• Lise Soleng

På tide å finne fram jula

Brukervurdering: 0 / 5

Stjerne inaktivStjerne inaktivStjerne inaktivStjerne inaktivStjerne inaktiv
 

Etter å ha klatret på loftet, å nesten knekt nakken i taksperrene, fant jeg julepynten. Esken fra i fjor, unnskyld eskene fra i fjor. De lå der de alltid ligger - feil plassert! Så jeg tilbrakte mange lange minutter på å lokalisere meg frem blant alle de tingene man aldri får kastet. Men jeg fant dem jo til slutt. Like stolt som en hobbyfisker, hoverer jeg og med min fangst.

Mitt julehjerte gleder seg, som det heter i sangen. Frem med gardinene. Merkelig, vasket jeg dem ikke i fjor slik at de skulle være rene å klar til å henge opp? Det var planen, det husker jeg meget godt. Dukene det samme, si meg er det ingen som tar ansvar her! Synes å huske at jeg sa at det skulle vaskes. Stearinflekker, på den fine duken, yndlingsduken min var det. Den hadde jeg fått fra farmor, som igjen hadde fått den fra sin farmor. Å, nå er den ødelagt. ”Sa jeg ikke at dere ikke fikk være i nærheten av duken??” hysterisk stemmebruk skjærer gjennom juleforberedelsene. Rasende durer jeg rundt i stuen, helt til jeg kommer på at duken kjøpte jeg jo på Rema i fjor. Det var en annen duk som var dyrebar, og den er pakket ned, å når jeg tenker etter var den ikke så fin heller….Men det sier jeg ikke til noen….

Over til pynten da. Den er i alle fall her, og ikke trenger den å vaskes heller. Så jeg kommer raskt inn i julestemning igjen. Traller falskt for meg selv… ”Noen har stjålet pynten min!!!” ”Det mangler masse her, nissene jeg kjøpte i fjor er borte.” ”Sa jeg ikke at du skulle pakke alt i lag?” ”Åhhh sånn er det hvert år!” Merkelig så fort stemningen snur…. Men jeg sa jo i fjor at all pynt skulle ligge i lag, det er viktig! Behøver jeg å si at pynten kom til rette, de var i den andre esken…

Men nå traller jeg glad, mens jeg putter nelliker i appelsinene, og henger kuler i vinduet. Så skal jeg lage julevindu, frem med snespray, rød tape og sjablonger… ”Hvem har tatt tapen og sjablongene mine” ”Aldri er noe på plass her”

 

God førjulstid….

Anbefalte krimbøker:

La meg være

Anna opplever at faren tar selvmord ved å hoppe utenfor et stup. Anna og moren tar dette tungt, men bare noen måneder senere velger også moren å avslutte sitt liv på nøyaktig samme sted og måte som faren. Anna, som er enebarn blir velstående da hun arver eiendommer og livsforsikringer fra begge foreldrene. Anna møter terapeuten Mark, og sammen får de datteren Ella.

Anna synes det er vanskelig å forholde seg til foreldrenes død. En dag får hun et kort som får henne til å mistenke at foreldrene ikke tok selvmord, men ble myrdet. Hun er fast bestemt på å finne ut hva som skjedde. Men ved å grave i fortiden setter hun i gang noe som ikke kan stoppes. Anna kommer snart til å oppdage at det noen ganger kan være tryggere å la fortiden få være i fred.

Les mer …

Kopirett © 2017. Hverdagsnett. Alle rettigheter reservert.