Ikke gi slipp

Harlan Coben har hatt eventyrlig suksess som forfatter, men fortsatt gnager uroen ham: Vil han klare å skrive en historie som er like god som den forrige?

Jeg bekymrer meg hver eneste gang. Når jeg er ferdig med en bok, hører jeg en stemme inne i meg si ”Vel, det var det. Nå kan du like godt legge opp, for det der klarer du aldri en gang til.” Erfaring har lært meg at den lille stemmen tar feil. Men jeg hører den fortsatt, og selv om jeg vet at den tar helt feil, gjør den meg sprø.

Hemmeligheter og familiebånd er temaer i flere av Harlan Cobens bøker. Hvorfor?

For å si det helt enkelt, det er kjempespennende temaer. Jeg er fascinert av familiebånd som kan kvele eller trøste. Jeg elsker fryktelig uflaks og umulig redning. Dette er rett og slett mitt domene. Det slutter aldri å forundre meg hvor sterkt lesere identifiserer seg med historier og hendelser som har med familie og foreldre å gjøre. Men ved nærmere ettertanke er det vel ikke så merkelig. Det er jo det viktigste i livet for de fleste av oss.

På spørsmål om hvem som var hans første litterære inspirator, er Coben ikke i tvil. Det var moren min. Vi gikk ofte sammen til den gamle Barnes & Noble-bokhandelen på Manhattan, og der kunne vi være hele dagen. På den tiden hadde vi ikke mye penger, og vi handlet så å si aldri leker, men vi fikk alltid de bøkene vi hadde lyst på. Jeg har alltid vært nærmest altetende når det gjelder bøker, og har fortsatt stor glede av å lese.

Han blir litt mer tvilende når vi spør om hva han gjør i fritiden.

Fritid – hva er det? Enten skriver jeg eller så leser jeg, eller så er jeg sammen med de fire barna mine som er fra ni år og nedover. Alle som selv har barn, skjønner nok at jeg ikke har fritidsproblemer.