.M. Kong Haralds V. fødselsdag
- 1. mai - Offentlig høytidsdag
- 8. mai - frigjøringsdagen 1945
- 17. mai - Grunnlovsdagen
- 7. juni - Unionsoppløsningen 1905
- 4. juli - H.M. Dronning Sonjas fødselsdag
- 20. juli - HKH Kronprins Haakons fødselsdag
- 29. juli - Olsok
- 19. august - HKH Kronprinsesse Mette - Marits fødselsdag
- 25. desember (1. Juledag)
- 1. Påskedag (bevegelig)
- 1. Pinsedag (bevegelig)
- Dagen for Stortingsvalg (bevegelig).

I tillegg skal det flagges på dager når regjeringen av ulike årsaker bestemmer det. Utenom de offisielle flaggdagene er det vanlig å flagge på FN-dagen 24. oktober.

I Norge kan privatpersoner flagge når de vil. Vanlige flagg dager foruten konfirmasjoner er bursdager.

Prinsesse Märtha Louises fødselsdag, 22. september, er etter samråd med Det kgl. Slott, opphevet som påbudt offisiell flaggdag.

Kilde: Flaggforskriften

 

Hva er en 17. mai-medalje?
En 17. mai-medalje er enhver medalje som er utgitt til feiringen av 17. mai eller til minne om den. Noen medaljer ble laget som adgangstegn eller togmerker, men de langt fleste er laget som dekorasjoner man kunne bære på dagen.

Anbefalte krimbøker:

Kvinnen i vinduet

Her er enda en nylig utgitt psykologisk krim, og den skuffer ikke.

Anna Fox har ikke forlatt huset sitt på lang tid. I ti måneder har hun gått fra rom til rom i det gamle huset i New York, fortapt i minner, for redd til å gå ut. Annas eneste forbindelse med omverdenen er gjennom vinduet. Der sitter hun dag etter dag og følger med på naboene.

Les mer …

Kopirett © 2017. Hverdagsnett. Alle rettigheter reservert.