I mitt lune hi

Bjørn skal leie ut sokkelleiligheten i huset sitt. Allerede på visning liker han Anne Marie og datteren. Anne Marie er alenemor, og han liker henne på alle måter. Det er henne han vil leie ut til.

Fra første dag stiller han opp, hjelper med å bære, kjøre ærender, er barnevakt og alt annet hun ønsker hjelp til. Snart bidrar han også økonomisk.

Bjørn kjøper dyre gaver til både Anne Marie og datteren. Han betaler regninger for henne, sponser dyre ferieturer, og allerede etter den første måneden frafaller han husleien. 

Bjørn er skikkelig betatt. Anne Marie, som er mye yngre, deler ikke hans følelser, men hun lar ham få hjelpe. Det å utnytte hans dumsnillhet gir henne mange fordeler.

Femten år senere oppdager hun en løs ledning på badet. Den leder til et kamera. Bjørn overvåker henne. Det avsløres flere kameraer, både på soverommet og i resten av leiligheten.

Anne Marie vakler i følelsene. Han har jo vært så snill, men han har spionert på alt hun har gjort. Hun lander på at dette ikke er greit. Han anmeldes, og saken havner i retten.

 
Uhyggelig situasjon – inspirert av virkeligheten

Vi har selv leid mange boliger, og nå er vi selv utleiere. Dette gjør det hele ekstra uhyggelig. Det er ikke vanskelig å forestille seg hvor sårbar man vil føle seg i en slik situasjon, både på godt og vondt. For hvordan ville du reagert om du fikk vite at alt du har sagt og foretatt deg når du tilsynelatende er alene, har blitt overvåket? 

Forfatteren skriver bra, og i to synsvinkler – Anne Marie og Bjørns. Hun klarer å gjøre historien levende og billedlig. Det føles nesten som om vi er en ekstra observatør.

Anne Marie, i historien, virker svært naiv, som lar seg kjøpe med gaver til stor verdi. Eller utnytter hun ham bevisst? Jeg lander på det siste.

Boka er ikke direkte en krimbok, men historien gjorde at jeg vurderte at den like gjerne kunne vært plassert innenfor krimsjangeren.

Forfatteren er åpen om at hun har latt seg inspirere av en virkelig sak, en sak som ligger åpent ute på nett.

For dette har forfatteren mottatt masse kritikk. At det er uetisk å bruke andres traumer. Men forfatteren kjenner ikke alle de faktiske detaljene. Saken er kun brukt som inspirasjon. Det gjør alle forfattere, lar seg inspirere av det som skjer rundt én i samfunnet. Historien ellers er spunnet av forfatterens egen fantasi. Det ser man fort når man leser boka. Forfatteren kan umulig kjenne til alle detaljer som beskrives og hovedpersonenes tanker og hverdagsliv, det vil man ikke kunne lese i et rettsdokument. 

Selv om deler av dommen er gjengitt, er det ingenting i selve boka som identifiserer de virkelige personene. Saken er dessuten omtalt bredt og kjent for mange. Både Aftenposten, Dagbladet, Nettavisen, Tv2 og Vårt Oslo er noen av dem som har skrevet om den. I en av artiklene har datteren stått fram med virkelig navn. Jeg tenker derfor det er helt greit at forfatteren har hentet inspirasjon til historien.

Dette er derfor en bok jeg anbefaler, både som en uhyggelig spenningshistorie, men også som et obs i vår digitale hverdag. 

 

Terningkast: 5-

 

Info:

Forfatter: Helene Uri
Forlag: Gyldendal
Utgivelsesår i Norge: 2026
Antall sider: 275
Format: Pocket

 

Forlaget skriver:

En enslig middelaldrende mann bestemmer seg for å leie ut sokkelleiligheten i huset sitt. En ung alenemor flytter inn med datteren. De tre utgjør snart et slags familiefellesskap: Han hjelper dem med stort og smått, hun bringer liv inn i tilværelsen hans. De går turer i skogen og feirer jul sammen, han passer datteren hennes.

Femten år senere sitter de i retten. Han på tiltalebenken, hun med den grusomme innsikten om at tryggheten var en illusjon. Hvordan kom de hit?

I mitt lune hi er en elegant, forførende og urovekkende skildring av to mennesker som tar seg til rette i hverandres liv. Det handler om selvbedrag og overskridelse, i en historie med utgangspunkt i virkelige hendelser.

Om forfatteren:

 

---

Om meg:

Denne bokanmeldelsen er basert på min personlige mening. Jeg leser ikke bøker for å fremme forfattere eller forlag. Jeg leser kun bøker jeg selv ønsker å lese. Jeg tjener ikke penger på nettsiden, og er ikke på noen måte knyttet til forlag eller forfatter. Mine bokanmeldelser publiseres hovedsakelig her på nettsiden min, og noen ganger i Hverdagsnettmagasinet.

Jeg er utdannet innenfor økonomi og revisjon, og har jobbet nesten 24 år i Skatteetaten. Nå er jeg frilansjournalist, og redaktør, i tillegg til at jeg skriver på et hemmelig prosjekt. Jeg har ingen litteraturutdannelse, men har flere år med erfaring fra bokformidling. I tillegg har jeg lang erfaring i å drive nettsted – Hverdagsnett har eksistert siden starten av 2000-tallet.

FØLG MEG VELDIG GJERNE PÅ INSTAGRAM: https://www.instagram.com/hverdagsnett/

---

 

Hvordan bestemmer jeg terningkastene?

6 – Perfekt historie som har ALT jeg ser etter i en bok. Den Må være godt skrevet. Historien må være interessant og spennende, og den må ikke være for forutsigbar. En bok du kan glede deg ekstra til.
5 – Historie med "litt ekstra". Den "sitter igjen" lenge, og har god leseflyt eller et bra spenningsnivå, så det ikke blir kjedelig (Jeg er tross alt en krimelsker). Handlingen må ikke være for opplagt. Står det mellom mange bøker, så er dette en jeg absolutt anbefaler å plukke først.
4 – En normalt bra bok som er verdt å lese, men mangler noe for å nå lenger opp. Kanskje den er for forutsigbar, ligner andre, lite troverdig, eller at den ikke helt treffer meg. Normalkarakter for de fleste bøker.
3 – En bok hvor historien ikke helt fenger, er for "lett", kanskje fremdriften går for tregt – eller den har andre ting som trekker ned. Kan likevel være ok å lese.
2 – Velg en annen bok. Sannsynligvis kjedelig, dårlig språk, lite troverdighet og/eller altfor forutsigbar.
1 – Styr unna! Bruk tiden din på en annen bok.

Alle karakterene kan også få en ekstra pluss eller minus. Når jeg leser, prøver jeg så godt jeg kan å plukke ut bøker som fortjener terningkast 4 eller bedre. Livet er for kort til å lese dårlige bøker ;)

Og for ordens skyld: Jeg står for meningene mine. De er ikke til salgs ;)

---

 
Hva betyr det at en bok er mottatt som leseeksemplar/forhåndseksemplar?

Det er bøker som forlag eller forfatter sender ut for eventuell anmeldelse, mange ganger uoppfordret, og noen ganger før de er tilgjengelig i butikken. Leseeeksemplarer kan likestilles med bøker man får i gave, låner på bibliotek eller kjøper selv. Man står alltid helt fritt til selv bestemme om man faktisk VIL lese boka, NÅR man leser den, om man faktisk VIL anmelde den og HVA man vil skrive. Det er reglene i Markedsføringsloven som bestemmer at dette SKAL merkes som leseeksempler.

En anmeldelse SKAL være nøytral, og uten bindinger til forlag og forfatter. Mine anmeldelser gjenspeiler min ærlige og subjektive mening, og er skrevet i mitt personlige oppsett – selv om det å gi riktig terningkast noen ganger kan være en utfordring.

Alle leseeksemplarer blir stemplet – slik at de ikke har noen økonomisk verdi, og ikke kan videreselges. Arbeidet med å formidle bøker gjør jeg av idealistiske grunner, fordi jeg ønsker å INSPIRERE til at gode bøker skal nå ut til flere lesere.

Dette er viktige punkter for meg for å kunne anbefale en bok.